Busstrafikk i Asker og Bærum

Busstrafikk i Asker og Bærum: Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania–Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.

Bussdriften i Asker og Bærum

De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte.

I 1921 åpnet ingeniør Martin O. Schøyen bussruter fra Kristiania til både Aker, Bærum, Asker og Follo. I de følgende år kom det flere aktører, og ruter ble startet og nedlagt i raskt tempo. Virksomheten ble organisert av selskapet M.O Schøyens Bilcentraler (SBC), som etter hvert besto av mange ulike aksjeselskaper. I slutten av 1920-årene stabiliserte situasjonen seg, og man hadde fått et bussnett ikke ulikt det man har i dag – den største forskjellen er organiseringen av selskapene. I dag er det SL/Ruter som administrerer bussrutene i Asker og Bærum. For 80 år siden var det Schøyen som i stor grad hadde denne rollen. En annen forskjell er at vi nå også har servicelinjer og ekspressbusser.

Fra starten gikk det kun noen få daglige avganger, men allerede i 1930-årene ble de fleste rutene faste. Kjøretiden var ikke så forskjellig fra i dag, selv om bussene ikke var så store og raske som nå. Bussene ble den gang i mindre grad hindret av trafikken.

Det ble også forsøkt å etablere fjernruter, men NSB ønsket ikke konkurranse og la derfor hindringer for de rutene som konkurrerte med togstrekningene. Først i 1990-årene ble det åpnet for konkurranse, og siden er det kommet er rekke nye ekspressbusser som kjører gjennom Asker og Bærum. Mange av rutene organiseres og markedsføres gjennom Norway Bussekspress, men kjøres av lokale selskaper. I dette markedet er NSBs eget datterselskap Nettbuss den største aktøren.

Fra begynnelsen av gikk Asker- og Bærumsbussene fra Tordenskiolds plass i Oslo, dvs. omtrent der trikkeholdeplassen på Rådhusplassen nå er. Senere ble rutebilstasjonen på Kontraskjæret, ved siden av Restaurant Skansen, nytt utgangspunkt for rutene vestover. 1970 ble rutebilstasjonen på Kontraskjæret revet, og bussrutene ble forlenget til rutebilstasjonen på Grønlands torg. I slutten av 1980-årene ble det bygd en ny bussterminal i Vaterland, og da ble de fleste rutene flyttet dit. Traseen gjennom Oslo (Skøyen–Bygdøy allé–Drammensveien) var også den samme i flere tiår. Enkelte ekspressbusser begynte med tiden å kjøre Sjølystveien, og i 2003 ble noen ruter omlagt til å kjøre Ring 1 fra Biskop Gunnerus' gate til Abelhaugen. I 2004 ble bussene til Sandvika og vestover permanent omlagt til Ring 1.

Bussdriften i Asker

De fleste av dagens ruter har røtter tilbake til siste halvdel av 1920-årene. Schøyens Bilcentraler, SBC, startet i 1923 en kortvarig rute mellom Kristiania og Drammen. Omtrent på samme tid startet Karl Johan Jørgensen en lokal rute mellom Asker og Dikemark. Rutebileier Henry Rosenbaum startet i 1925 ruten Oslo–Asker–Vardåsen–Dikemark. Jørgensen fryktet konkurransen og søkte derfor om å få forlenge sin rute til Oslo. Dermed var det to selskaper som kjørte samme strekning.

I 1926 startet Hurum Automobilselskap AS kjøring fra Oslo til Hurum. Samme år startet SBC en rute fra Oslo til Slemmestad og rute Oslo–Landøen. I 1928 ble enkelte av SBCs avganger forlenget fra Slemmestad til Nærsnes. Slemmestad fikk ytterligere et busstilbud i 1928 da Lars Iversen startet ruten Slemmestad–Vollen–Asker–Dikemark. Året etter overtok Sverre Iversen. 1932 startet ruten samkjøring med NSB, slik at avgangstidene ble tilpasset lokaltogene til og fra Oslo. Ruten Asker–Slemmestad ble nedlagt i 1936, men frem til 1948 kjørte SBC direktebusser mellom Asker og Slemmestad. I 1924 ble det også startet en rute fra Asker over Lierskogen til Drammen. Denne ble først drevet av Joh. Jørgensen og senere av Amundsen og Røed, som kalte selskapet IS Askerruten.

