276 462
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno [[1574]]. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i [[Portugal|portugisisk]] tjeneste i Brasil}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{Thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno [[1574]]. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i [[Portugal|portugisisk]] tjeneste i Brasil}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], der det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt | <onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], der det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt det føderale distriktet med hovedstaden Brasília. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er blant verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Salvador, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som [[Joinville]] i sør og Recife, Natal og Fortaleza i nordøst. | ||
Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). | Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). Portugiserne brukte treet til å framstille rødt fargestoff, og en variant av dette var kjent i [[Norge]] som [[fernambuk]] etter delstaten Pernambuco.</onlyinclude> | ||
== Historisk oversikt == | == Historisk oversikt == | ||
Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte [[slavehandel|å transportere slaver]] fra det vestlige Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763. | Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte [[slavehandel|å transportere slaver]] fra det vestlige og sentrale Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763. | ||
Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk. | Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Sosiale forhold == | == Sosiale forhold == | ||
Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene ''branco'' (hvit), ''pardo'' (blandet hvit og svart), ''preto'' eller ''negro'' (svart),<ref>Merk at det er | Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene ''branco'' (hvit), ''pardo'' (blandet hvit og svart), ''preto'' eller ''negro'' (svart),<ref>Merk at det er uenighet blant afrikansk-brasilianere hvilket av disse begrepene som er å foretrekke.</ref> ''amarelo'' (asiatisk, bokstavelig talt «gul») og ''indígena'' (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Hvite brasilianere har hovedsakelig portugisisk, italiensk og spansk herkomst, men også bl.a. tysk, syrisk-libanesisk, armensk, polsk og ukrainsk. De fleste brasilianere snakker [[portugisisk]], som er landets eneste offisielle språk, ellers brukes diverse innfødte språk, [[spansk]] (særlig i grensetraktene) og innvandrerspråk som japansk, [[italiensk]] og [[tysk]]. [[Yoruba]] er til en viss grad i bruk som liturgisk språk, men neppe i bruk lenger som morsmål. | ||
Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i | Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i stor grad etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var tjueen av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal. | ||
== Bilaterale relasjoner == | == Bilaterale relasjoner == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Brasil var tidlig ute med å anerkjenne [[Norge]] som uavhengig stat i [[1905]], og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i [[Norden]], og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter [[USA]] og [[EU]]: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid. | Brasil var tidlig ute med å anerkjenne [[Norge]] som uavhengig stat i [[1905]], og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i [[Norden]], og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter [[USA]] og [[EU]]: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid. | ||
Brasils ambassade i Norge ligger i [[Sigurd Syrs gate (Oslo)|Sigurd Syrs gate]] 2 i [[Oslo]], mens ambassadens residens er i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80 D. | |||
=== Handel === | |||
Norge har lenge importert [[kaffe]] fra Brasil, og eksportert [[klippfisk]] tilbake. Bacalao (''bacalhau'') er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig [[katolsk]]e landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.<ref>[http://www.nrk.no/verden/rekordar-for-klippfisk-i-brasil-1.7442286 Brasilianerne elsker klippfisk], artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.</ref> ''Bacalhau'' er også det portugisiske ordet for [[torsk]], men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: «a cabeça do bacalhau» (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett. | Norge har lenge importert [[kaffe]] fra Brasil, og eksportert [[klippfisk]] tilbake. Bacalao (''bacalhau'') er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig [[katolsk]]e landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.<ref>[http://www.nrk.no/verden/rekordar-for-klippfisk-i-brasil-1.7442286 Brasilianerne elsker klippfisk], artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.</ref> ''Bacalhau'' er også det portugisiske ordet for [[torsk]], men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: «a cabeça do bacalhau» (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett. | ||
Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien [[Friele]] i [[Bergen]] og familien [[Lorentzen]] fra [[Holmestrand]]. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av [[kraftfôr]] her til lands. En rekke norske selskaper har hatt avdeling i Brasil, deriblant [[DNB]], [[Norsk Hydro]], [[Kongsberg Automotive]] og [[Statoil]]. | Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien [[Friele]] i [[Bergen]] og familien [[Lorentzen]] fra [[Holmestrand]]. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av [[kraftfôr]] her til lands. En rekke norske selskaper har hatt avdeling i Brasil, deriblant [[DNB]], [[Norsk Hydro]], [[Kongsberg Automotive]] og [[Statoil]]. | ||
[[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] (BNCC) i Oslo, grunnlagt i [[2002]], og [[Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce]] (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i [[1995]], er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.<ref name="BNCC History"/> | [[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] (BNCC) i Oslo, grunnlagt i [[2002]], og [[Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce]] (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i [[1995]], er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.<ref name="BNCC History"/> | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
=== Nordmenn i Nordeste === | === Nordmenn i Nordeste === | ||
{{thumb|Kart over Sergipe Brasil.jpg|Kart over det daværende ''capitania'' og den nåværende delstaten Sergipe, som var okkupert av nederlenderne i mye av 1630- og 1640-åra. Den norske soldaten og kunstneren [[Jacob Nordmand]] var med på å erobre byen.}} | {{thumb|Kart over Sergipe Brasil.jpg|Kart over det daværende ''capitania'' og den nåværende delstaten Sergipe, som var okkupert av nederlenderne i mye av 1630- og 1640-åra. Den norske soldaten og kunstneren [[Jacob Jenssøn Nordmand|Jacob Nordmand]] var med på å erobre byen.}} | ||
{{Thumb|Bare Cafe & Pub Natal RN Brasil.png|Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg|2007}} | {{Thumb|Bare Cafe & Pub Natal RN Brasil.png|Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg|2007}} | ||
| Linje 53: | Linje 54: | ||
Nordeste er den delen av Brasil som tidligst ble kolonisert av portugiserne, og de brukte landsdelen hovedsakelig til sukkerrørdyrking med afrikanske slaver som arbeidskraft. Minst én nordmann var i portugisisk tjeneste her allerede på slutten av 1500-tallet, nemlig [[Jens Munk]] (1578-1628), som senere ble en kjent sjøkaptein og polarfarer. Etter et år i [[Porto]] i [[Portugal]] dro han til [[Salvador da Bahia]] i 1592, der han tilbrakte seks år i tjeneste hos handelsmannen Miguel Dias.<ref>Ellefsen 2019, side 57-77.</ref> | Nordeste er den delen av Brasil som tidligst ble kolonisert av portugiserne, og de brukte landsdelen hovedsakelig til sukkerrørdyrking med afrikanske slaver som arbeidskraft. Minst én nordmann var i portugisisk tjeneste her allerede på slutten av 1500-tallet, nemlig [[Jens Munk]] (1578-1628), som senere ble en kjent sjøkaptein og polarfarer. Etter et år i [[Porto]] i [[Portugal]] dro han til [[Salvador da Bahia]] i 1592, der han tilbrakte seks år i tjeneste hos handelsmannen Miguel Dias.<ref>Ellefsen 2019, side 57-77.</ref> | ||
Fra 1621 var Portugal og [[Spania]] i krig med [[Nederland]], og fra 1630 okkuperte nederlenderne større deler av Nordeste, med [[Recife]] som hovedstad. Motivasjonen var å ta kontroll over en del av portugisernes sukkerproduksjon. På denne tida var [[utvandring til Nederland|utvandringa fra Norge til Nederland]] i gang, og noen av utvandrerne tok også tjeneste i det nederlandske Vestindiakompaniet. Det er uvisst hvor mange av disse som kom til nederlandsk Brasil, men én som tilbrakte minst fem år her var [[Jacob Nordmand]] (ca. 1614-1695). Han ble siden kongelig rustmester og kunstdreier i København, og skrev en sjølbiografi i 1670 der han blant annet skildret noen av opplevelsene sine i Brasil.<ref>Åshild Paulsen: «[https://nbl.snl.no/Jacob_Nordmand Jacob Nordmand]» i [[Norsk biografisk leksikon]].</ref> | Fra 1621 var Portugal og [[Spania]] i krig med [[Nederland]], og fra 1630 okkuperte nederlenderne større deler av Nordeste, med [[Recife]] som hovedstad. Motivasjonen var å ta kontroll over en del av portugisernes sukkerproduksjon. På denne tida var [[utvandring til Nederland|utvandringa fra Norge til Nederland]] i gang, og noen av utvandrerne tok også tjeneste i det nederlandske Vestindiakompaniet. Det er uvisst hvor mange av disse som kom til nederlandsk Brasil, men én som tilbrakte minst fem år her var [[Jacob Jenssøn Nordmand]] (ca. 1614-1695). Han ble siden kongelig rustmester og kunstdreier i København, og skrev en sjølbiografi i 1670 der han blant annet skildret noen av opplevelsene sine i Brasil.<ref>Åshild Paulsen: «[https://nbl.snl.no/Jacob_Nordmand Jacob Nordmand]» i [[Norsk biografisk leksikon]].</ref> | ||
==== Nyere tid ==== | ==== Nyere tid ==== | ||
I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste forholdsvis kort reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit. Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal besto av en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn, og en variabel masse korttidsboende og turister som kom og dro. Noen nordmenn fant også veien til byene Fortaleza og Recife. | |||
I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste | |||
=== Nordmenn i Sudeste === | === Nordmenn i Sudeste === | ||
| Linje 68: | Linje 65: | ||
Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Espírito Santo. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro. | Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Espírito Santo. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro. | ||
