Brevikbanen

«Kalken» her i Eidanger på vei fra Dalen Portland Cementfabrik mot Porsgrunn på banen.

Foto: VeO (2008).

Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som drøy 10 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon. Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg.

Trafikknutepunkt

Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik–Stathelle.

Bygging

Arbeidslag med steintralle i åpningen av Trosvik tunnel.

Foto: Norsk jernbanemuseum (1893–1895).

Selv om det aller meste av traséen gikk gjennom daværende Eidanger kommune, var det daværende Brevik kommune som måtte besørge og betale for tomteervervelse, grustak, stasjonstomter og gjerder for hele strekningen, noe som skulle medføre svært store kostnader for Brevik.

Isdrift var en viktig næring i området hvor jernbanetraséen skulle gå, og ivaretakelse av de mange isdammene i området, også med hensyn til forurensning fra togdriften, ble en viktig oppgave for planleggerne, ikke minst av hensyn til å holde erstatningskostnadene nede.

Anleggsarbeidene kom igang i 1892 med utstikking av traséen i mai og ekspropriasjonsforhandlingene ble gjennomført samme høst og varte fram til våren 1893. Samtidig satte en arbeidsstyrke på rundt 100 mann igang byggearbeidet, og på ettersommeren var denne arbeidsstyrken fordoblet og holdt seg på dette nivået fram til ferdigstillelsen høsten 1895. Arbeidet ble utført på akkord, bortsett fra noen mindre vedlikeholdsarbeider på daglønn.

Som ellers ved større anleggsarbeider i Norge, var mange arbeidere og arbeidsformenn svensker. Noen av dem stiftet familie og slo seg ned i området etter anleggsarbeidet.

Det var noen terrengmessige utfordringer som skjæringer og utfyllinger, i tillegg var det enkelte steder noe vanskelig leiregrunn, men banen ble fullført innenfor det vedtatte budsjettet.

Utgravningene ble foretatt manuelt med hakke og spade. En stor del av massen var våt, seigtflytende leire. Det ble benyttet tippvogner som fulgte arbeidslaget, men for avstander til tipp-plasser på inntil 60 meter ble det benyttet trillebår. Stein ble fraktet bort på steinvogner, ved store steiner og lass ble hest benyttet som drahjelp. Steinen ble benyttet til oppmuring av bruer og underganger.

Totalt ble det gravd ut rundt 65 000 kubikkmeter jordmasse og 1 000 kubikkmeter fjell.

Åpning

Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018).

Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong Oscar II med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

Stasjonsbygningen, tegnet av Paul Due ble vedtaksfredet 26. november 2002. Due tegnet også stasjonsbygningene på Nystrand og Skjelsvik.

Teknisk

Den hadde ved åpningen en sporvidde på med sporvidde på 1 067 mm, men ble omlagt til normalspor på 1 435 mm 16. juni 1921 og elektrifisert 19. juli 1949.

Banen hadde en tunnel, den 21 meter lange Trosvik tunnel som ligger 680 meter fra Brevik stasjon. Det høyeste punktet ligger 50,55 moh. og laveste punkt 7,75 moh. Lengste skjæring er på 450 meter og dypeste skjæring var på 12 meter. Høyeste fylling er på 17 meter og lengste fylling er på 570 meter.

Trafikk

Banen under en veibru ved Ørvik, sett nordover mot Heistad.

Foto: Norsk jernbanemuseum (1890–1900).

Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30.

Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da Kragerøbanen og postgangen til Sørlandet gikk da denne veien fra Kragerø stasjon i noen år var endestasjon på Sørlandsbanen. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned

Brevikbanen ble betjent av et ekspresstog til Vestbanestasjonen i Kristiania/Oslo hver dag. Opprinnelig kjørte det via Vestfoldbanen, men fra 16. juni 1921 kjørte det via Bratsbergbanen og over Kongsberg.

Hovedparten av trafikken var lokaltog til Porsgrunn og Skien. Strekningen fra Eidanger til Nystrand ble trafikkert fra 4. juli 1895 og allerede den første sommeren ble det solgt 9600 billetter fra Skien og Porsgrunn til Nystrand. Banen gjorde også at en rekke mennesker fra de to byene etablerte sommerhus i området og i 1930-årene ble det kjørt «badetog» helt fra Kongsberg, og tilsvarende gikk det om vinteren «skitog» for folk i Grenland til Kongsberg. Inntil slutten av 1940-årene ble banen betjent av ti til tolv daglige tog i hver retning, men etter elektrifiseringen steg det til 19 i 1950-årene, ofte i fast timedrift.

Fram til Breviksbrua åpnet i 1962 krysset biltrafikken Frierfjorden med bilferge, og på 1950-tallet ble det anlagt ny gangvei fra stasjonen til fergekaia. Etter åpningen av brua fikk banen sterkt fall i antall passasjerer og en større del av lokaltrafikken gikk over til buss. NSB besluttet derfor å innstille lokaltogene mellom Skien og Brevik fra 1. februar 1964 og 26. mai 1968 ble også ekspresstogene nedlagt og siden har det kun blitt kjørt godstog på banen.

Brevik stasjon var i bruk inntil 1. februar 1982, og jernbanesporet er senere, sammen med deler av stasjonsområdet, blitt revet. I dag blir strekningen fra Dalen Portland Cementfabrik til Porsgrunn brukt til godstransport, hovedsakelig kalktransport. Brevikbanen fikk nytt signal- og sikringsanlegg som ble tatt i bruk 24. september 2018.

Stasjoner

Stasjon	Åpnet	Km fra Eidanger	Moh.	Merknader	Bilde
Eidanger	1882	0	39,0	Overgang Vestfoldbanen til 2008. Endestasjon for Brevikbanen og Bratsbergbanen. 1966: 290 meter langt sidespor til Isola Fabrikker like etter stasjonen.
Prestealléen	1933	2,23
Nystrand	1895	2,75	38,0	Stasjonsbygning med et større venterom, kontor og oppholdsrom. Stor «badetrafikk» som sommeren. Stasjoonsbygnningen flyttet til Porsgrunn bymuseum.
Mule	1933	3,70
Skjelsvik	1895	4,61	30,0	Krysningsspor. Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom er senere revet
Valen	1933	5,50
Heistad	1895	7,05	12,0	Stoppestedet ga navn til tettstedet, tidl Breviksbygden. Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom. Stor godstrafikk, eget pakkhus med opplastningsrampe. 1936: 350 meter langt sidespor til Heistad fabrikker. 1993: rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel til Tangenkaia.
Ørvik	1923	8,24	23,0	Tidl. Cementen. Ørvik sidespor etter stasjonen ved Tangenvegen til Norcem åpnet 1975. Erstattet taubane.
Norcem	1975	8,45		På Ørvik sidespor
Dalen	1933	9,00		Sporet fjernet etter bru over Trosvikveien
Brevik	1895	10,02	12,0	Persontrafikk innstilt i 1968, godstrafikk i 1982. Stasjonsbygningen fredet.

Kilder

• Sørensen, Johnny: Breviksbanen : Eidanger-Brevik 1895-1995, Utg. Brevik historielag. 1995. 87 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Bjerke, Thor: Banedata 2004, side 227. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nå skal Farriseidet-Porsgrunn kobles inn på jernbanenettet, Bane NOR, 26. juli 2018 (nederst på siden)
• Brevikbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no