1930 ble Dikemarkrutene til Rosenbaum og Jørgensen samordnet til én rute, drevet av begge selskapene i fellesskap. Høsten 1932 ble konsesjonen inndratt. Lars og senere Sverre Iversen kjørte nå Dikemarkruten i samtrafikk med NSB fra Asker stasjon til Dikemark. Fra 1933 overtok SBC Dikemarkruten, og samtidig ble to daglige avganger kjørt over Sem til Oslo. Fra 1936 ble alle avgangene matet til togene på Asker stasjon.

Hurumruten var vanskelig å drive, og flere prøvde seg før SBC overtok administrasjonen i 1943 og aksjemajoriteten i 1946.

Sem ble fra 1936 dekket av en ringrute til og fra Asker stasjon, men allerede i 1937 ble Semsruten omlagt til å kjøre Asker–Sem–Nesbru, med forbindelse videre til Oslo. Fra 1953 ble det kjørt to morgenavganger fra Vinnulstad over Dikemark til Asker, og to år senere ble det også kjørt tilsvarende ettermiddagsavganger.

Til Nesøya ble det kjørt sommerrute i 1928 og 1929, men først i 1953 ble det etablert helårlige avganger. Nesøybrua hadde svak bæreevne, og frem til den nye broen kom i 1957 ble det kun kjørt små busser, samtidig som passasjerene måtte forlate bussen og passere brua til fots.

Under krigen 1940–45 ble det mangel på smøreoljer, drivstoff og dekk. For ikke å sløse unødig med ressursene, ble derfor Asker-rutene bare kjørt til Sandvika, og ikke helt til Oslo. Etter krigen ble det reduksjoner i skipstrafikken mellom Oslo og Vestfjorden, og det ble derfor kjørt noen bussavganger fra Vettre til Konglungen. Slemmestadruten ble forlenget til Bødalen, og senere også til Midtbygda og Røyken stasjon.

I 1948 ble det opprettet en «husmorrute» fra Vollen om Heggedal og Dikemark til Asker. Tre år senere ble Vollen droppet og ruten kjørt som ringrute Asker–Heggedal–Dikemark–Asker. Det var mange klager over dårlige forbindelser mellom Asker og Slemmestad, og i 1954 ble det startet en lokalrute mellom Asker og Blakstad, med korrespondanse både mot Slemmestad og Oslo. Dette reduserte trafikkgrunnlaget for Semsruten, som med tiden fikk færre avganger. 1966 ble lokalruten Asker–Blakstad forlenget til Oslo. I 1972 ble lokaltogene til Sandvika forlenget til Asker, og dermed fikk man andre korrespondansetider. Den ene bussen som gikk Dikemarkruten, kunne dermed få lengre kjøretid, og hver annen avgang ble forlenget til Guibekken i Heggedal. I 1973 ble det startet en rute fra Asker til Borgenåsen, og 1984 ble heggedalsavgangene forlenget til Rustadgrenda, samtidig som det også ble korrespondanse med tog på Heggedal stasjon.

Askerruten og SBC kjørte en periode fra midten av 1970-årene busser fra Asker til Fornebu, men dårlig lønnsomhet gjorde at den ikke ble langvarig. Etter at hovedflyplassen på Gardermoen ble åpnet i 1998, startet Norgesbuss flybussekspress fra Asker til Gardermoen. Heller ikke denne ruten var lønnsom og ble derfor nedlagt etter en tid. Asker fikk egne servicelinjer fra 1994.