På 1900-tallet var denne landsdelen tyngdepunktet for norske innvandrere i Brasil: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet, og over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.<ref>Figueiredo, side 65-66.</ref> Særlig i Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning. Nevnes her kan særlig den brasilianske slekten [[Lorentzen (slekt fra Sjælland)|Lorentzen]], som er etterkommere av [[Olav V]]. | |||
En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør [[Peter Andreas Brandt]] i ''[[Finmarkens Amtstidende]]''. Han utvandret i [[1834]] til Lagoa Santa i Minas Gerais, og hjalp der den danske zoologen [[Peter Wilhelm Lund]] i hans arbeid. | En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør [[Peter Andreas Brandt]] i ''[[Finmarkens Amtstidende]]''. Han utvandret i [[1834]] til Lagoa Santa i Minas Gerais, og hjalp der den danske zoologen [[Peter Wilhelm Lund]] i hans arbeid. | ||
[[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] (1871–1943) var fra 1919 til 1929 norsk generalkonsul i Rio de Janeiro og sendemann til Brasil. | |||
=== Nordmenn i Sul === | === Nordmenn i Sul === | ||
{{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra [[Joinville]] i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}} | {{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra [[Joinville]] i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}} | ||
Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere. | Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere. | ||
Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 | Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 norske menn som ønsket å bli gullgravere, de fleste av dem trøndere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Nordmennene var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste hjem eller videre bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref> | ||
På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». | På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». | ||
=== Nordmenn i Centro-Oeste === | |||
Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, der hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília. | |||
=== Nordmenn i Norte === | === Nordmenn i Norte === | ||
| Linje 92: | Linje 92: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small> | <small><references /></small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] [[2012]]. | * [[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] [[2012]]. «[http://www.brazilchamber.no/history.html History]». Hentet den 12.11.2017. | ||
* Ellefsen, Irene A.: ''Jens Munk : jakten på Nordvestpassasjen''. Utg. Humanist forlag. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020052548028}}. | * Ellefsen, Irene A.: ''Jens Munk : jakten på Nordvestpassasjen''. Utg. Humanist forlag. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020052548028}}. | ||
* [[Clarisse Carvalho Figueiredo|Figueiredo, Clarisse Carvalho]] [[2012]]. ''Invisible Migrants: Norwegians in Brazil, 1820-1940'' (masteroppgave i latinamerikanske studier). | * [[Clarisse Carvalho Figueiredo|Figueiredo, Clarisse Carvalho]] [[2012]]. ''Invisible Migrants: Norwegians in Brazil, 1820-1940'' (masteroppgave i latinamerikanske studier). {{duo|NBN:no-32136}}. | ||
* [[Kjartan Fløgstad|Fløgstad, Kjartan]] [[1999]]. ''Eld og vatn'' : ''nordmenn i Sør-Amerika'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{ | * [[Kjartan Fløgstad|Fløgstad, Kjartan]] [[1999]]. ''Eld og vatn'' : ''nordmenn i Sør-Amerika'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}. | ||
* [[Cindy Horst|Horst, Cindy]], [[Jørgen Carling]] & [[Rojan Ezzati]] [[2010]]. ''Immigration to Norway from Bangladesh, Brazil, Egypt, India, Morocco and Ukraine'' [[Oslo]]: [[PRIO]]. http://file.prio.no/Publication_files/Prio/Immigration%20to%20Norway,%20PRIO%20Policy%20Brief%202010.pdf | * [[Cindy Horst|Horst, Cindy]], [[Jørgen Carling]] & [[Rojan Ezzati]] [[2010]]. ''Immigration to Norway from Bangladesh, Brazil, Egypt, India, Morocco and Ukraine'' [[Oslo]]: [[PRIO]]. [http://file.prio.no/Publication_files/Prio/Immigration%20to%20Norway,%20PRIO%20Policy%20Brief%202010.pdf Digital utgave]. | ||
* [[Joar Hoel Larsen|Larsen, Joar Hoel]] [[1998]]. | * [[Joar Hoel Larsen|Larsen, Joar Hoel]] [[1998]]. «[http://www.dagbladet.no/kultur/1998/06/23/115895.html Et norsk strandhugg i Brasil]». ''[[Dagbladet]]'', [[23. juni]]. Hentet 14. januar 2015. | ||
* {{WP-lenke|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca|pt}} [Oversettelse: «Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca». Inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli i Joinville.] | * {{WP-lenke|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca|pt}} [Oversettelse: «Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca». Inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli i Joinville.] | ||
* [[Statistisk Sentralbyrå]] [[2014]]. «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2014». Senest endret [[26. august]]. http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 | * [[Statistisk Sentralbyrå]] [[2014]]. «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2014». Senest endret [[26. august]]. [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 Digital utgave]. | ||
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2017]]. | * ''[[Store norske leksikon]]'' [[2017]]. «[https://snl.no/Brasil Brasil]». Senest endret [[23. juni]]. | ||
[[Kategori:Brasil]] | [[Kategori:Brasil| ]] | ||
{{bm}} | |||