55 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(26 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Carl Anton Larsen.jpg|Carl Anton Larsen|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1900-1920}} | <onlyinclude>{{thumb|Carl Anton Larsen.jpg|Carl Anton Larsen|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1900-1920}} | ||
'''[[Carl Anton Larsen ( | '''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger. | ||
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]]. | Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» | Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har vært butikklokale siden 1926. | ||
Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør. | Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør. | ||
Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen ( | Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–1892) og Anne Bolette Christensen (1824–1904). | ||
Ved [[Folketellingen 1885|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på | Ved [[Folketellingen 1885|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923). | ||
== Ekspedisjoner == | == Ekspedisjoner == | ||
=== «Jason» 1892–1894 === | === «Jason» 1892–1894 === | ||
I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892- | {{thumb|Jason bark 1881.jpg|[[Barkskip|Barken]] [[Jason (1881)|«Jason»]] i 1890.}} | ||
<onlyinclude>I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen. | |||
Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. | Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.</onlyinclude> | ||
Ekspedisjonene brakte også ny kunnskap om geografiske og naturvitenskapelige forhold. «Jason» kom langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte stor oppmerksomhet. Larsens landevinninger med «Jason» åpnet veien for den moderne utforskningen av Sørpolen. | Ekspedisjonene brakte også ny kunnskap om geografiske og naturvitenskapelige forhold. «Jason» kom langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte stor oppmerksomhet. Larsens landevinninger med «Jason» åpnet veien for den moderne utforskningen av Sørpolen. | ||
Linje 24: | Linje 25: | ||
=== «Antarctic» 1901–1904 === | === «Antarctic» 1901–1904 === | ||
I oktober 1901 reiste han ut fra [[Göteborg]] som kaptein på | {{thumb|Antarctic.png|Postkort med «[[Antarctic (1871)|Antartic]]» ved kai i [[Göteborg]] før avreise.|[[Norsk Maritimt Museum]]|1901}} | ||
I oktober 1901 reiste han ut fra [[Göteborg]] som kaptein på «[[Antarctic (1871)|Antartic]]» i den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Denne ekspedisjonen gjennomførte et omfattende vitenskapelig program ved den antarktiske halvøy, Falklandsøyene og Ildlandet i Sør-Amerika. | |||
«Antarctic» var også ved Sør-Georgia i 1902 og Larsen fikk et gjensyn med stedet og hans planer om å starte hvalfangst der ble ytterligere Styrket. I februar 1903 ble «Antarctic» skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte på dramatisk vis evakuere fartøyet og overvintre i isen. I 1904 ble de reddet ut av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires. | «Antarctic» var også ved Sør-Georgia i 1902 og Larsen fikk et gjensyn med stedet og hans planer om å starte hvalfangst der ble ytterligere Styrket. I februar 1903 ble «Antarctic» skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte på dramatisk vis evakuere fartøyet og overvintre i isen. I 1904 ble de reddet ut av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires. | ||
Linje 30: | Linje 32: | ||
== Grytviken == | == Grytviken == | ||
{{Utdypende artikkel|Sør-Georgia|Grytviken}} | {{Utdypende artikkel|Sør-Georgia|Grytviken}} | ||
Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen, en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann. | Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]], en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann. | ||
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke fra 1913.}} | {{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke fra 1913.}} | ||
Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene. | Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene. | ||
Linje 43: | Linje 45: | ||
== Bestum == | == Bestum == | ||
I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)|Bestum]] i [[Aker herred|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i | I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)|Bestum]] i [[Aker herred|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i Grytviken eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien. | ||
Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet. | Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet. | ||
== Rosshavet == | == Rosshavet == | ||
{{thumb|FLK Sir James Clark Ross (I).jpg|Larsen døde ombord i «Sir James Clark Ross», her ved havn i Hobart på Tasmania i forbindelse med den første ekspedisjonen til Rosshavet.|Statsbilioteket på Tasmania|1923}} | |||
I 1923 dannet han sammen med [[Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972)|Magnus Konow]] og Johan Rasmussen initiativet til dannelsen av hvalfangstselskapet ''A/S Rosshavet''. De to sistnevnte var selskapets disponenter. Det var på denne tiden kjent at Rosshavet hadde mye hval og lasteskipet DS «Mahronda», bygget i 1905 ved ved Harland and Wolff i Belfast, ble kjøpt fra britiske eiere og ombygget til hvalkokeri ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]], samtidig ble også dampkjelene ble bygget om til oljefyring. | |||
Kokeriskipet fikk navnet «Sir James Clark Ross» og Larsen var ekspedisjonsleder på fartøyet med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet. | |||
Fangsten ble vellykket, og ekspedisjonen viste at det var mulig å drive hvalfangst helt uavhengig av kontakt med land. | |||
Ekspedisjonen ble derfor en forløper for den pelagiske hvalfangsten som senere kom til å dominere næringen. Larsen var tilbake med ny fangstekspedisjon året etter. Hans helse hadde da en tid vært sviktende, og han døde av et hjerteanfall på fangstfeltet i Rosshavet. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. | Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. I sitt barndomstrøk på Østre Halsen er i dag [[C A Larsens vei]] oppkalt etter ham. Også i Sandefjord er en gate [[C.A. Larsens gate|oppkalt etter ham]]. | ||
Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to «Jason»-ekspedisjonene, ved «Antarctic»-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis. | |||
Han var en | Han var en pioner som hvalfanger, både ved å overføre landstasjonsfangsten fra nord til sør, og som forløper for den pelagiske hvalfangsten gjennom den dristige satsingen langs iskanten i Rosshavet på de to ekspedisjonene han ledet dit. | ||
Han | Han skjenket rikholdige samlinger fra antarktiske strøk til norske og svenske vitenskapelige institusjoner. Hans verdifulle dagbøker er delvis bevart. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 79: | Linje 91: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F2}} |