Bussdriften i Bærum

De fleste av dagens bussruter i Bærum har røtter tilbake til 1920-årene. De første 50 årene var Schøyens Bilcentraler, SBC, den viktigste aktøren, og SBC enten eide eller administrerte det meste av busstrafikken i Bærum fra 1921. Dette året ble nye ruter åpnet i tur og orden: til Hønefoss, over Røa og Steinshøgda til Lommedalen, til Snarøya og nattbuss til Stabekk. I 1922 ble det rute til Sandvika og samme år rute til Fagernes. I 1923 kom ruten Kristiania–Drammen og i 1926 Oslo–Slemmestad og Oslo–Landøya. Modellen SBC valgte, var å etablere egne aksjeselskaper for hver rute, der sjåførene, passasjerene og velforeningene var aksjonærer. Alle småselskapene ble administrert av Schøyen, og reservemateriell til rutene ble organisert i et eget selskap, AS Reservemateriell, som leide ut ekstra busser til småselskapene som trengte ekstra materiell på bestemte dager eller i kortere perioder.

SBCs rute til Lommedalen ble i 1923 endret til å gå om Sandvika, men det ble ulønnsomt, og i 1924 ble ruten lagt ned. Deretter startet S. Pedersen en rute Stabekk–Bekkestua–Lommedalen, som etter kort tid ble overtatt av SBC og forlenget til Oslo. Denne ruten er stort sett sammenfallende med dagens rute 143. I 1927 ble Lommedalsruten skilt ut fra Schøyens Bilcentraler og gjort om til et separat aksjeselskap der Sivert Mjelva hadde 75,5 % av aksjene og Martin Schøyen resten.

Det var mange som ønsket å starte rutebiltrafikk, og i løpet av kort tid var det hele fire selskaper som kjørte Oslo–Sandvika–Hønefoss. AS Rutebilerne II kjørte «Nordmarka rundt», det vil si at bussene fortsatte videre over Roa tilbake til Oslo. Dette var den eneste perioden da man kunne ta direktebuss fra Sandvika til Hadeland. De fire selskapene samordnet trafikken i 1927.

Lommedalens Vel søkte i 1923 om konsesjon for kjøring fra Guriby til Sandvika. Fra starten var det Gunner Krydsby som tok hånd om denne kjøringen, og hans virksomhet fikk navnet AS Lommedalsbussen. Krydsby forlenget ruten til Oslo, og fra slutten av 1920-årene ble det kjørt ruter til Bryn kirke og Guriby. 1932 ble avgangene til Bryn kirke forlenget til Økri, og man fikk starten på dagens rute til Rykkinn. 1926 prøvde også Krydsby seg med en rute fra Lommedalen til Stabekk, men dette forsøket ble kortvarig.

Etter at Bærumsbanen ble åpnet til Haslum i 1924, kjørte baneselskapet matebuss Haslum–Bærum sykehus, som gikk inntil Bærumsbanen ble forlenget til Kolsås i 1930. Bussen holdt til i vognhallen på Avløs.

1926 startet Skui vel en rute fra Sandvika til Smestad med to avganger daglig. Kjøringen ble overtatt av det nye selskapet Bærums Rutebiler AS, som 1928–32 også kjørte ruten Sandvika–Bærum sykehus. Rutebileier H. Mathiesen startet i 1929 ruten Sandvika–Tanum skole–Holoveien. 1937 ble ruten overtatt av Bærums Rutebiler AS.

1926 startet AS Rutebilerne ruten Oslo–Strand–Sandvika, administrert av SBC, fra 1927 overtatt av AS Omnibuss. Ruten ble nedlagt i 1932. 1929 ble det kjørt en rute Oslo–Røa–Hosle gård–Haslum kirke–Dalborg. Denne ble også en døgnflue.

1932 startet selskapet Bærumsbussen AS ved C. Arneberg ruten Østre Bærum ring, en ringrute Lysaker–Strand–Bekkestua–Voll–Lysaker. Året etter ble den omlagt til å gå Strand–Tjernsmyr–Lysaker–N. Voll–Bekkestua–Stabekk stasjon–Strand. Fra 1938 ble ruten drevet av Th. Løken, og fra 1940 av Lars og senere Olaf Berg. Krigen satte en stopper for denne ruten. Først i 1947 kom Ringbussen i gang på nytt, som de to ringrutene kalt Jar-ringen og Haslum-ringen. Disse gikk i et åttetall med Bekkestua i midten. I 1959 startet Olaf Berg også ruten Eiksmarka–Sandvika. I 1961 ble bussene til Olaf Berg overtatt av BFB og fikk linjenummer 43 (Ringbussen) og 43B (Eiksmarka–Sandvika).

