Bredo Morstøl (1900–1989): Forskjell mellom sideversjoner

-
(staup levanger)
(-)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Bredo Morstøl landbrukskandidat.JPG|Bredo Morstøl på 1930-tallet.|Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936.}}'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''', født 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]], var en kjent hagearkitekt og parksjef<ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Staup garnerskole|Støp hagebruksskole]] i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Bredo Morstøl landbrukskandidat.JPG|Bredo Morstøl på 1930-tallet.|Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936.}}'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''', født 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]], var en kjent hagearkitekt og parksjef<ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Staup gartnerskole]] i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.</onlyinclude>


I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.  
I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.