Bredo Morstøl (1900–1989): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
(-)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''', født 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]], var en kjent hagearkitekt og parksjef<ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Støp hagebruksskole]] i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.  
<onlyinclude>{{thumb|Bredo Morstøl landbrukskandidat.JPG|Bredo Morstøl på 1930-tallet.|Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936.}}'''[[Bredo Morstøl (1900–1989)|Bredo Morstøl]]''' (født 28. februar 1900 i [[Hen (Rauma)|Hen]] i [[Rauma kommune]], død 1989 i [[Bærum kommune]]) var en kjent hagearkitekt og parksjef<noinclude><ref>''Jar tennisklubb''. Utg. Jar Tennisklubb. xx#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120808160}}.</ref></noinclude> i Bærum. Han hadde bakgrunn fra [[Staup gartnerskole]] i [[Levanger kommune|Levanger]] i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i [[Askim kommune|Askim]] 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved [[Volda gymnas]] i 1923 og eksamen ved [[NMBU|Landbrukshøgskolen i Ås]], hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok<noinclude><ref>Bruun, Magne: ''75 år for landskap og utemiljø''. Utg. NLA. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022638010}}.</ref></noinclude> i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier<noinclude><ref>''Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater''. Utg. Norske hagebruksfunkjonærers forening. no. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010906158}}.</ref><noinclude>. På den tiden bodde han en periode i [[Hegdehaugsveien 18 (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 18 i Oslo sentrum. Firmaet [[Brødrene Grobstok]] påtok seg store oppgaver som prosjektering av hage-, park- og kirkegårdsanlegg i tillegg til idrettsbaner og anlegg for tennis og fotball. Morstøl mottok Bærumsutstillingens ærespris for dette arbeidet i 1930.</onlyinclude>
 
[[Fil:Haslum kirkegård Bærum 2012.jpg|miniatyr|En av oppgavene som parksjef i Bærum kommune var å anlegge Haslum kirkegård. Kona Anna er begravet på kirkegården, men Bredo Morstøl selv ligger på is i Rocky Mountains. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012.]]
I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Hovelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker Ole J. Morstøl og Ragnhild Grøndal.  
I 1928 giftet Bredo Morstøl seg med Anna Håvelsrud fra [[Lunner kommune|Lunner]] i 1928 og paret slo seg ned i Bærum med datteren Aud Reidun Morstøl, f. 1930. Bredo Morstøl ble ansatt som småbrukslærer, seinere kommunegartner og parksjef i Bærum. Morstøls foreldre var gardbruker og skomaker Ole Jonsen Morstøl og Ragnhild Børresdatter Grøndal fra [[Grytten kommune|Grytten]].  


== Frozen Dead Guy ==
== Frozen Dead Guy ==
Da Bredo Morstøl døde i 1989 fikk barnebarnet Trygve Bauge sendt liket til Los Angeles hvor kroppen ble nedfrosset i håp om at vitenskapen en dag skal kunne vekke bestefaren til live<ref>''Radioens Rolls-Royce''. Utg. Radiodokumentarredaksjonen i NRK. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012205050}}.</ref>. Liket ble deretter sendt til Bauges eiendom i Nederland, Colorado hvor kroppen oppbevares i nedfrosset tilstand i Bauges uthus. Til å begynne med var ikke de lokale myndighetene i byen videre begeistret og nedla forbud mot å oppbevare døde personer på private eiendommer. Dette hadde liten effekt siden loven ikke hadde tilbakevirkende kraft. I årene siden har lokalbefolkningen moret seg over at det befinner seg en nedfrosset bestefar i byen deres og dermed kom festivalen Frozen Dead Guy Days i gang<ref>Opheim, Arild: ''Topp 10''. Utg. Gyldendal. no#. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013021438105}}.</ref>.  
Da Bredo Morstøl døde i 1989, fikk barnebarnet Trygve Bauge sendt liket til Los Angeles hvor kroppen ble nedfrosset i håp om at vitenskapen en dag skal kunne vekke bestefaren til live<ref>''Radioens Rolls-Royce''. Utg. Radiodokumentarredaksjonen i NRK. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012205050}}.</ref>. Liket ble deretter sendt til Bauges eiendom i Nederland, Colorado hvor kroppen oppbevares i nedfrosset tilstand i Bauges uthus. Til å begynne med var ikke de lokale myndighetene i byen videre begeistret og nedla forbud mot å oppbevare døde personer på private eiendommer. Dette hadde liten effekt siden loven ikke hadde tilbakevirkende kraft. I årene siden har lokalbefolkningen moret seg over at det befinner seg en nedfrosset bestefar i byen deres og dermed kom den årlige festivalen Frozen Dead Guy Days i gang<ref>Opheim, Arild: ''Topp 10''. Utg. Gyldendal. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013021438105}}.</ref>.  


== Kjelder og eksterne lenker ==
== Kjelder og eksterne lenker ==


* Morstøl, Bredo: Hagen til hygge og nytte (etterkrigshagen). I: Cappelens boligbok : hytter hus og hager : utvalgte hustyper og planløsninger av norske arkitekter. Utg. Cappelen. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010062906054}}.
* Morstøl, Bredo: Hagen til hygge og nytte (etterkrigshagen). I: Cappelens boligbok : hytter hus og hager : utvalgte hustyper og planløsninger av norske arkitekter. Utg. Cappelen. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010062906054}}.
* Opheim, Arild: ''Topp 10 : sære severdigheter''. Utg. Gyldendal. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013021438105}}.
* ''Stageway presenterer Margot får besøk''. Utg. [Stageway]. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016030248259}}.
* ''Udødelighetens historie''. Utg. Cappelen Damm. no. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020040248016}}.
* ''Her og nå - FRYSING AV LIK''. Utg. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19900524. {{nb.no|NBN:no-nb_dra_1995-02518Y}}.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2005-18092P Morfar on the rocks - en radiomovie om tørris, død og drømmen om å leve på nytt Radiodokumentar.]
* ''Gateavisa''. Utg. Futurum. no. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020062581126_001}}.
* ''Budstikka (Asker og Bærum) 2005.10.07''. 20051007. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_budstikkaforaskerogb_null_null_20051007_107_232_1}}.
*{{hbr1-1|pk00000001326103|Bredo Morstøl}}.
 
== Referanser ==
<references />


{{DEFAULTSORT:Morstøl, Bredo}}
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Hagebruk]]
[[Kategori:Hagebruk]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:USA]]
{{F1}}
{{bm}}