Carl Anton Larsen (1860–1924)

Carl Anton Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Carl Anton Larsen

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia.

Bakgrunn

Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i Nordatlanteren, en næring hvor Vestfold var en stor aktør.

Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28.10.1863–5.11.1950) fra Sandefjord, datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–92) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).

Ved folketellingen i 1885 er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i Østre Standgade 55 i Sandefjord, sammen med datteren Evline, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på bottlenosefangerer «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen Christen Christensen (1845–1923).

Ekspedisjoner

Grytviken

Utdypende artikler: Sør-Georgia og Grytviken

Rosshavet

Ettermæle

Larsen ble begravet 15. mai 1925 i Sandefjord.

Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to Jason-ekspedisjonene, ved Antarctic-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis.

Han var en pioner som hvalfanger, både ved å overføre landstasjonsfangsten fra nord til sør, og ved den dristige satsingen langs iskanten i Rosshavet.

Kilder