Krigen gjorde det at det ble midlertidig stans i mange av rutene. Snarøyruten ble avkortet til å mate til toget på Lysaker, mens flere andre ruter ble helt innstilt. Først et par år etter krigen nådde rutetrafikken i Bærum opp på samme nivå som før.

I 1947 splittet SBC opp Sørkedalsbussen, slik at hver annen avgang gikk fra Røa ut Griniveien og til Ila sikringsanstalt. Først fikk den nr. 41, deretter ble den hetende 42. Ruten var ikke noen suksess og ble nedlagt rundt 1950. Men i 1952 skulle det være verdensmesterskap i skyting på Løvenskioldbanen, og i denne forbindelse gjenopplivet SBC ruten. Den nye ruten gikk Vollsveien, og fortsatte til Løvenskioldbanen. Enkelte avganger gikk innom Ila. I 1952 startet SBC en ny rute fra Oslo over Stabekk og Bekkestua til Nadderud. Ruten ble forlenget etter hvert som nye områder på Nadderud og Hosle ble utbygd. I 1953 startet SBC også å kjøre en rute 39 fra Oslo over Løkeberg til Sandvika. De tre nye rutene ble i 1955 samlet i et nytt selskap, AS Bærums Forenede Bilruter, BFB.

1960 startet Lommedalsbussen en visittrute Eiksmarka–Griniveien–Bærum sykehus. Denne ble kjørt bare i visittidene og overlevde frem til midten av 1970-årene. I 1974 ble det startet en kortvarig matebussrute fra Kolsås til Rykkinn. Også ruten fra Sandvika over Kolsås til Løkenhavna, som ble startet et tiår senere, fikk kort levetid.

I 1970-årene kom enkelte endringer. På Eiksmarka byttet rutene endepunkter, og rute 43 Eiksmarka–Sandvika ble forlenget til Ila. Rute 42 i Vollsveien ble omlagt fra Ila/Løvenskioldbanen til Østerås og ble koblet med rute 38 Nadderudruten. Ringbussen ble nedlagt og erstattet av to nye ruter; 45 Jar–Sandvika og 46 Bekkestua–Rykkinn. Rute 45 ble senere avkortet til Bekkestua-Sandvika, slik at Bjerkelundsveien ble uten rutetilbud. Rute 46 ble forlenget fra Bekkestua til Koksaverkstedet på Fornebu. I forbindelse med at Fossumområdet ble utbygd i 1980-årene, ble det opprettet en ny rute 47 Fossum–Eiksmarka–Østerås. Denne fikk kort levetid og ble etter en stund erstattet av at Ilabussen begynte å gå om Fossum.

I 1980-årene kom utbyggingen i Lommedalen, og bussene over Steinshøgda begynte å kjøre avstikkere til Tømte og Gullhaug. For reisende videre opp i dalen ble det bygd omstigningsterminal ved Bærums Verk. I denne forbindelse ble rutene i Lommedalen samordnet, slik at bussene over Steinshøgda og over Sandvika ankom terminalen på Bærums Verk samtidig. Bussen fra Sandvika fortsatte i dalbunnen, mens bussen over Steinshøgda dekket begge dalsidene. I rushtidene ble det opprettet ekspressruter, og man fikk etter hvert også nattbusser.

Den største veksten i kollektivtransporten i Bærum har i senere tid vært konsentrert til Fornebu. Oslo Sporveiers rushtidsruter 24 og 28, samt flere ekspressruter fra sør og øst i Akershus kjører nå til og fra Fornebu. Den gamle Snarøyruten, som siden 1933 har hatt nr. 31, kjøres nå hvert sjette minutt til Fornebu og utgjør dermed det beste kollektivtilbudet man noen gang har hatt i Bærum.

