Burud (Bærum gnr. 113): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(under arbeid)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
Burud, gårdsnr. 113 i Bærum, var en halvgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i Oslo domkirke. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På Annikhaugen 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort gravfelt med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at Anna Krefting d.y. på folkemunne ble kalt Anniken.
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Burud
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Middelalderen]]
| utskilt      =
| sted          = Lommedalen
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 113
| bnr          =
| areal        =
| bruk         =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =
| postnr        =
}}


Husmannsplasser
'''[[Burud (Bærum gnr. 113)|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.


I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud, og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.
== Husmannsplasser ==
I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og [[Dølaløkka under Burud|Dølaløkka]]. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.


Søndre Burud
== Søndre Burud ==


Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.
Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.


Nordre Burud
== Nordre Burud ==


Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.
Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.


Haugen (Burudhaugen)
== Haugen (Burudhaugen) ==
 
Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.
Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.


Kleiva
== Kleiva ==
[[Kleiva (Bærum gnr. 113/2)|Bruksnr. 113/2]], var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.


Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien Collett/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.
== Sleaskjulet ==
 
Sleaskjulet


Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.
Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.


Helgerud
== Helgerud ==
 
[[Helgerud (Bærum gnr. 113/7)|Bruksnr. 113/7]], var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.
Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.
 
Solli


== Solli ==
Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.
Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.


Dølaløkka
== Dølaløkka ==
Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot [[Vensåsseter|Vensåssetra]].


Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot Vensåssetra.
{{artikkelkoord|59.9598594539058|N|10.502767692065413|Ø}}


Burudgårdenes innmark ble lagt ut til golfbane 1990.
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


{{artikkelkoord|59.9598594539058|N|10.502767692065413|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lommedalen]]

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:35

Burud
Rydda: Middelalderen
Sted: Lommedalen
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 113
Type: Matrikkelgård

Burud, gårdsnr. 113 i Bærum, var en halvgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i Oslo domkirke. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På Annikhaugen 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort gravfelt med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at Anna Krefting d.y. på folkemunne ble kalt Anniken.

Husmannsplasser

I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

Søndre Burud

Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.

Nordre Burud

Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.

Haugen (Burudhaugen)

Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.

Kleiva

Bruksnr. 113/2, var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien Collett/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

Sleaskjulet

Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.

Helgerud

Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

Solli

Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.

Dølaløkka

Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot Vensåssetra.


Koordinater: 59.9598594539058° N 10.502767692065413° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Burud (Bærum gnr. 113) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.