Bredo Morstøl (1900–1989): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(-)
(satt inn bilde)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''', født 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]], var en kjent hagearkitekt og parksjef<ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Støp hagebruksskole]] i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.  
<onlyinclude>{{thumb|Bredo Morstøl landbrukskandidat.JPG|Bredo Morstøl på 1930-tallet.|Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936.}}'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''', født 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]], var en kjent hagearkitekt og parksjef<ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Støp hagebruksskole]] i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.</onlyinclude>


I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.  
I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.  
Linje 28: Linje 28:
<references />
<references />
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:USA]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 15:09

Bredo Morstøl på 1930-tallet.
Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936.

Bredo Morstøl, født 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune, var en kjent hagearkitekt og parksjef[1] i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Støp hagebruksskole i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok[2] i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier[3]. På den tiden bodde han en periode i Hegdehaugsveien 18 i Oslo sentrum. Firmaet Brødrene Grobstok påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.

I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra Lunner i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.

Frozen Dead Guy

Da Bredo Morstøl døde i 1989 fikk barnebarnet Trygve Bauge sendt liket til Los Angeles hvor kroppen ble nedfrosset i håp om at vitenskapen en dag skal kunne vekke bestefaren til live[4]. Liket ble deretter sendt til Bauges eiendom i Nederland, Colorado hvor kroppen oppbevares i nedfrosset tilstand i Bauges uthus. Til å begynne med var ikke de lokale myndighetene i byen videre begeistret og nedla forbud mot å oppbevare døde personer på private eiendommer. Dette hadde liten effekt siden loven ikke hadde tilbakevirkende kraft. I årene siden har lokalbefolkningen moret seg over at det befinner seg en nedfrosset bestefar i byen deres og dermed kom den årlige festivalen Frozen Dead Guy Days i gang[5].

Kjelder og eksterne lenker

  1. ↑ Jar tennisklubb. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Bruun, Magne: 75 år for landskap og utemiljø. Utg. NLA. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Radioens Rolls-Royce. Utg. Radiodokumentarredaksjonen i NRK. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Opheim, Arild: Topp 10. Utg. Gyldendal. no#. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bredo_Morstøl_(1900–1989)&oldid=1826110»