Ruter og administrasjon

I 1933 fikk alle bussrutene i Oslo og Akershus rutenummer. Rutene i Asker fikk nr. 32 (Slemmestad), 33 (Hurum) og 34 (Dikemark). Nye ruter delte nummer med de gamle, og 32 ble etter hvert et samlenummer for busser både til Nesøya, Slemmestad, Konglungen, Sem–Asker og Blakstad–Asker. I Bærum fikk man numrene 31 Snarøya, 35 Vikersund, 36 Tanum/Smestad/Hønefoss, 37 Sandvika–Lommedalen og 38 Stabekk–Lommedalen. Etter krigen fikk nye ruter som ble opprettet numrene 39, 42 og 45–47.

Først i 1985 hadde SL en nummerreform, og alle rutene fikk separate nummer. Ruter fra Asker til Oslo fikk nummer som begynte med 200; lokale ruter fikk 700-nummer. Alle Bærums-rutene, unntatt rute 31, fikk også nye nummer. Bussene til Oslo fikk nummer som begynte med 100, mens lokale ruter fikk nummer i 700-serien. Se for øvrig tabellene.

I 1975 ble administrasjonen av alle bussruter i Asker og Bærum overtatt av det nye administrasjonsselskapet Stor-Oslo Lokaltrafikk, SL. Dermed fikk man samordning av takstene, og bedre overgangsmuligheter mellom ulike selskap. I de første årene forble rutenettet for det meste uforandret, men så skjedde en gradvis endring. Det ble innført ekspressavganger, og 1994 ble det innført servicelinjer. I 2008 gikk SL inn i det nye selskapet Ruter, som skal søke å samordne bussrutene i Oslo og Akershus. Også administrasjonen i AS Oslo Sporveier inngår i selskapet. Samordningen hadde ikke startet per sommeren 2008.

I 2003 ble bussrutene i Asker og Bærum lagt ut på anbud, og operatørene skiftet. Norgesbuss mistet mange av sine ruter i Bærum, men fikk Asker isteden. Her hadde man lagt inn et anbud sammen med AS Oslo Sporveier, og man fordelte kjøringen slik at AS Oslo Sporveier kjørte i Slemmestad og Hurum, mens Norgesbuss tok resten. Oslo Taxi fikk kjøring av matebuss til hurtigbåten fra Vollen. Norgesbuss kjørte Bærum vest (Skui/Tanum/Rykkinn), Connex overtok resten av Bærum Vest (Lommedalen, Bærums Verk og Dønski), og i de østre delene Nettbuss. Senere vant Norgesbuss anbud i Oslo vest, slik at aktiviteten på garasjeanlegget på Furubakken fortsatt er på et høyt nivå. Uavhengig av SL startet Norgesbuss i 1998 en flybussekspress fra Bekkestua over Røa til Gardermoen.

I 2006 ble SBCs Snarøyrute lagt ut på anbud og overtatt av AS Oslos Sporveiers datterselskap Nexus. Dermed var SBC helt ute av rutekjøringen i Asker og Bærum etter 80 år. Det store garasjeanlegget på Skøyen ble revet og området bebygd med boligblokker.

Bussruter i Asker 2008

Heldagsruter

Nr.	Tidligere nr.	Strekning
251	(33)	Holmsbu–Sætre–Slemmestad–Bussterminalen Oslo
252	(32)	Midtbygda–Slemmestad–Bussterminalen Oslo
701	(34)	Rustadgrenda–Dikemark–Asker
704	(34)	Borgenåsen-Asker
705	(32)	Nesøya–Sandvika
706	(32)	Asker–Sem–Sandvika
707	(32)	Asker–Blakstad–Sandvika
713	(34)	Asker–Bleiker–Blakstad–Heggedal

Rushtidsruter

Nr.	Tidligere nr.	Strekning
242	(32)	Nesøya–Bussterminalen Oslo
261	(32)	Asker–Blakstad–Bussterminalen
262		Slemmestad–Ullevål stadion–Majorstuen
703	(32)	Asker–Bleiker–Konglungen/Slemmestad
720		Guibekken–Torp Høymyr–Vollen brygge

