Bureising

Bureisingsbruket Nordstog Nesland i Bykle kommune.

Foto: Fjellanger-Widerøe (1965).

Bureising betyr å rydde et nytt gardsbruk på et uoppdyrka område, å «reise seg bu». Begrepet fikk gjennomslag i forbindelse med en organisert bevegelse for nydyrking på begynnelsen av 1900-tallet. Bevegelsen, som blant annet fikk hjelp av offentlige støtteordninger, var opprinnelig motivert ut fra ønsket om å bremse utvandringen. Seinere, i mellomkrigstida, ble den overordnede hensikten å avhjelpe arbeidsløsheten og hjelpe unge mennesker på landsbygda å skaffe seg sitt eget levebrød.

Et flertydig begrep

En eldre bruk av betegnelsen er dokumentert av Hans Ross i Tillæg til Norsk Ordbog af Ivar Aasen fra 1895. Her er begrepet knyttet til bryllupsskikker, og det er kjent fra enkelte distrikt i Norge, og på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» (buste=bosted) og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.

Konseptet er altså gammelt. Forfatteren Hans Seland (1867-1949) bidro til dagens forståelse av begrepet Bureising – knyttet til landbruket – da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen. Seland satt senere i flere år i styret i Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen Klaus Sletten og Johan E. Mellbye. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising».

Historisk tilbakeblikk

Allerede i de eldste lovene vi har oppmuntres det til bureising. Den som rydda et nytt bruk ble fritatt for leidang og leie i tre år, og bruket skulle så skyldsettes. Det ble etter hvert også gitt fri tilgang til byggematerialer på statens eiendom. Interessen for det som den gang ble kalt «indre kolonisasjon» vokste på kontinentet på 1700-tallet, i Norge fra omkring 1750. I denne tide ble det fart på kolonisering av Finnmark, og bygder som Målselv og Bardu oppsto.

Husmannsplasser er ofte rydda på samme måte, men regnes gjerne ikke som bureisingsbruk fordi de ikke var sjølstendige gardsbruk.

Bureisingsbevegelsen på 1900-tallet

På 1800-tallet ble det til å begynne med ikke gitt noen særlig offentlig støtte til bureising. Dette førte blant annet til sterkt vekst i antall husmannsplasser. Med bedre driftsmetoder var det også mulig å dele eksisterende garder i mindre enheter, og allikevel ha nok produksjon til å fø en familie. Først etter 1905 kom det på ny interesse for bureising, da som et middel for å bremse utvandringa. I 1908 ble Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning grunnlagt, og i 1915 skifta det navn til Selskapet Ny Jord. Det eksisterte under det navnet til 1976, da det ble slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap.

Fra 1912 satte selskapet i gang bureisingsprosjekter, først i Bjørndalen i Nærøy kommune. Arbeidet fikk ekstra trykk da det ble forsyningskrise under første verdenskrig. I 1920 kom staten igjen inn med støtte, denne gang i form av statstilskudd og gunstige lån. Ved siden av Selskapet Ny Jord ble det også stimulert til bureising gjennom fylkenes landbruksselskap, kommunale lag og i noen tilfeller Landbruksdepartementet.

I tillegg til å bidra til en bedre forsyningssituasjon og til å skaffe bosteder og arbeid på landet, var det et ønske fra mange om at bureisinga skulle bidra til å dempe det nokså ensidige fokuset på industriutbygging. Det lå også en parallell tankegang til egnehjembevegelsen, tanken om at arbeidere og funksjonærer måtte kunne få seg egne hjem i stedet for å bo i trange arbeiderblokker.

Fra 1960-åra har nydyrking av jord vært konsentrert først og fremst om utvidelse av eldre bruk, og det har vært lite bureising. Det totale antallet gardsbruk har gått ned gjennom nedleggelse og sammenslåing. Overproduksjon har også ført til at det har blitt mindre nydyrking.

Noen bureisingsbruk

• Ask, Nordlia i Østre Toten. Bygd opp fra 1937 av Hans og Marie Alfstad.
• Nerskogen i Rennebu er døme på ei heil grend av bureisingsbruk frå mellomkrigstida.

Kilder

• Bureising i Store norske leksikon.
• Seland, Hans: Bureising. Utg. Norli. Kristiania. 1909. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Videre lesing

• Randen, Olav: Brøyte seg rydning - Bureisingstid og bureisarliv. Boksmia. Valdres 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Årbok for Gjøvik, 6. årgang 1988, s. 9-54.