Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): Forskjell mellom sideversjoner

Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2018 kl. 20:15

1 byte lagt til , 30. nov. 2018

m

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 261

redigeringer

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 Han gikk på [[Christiania katedralskole]], og begynte så på en sjømilitær karriere. Etter ha ha vært sjøkadette ble han i 1859 sekondløytnant i marinen. I 1863 gikk han så i britisk orlogstjeneste. Under et tokt til Australia fikk han vite at Norge og Sverige kunne komme til å bli trukket inn [[andre slesvigske krig]]. Han kom seg hjem så raskt han kunne, men den kortvarige krigen var over før han nådde Norge. Da han uansett var kommet hjem gikk han tilbake til den norske marinen, der han ble premierløytnant i 1868. Han ble blant annet satt til å arbeide med nye eksersisreglementer fo marinen, og i 1871–1872 var han medlem av Kystforsvarskommisjonen. Han var i tjeneste fram til 1875.
-I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling|pf01052055033269|Carl Otto Løvenskiold|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref>  Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærum Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.
+I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling|pf01052055033269|Carl Otto Løvenskiold|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref>  Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.
 Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.