Servicelinjer

Nr.	Strekning
721	Asker–Vardåsen–Asker
722	Asker–Bondi–Bleikerkollen–Asker
723	Asker–Leangkollen–Konglungen–Asker
724	Asker–Borgen–Asker
725	Asker–Heggedal–Torp Høymyr–Asker
726	Asker-Solgården-Høn-Asker

Nattbuss

Nr.	Strekning
259	Bussterminalen Oslo–Ring 1–Hvalstad–Asker–Slemmestad–Sætre

Bussruter i Bærum 2008

Heldagsruter

Nr.	Tidligere nr.	Strekning
31	(31)	Snarøya–Grorud
42		Kolsås–Jar–Smestad–Majorstuen (buss for Kolsåsbanen)
121	(39)	Sandvika–Løkeberg–Jar skole–Wessels plass–Bussterminalen Oslo
131	(42)	Bekkestua–Østerås–Jar–Wessels plass–Bussterminalen Oslo
143	(38)	Gullhaug–Helset–Bekkestua–Wessels plass–Bussterminalen Oslo
151	(37)
731	(45)	Bekkestua–Avløs–Sandvika
732	(43)	Ila sikring–Bekkestua–Sandvika
733	(46)	Rykkinn–Valler–Bekkestua–(Snarøya rushtid)
751	(37)	Rud–Sandvika
753	(37)	Bykrysset–Kolsås-Sandvika–(IT Fornebu rushtid)
761	(36)	Skui–Sandvika
762	(36)	Kattås–Tanum–Sandvika

Rushtidsruter

Nr.	Strekning
122	Rudsdalen/Evje–Løkeberg–Jernbanetorget (Løkebergekspressen)
132	Lønnås–Jar–Vika–Wessels pl–Jernbanetorget (Hosleekspressen)
142	Kolsås–Bekkestua–Lysaker–Jernbanetorget (buss for Kolsåsbanen)
144	Bjerkefeltet–Vika–Wessels plass–Jernbanetorget (Bærums Verkekspressen)
144	Gullhaug–Vika–Wessels plass–Jernbanetorget (Bærums Verksekspressen)
152	Rykkin–Ring 1–Bussterminalen (Rykkinnekspressen)
154	Dønski–Bussterminalen Oslo (Dønskiekspressen)
156	Rykkinn–Skøyen–Majorstuen–Ullevål stadion (ekspress)
163	Skui–Ring 1–Bussterminalen (Skuiekspressen)
164	Kattås–Tanum–Ring 1–Bussterminalen Oslo (Tanumekspressen)
735	Huseby skole–Røa–Bekkestua–Høvik–Nesbru
742	Kolsås–Gjønnes–Østerås (buss for Kolsåsbanen)

Servicelinjer

Nr.	Strekning
771	Bekkestua–Sandvika storsenter
772	Bekkestua–Østerås
773	Bekkestua–Høvik–Sandvika
774	Bekkestua–Ekern–Lysaker–Jernbaneveien
775	Bekkestua–Bekkestua eldresenter–Kleivveien
781	Sandvika–Jong
782	Tanum kirke–Sandvika–Henie Onstadsenteret–Sandvika
783	Skui–Sandvika
784	Rykkinn–Kolsås–Sandvika
785	Sandvika–Gjettum–Sandvika

Nattbusser

Nr.	Strekning
129	Bussterminalen Oslo–Ring 1–Solli–Høvik–Løkeberg–Tanum–Skui-Bussterminalen Oslo
139	Hammersborggt.–Ring 1–Solli–Jar–Eiksmarka–Hosle–Jar–Jernbanetorget
149	Hammersborggt.–Ring 1–Bekkestua–Helset–Gullhaug–Jernbanetorget
159	Bussterminalen Oslo–Ring 1–Solli–Sandvika–Rykkinn–Bykrysset
202	Kongens gate–Homansbyen–Majorstuen–Østerås