Bybrannen i Fredrikstad 1830: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Natten mellom [[15. februar|15.]] og [[16. februar]] [[1830]] brøt det igjen ut brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Brannen skulle utvikle seg til den mest ødeleggende siden katastrofebrannen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]], og innen den endelig var slukket 17. februar, var hele seks kvartal sentralt i byen totalt nedbrent.</onlyinclude>

Brannen tok til i tollkasserer Grüners hus på hjørnet av Toldbodgaten/Voldportgaten, hvor den gamle [[Prestegården i Fredrikstad|prestegården]] ligger idag. Her bodde en kaptein Poul Kierulf, og en av tjenestepikene hans oppdaget brannen og fikk reddet kapteinen og konen ut. Brannen tok til rundt klokken halv tolv om natten, og spredte seg raskt. Innen få minutter stod både husene til tollkasserer Wilhelm Ernst Ramm og grosserer [[Christian Mørch]] i lys lue. De to bygningene ut mot elven, den gamle [[Bullgården i Fredrikstad|Bullgården]] og den senere [[Gåserudgården]], var to av byens flotteste privatgårder.  

Branninspektør [[Christen Wilhelm Rosing]] var raskt på pletten med det som kunne mønstres av byens brannkorps og brannsprøyter, men det monnet lite. Mange rømte etter hvert sprøytene og dro hjem for å redde det som kunne reddes unna brannen. Kommandant [[Ernst Anton Henrich Lammers|Ernst A.H. Lammers]] mente det ikke var nok til å slukke brannen, og han løslot 160 av [[festningsslavene]] slik at de kunne delta i slukningsarbeidet. Han roste dem i etterkant, og hevdet at det var deres iheridge innsats som gjorde at brannen ikke spredte seg til hele byen.  

Tross slukningsforsøkene spredte brannen seg østover i løpet av natten, og i seks-tiden om morgenen 16. februar kunne byens borgere konstatere at de seks kvartalene mellom [[Færgeportgaten]] og [[Torvgaten]] var totalt ødelagt. Hele 43 gårder var nedbrent, og 3 gårder så ødelagt at de måtte rives. De militære [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernene ved Færgeporten]] ble totalskadd, i likhet med byens [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhus]] og sogneprestbolig.  

Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, 1973

 

[[Kategori:1830]]

 

{{Q1}}