Bygdeborger på Kolsås: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bygdeborgillustrasjon.jpg|Illustrasjon på hvordan en bygdeborg kan ha sett ut|Jan Wærp}} | {{thumb|Bygdeborgillustrasjon.jpg|Illustrasjon på hvordan en bygdeborg kan ha sett ut|Jan Wærp}} | ||
'''[[Bygdeborger på Kolsås|Bygdeborgene på Kolsås]]''' ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområder]] som utgjør det meste av området [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]]–[[Dælivannet|Dælivann]]. Dette ble ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] 30. juni 1978 fredet som [[landskapsvern]]område eller [[naturreservat]]. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. Det er registert fire [[Bygdeborg|bygdeborger]] på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. | '''[[Bygdeborger på Kolsås|Bygdeborgene på Kolsås]]''' ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområder]] som utgjør det meste av området [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]]–[[Dælivannet|Dælivann]]. Dette ble ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] 30. juni 1978 fredet som [[landskapsvern]]område eller [[naturreservat]]. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. Det er registert fire [[Bygdeborg|bygdeborger]] på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. | ||
| Linje 7: | Linje 5: | ||
== Tjuvenborgen == | == Tjuvenborgen == | ||
{{thumb|Tjuvenborgen.jpg|Tjuvenborgen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen ligger innenfor [[Dæli (gård i Vestre Bærum)|Dæli gårds]] utmark. Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot nordvest, hvor det er en befestet med en mur som er rundt tre meter bred og og med varierende høyde. Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for vann nedenfor og nordvest for muren. Ved åsens nordøstlige fot ligger en oppmurt skytterstilling som skriver seg fra [[Frigjøringen 1945|frigjøringsdagene i 1945]]. | Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen ligger innenfor [[Dæli (gård i Vestre Bærum)|Dæli gårds]] utmark. Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot nordvest, hvor det er en befestet med en mur som er rundt tre meter bred og og med varierende høyde. Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for vann nedenfor og nordvest for muren. Ved åsens nordøstlige fot ligger en oppmurt skytterstilling som skriver seg fra [[Frigjøringen 1945|frigjøringsdagene i 1945]]. | ||
== Gråmagan == | == Gråmagan == | ||
{{thumb|Gråmagan1.jpg|[[Bygdeborg|Bygdeborgen]] ''Gråmagan'' på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] rett ovenfor Dalbo gård inngår i verneområdet|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Borgen ligger innenfor [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gårds]] utmark. | Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Borgen ligger innenfor [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gårds]] utmark. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Vestre bygdeborg == | == Vestre bygdeborg == | ||
{{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Den vestre bygdeborgen på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]] med [[KIF-hytta]] midt på bildet.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Den tredje borgen (vestre) ligger rett opp for [[KIF-hytta]]. Borgen ligger innenfor [[Levre (gård i Bærum)|Levre gårds]] utmark. Borgen legger hvor åsen faller bratt av mot vest og øst. Mot øst er det et fritt fall på ca 100m ned mot KIF-hytta. Mot nord og sør er hellingen slakere og åsen er på begge sider befestet med hver sin sammenhengende mur. Selve borgplatået er flatt på midten og med mere kupert terreng mot sør. | Den tredje borgen (vestre) ligger rett opp for [[KIF-hytta]]. Borgen ligger innenfor [[Levre (gård i Bærum)|Levre gårds]] utmark. Borgen legger hvor åsen faller bratt av mot vest og øst. Mot øst er det et fritt fall på ca 100m ned mot KIF-hytta. Mot nord og sør er hellingen slakere og åsen er på begge sider befestet med hver sin sammenhengende mur. Selve borgplatået er flatt på midten og med mere kupert terreng mot sør. | ||
== Kløverkollen == | == Kløverkollen == | ||
{{thumb|Kløverkollen2.jpg|Kløverkollen med noe av begyggelsen i [[Løkenhavna]] i forgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Den fjerde bygdeborgen ligger på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgen ligger innenfor [[Løken (gård i Bærum)|Løken gårds]] utmark. Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra nord hvor den er sperret av en tildels meget lav og idag gjengrodd mur på rundt en halv meters høyde og med en bredde på rundt 3,5 meter. Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren på anlegget forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen også hadde et palisadeverk. I disse palisadene ble det brukt lange tømmerstokker som enten sto på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå eller under muren. | Den fjerde bygdeborgen ligger på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgen ligger innenfor [[Løken (gård i Bærum)|Løken gårds]] utmark. Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra nord hvor den er sperret av en tildels meget lav og idag gjengrodd mur på rundt en halv meters høyde og med en bredde på rundt 3,5 meter. Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren på anlegget forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen også hadde et palisadeverk. I disse palisadene ble det brukt lange tømmerstokker som enten sto på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå eller under muren. | ||
Sideversjonen fra 27. mar. 2017 kl. 10:00
Bygdeborgene på Kolsås ligger innenfor Kolsås verneområder som utgjør det meste av området Kolsås–Dælivann. Dette ble ved kgl. res. 30. juni 1978 fredet som landskapsvernområde eller naturreservat. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. Det er registert fire bygdeborger på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord.
Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.
Tjuvenborgen
Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter Ole Høiland som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen ligger innenfor Dæli gårds utmark. Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot nordvest, hvor det er en befestet med en mur som er rundt tre meter bred og og med varierende høyde. Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for vann nedenfor og nordvest for muren. Ved åsens nordøstlige fot ligger en oppmurt skytterstilling som skriver seg fra frigjøringsdagene i 1945.
Gråmagan
Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Borgen ligger innenfor Gjettum gårds utmark.
Midt på selve borgplatået er det noe myrlendt, hvor det kan ha vært muligheter for vann.
Vestre bygdeborg
Den tredje borgen (vestre) ligger rett opp for KIF-hytta. Borgen ligger innenfor Levre gårds utmark. Borgen legger hvor åsen faller bratt av mot vest og øst. Mot øst er det et fritt fall på ca 100m ned mot KIF-hytta. Mot nord og sør er hellingen slakere og åsen er på begge sider befestet med hver sin sammenhengende mur. Selve borgplatået er flatt på midten og med mere kupert terreng mot sør.
Kløverkollen
Den fjerde bygdeborgen ligger på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgen ligger innenfor Løken gårds utmark. Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra nord hvor den er sperret av en tildels meget lav og idag gjengrodd mur på rundt en halv meters høyde og med en bredde på rundt 3,5 meter. Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren på anlegget forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen også hadde et palisadeverk. I disse palisadene ble det brukt lange tømmerstokker som enten sto på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå eller under muren.
Eksterne lenker
- Tjuvenborgen: Bygdeborger på Kolsås på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Gråmagan: Bygdeborger på Kolsås på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Vestre bygdeborg: Bygdeborger på Kolsås på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Borgen på Kløverkollen: Bygdeborger på Kolsås på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no