Carl av Hessen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr. han HET ikke von Hessen, akkurat som at Harald heter ikke "av Norge")
(La til at han var en av Nord-Europas øverste frimurere.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Prins Carl av Hessen gruve 1.JPG|Prins Carl av Hessen gruve på Kongsberg er oppkalt etter stattholder prins Carl av Hessen.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Prins Carl av Hessen gruve 1.JPG|Prins Carl av Hessen gruve på Kongsberg er oppkalt etter stattholder prins Carl av Hessen.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Carl av Hessen]]''' (født [[19. desember]] [[1744]] i Kassel, død [[17. august]] [[1836]] på Louisenlund) ar en tysk prins som blant annet var [[stattholder]] i Norge og [[generalfeltmarskalk]].
'''[[Carl av Hessen]]''' (født [[19. desember]] [[1744]] i Kassel, død [[17. august]] [[1836]] på Louisenlund) ar en tysk prins som blant annet var [[stattholder]] i Norge og [[generalfeltmarskalk]]. I 1774 ble han opptatt som frimurer i Slesvig og han endte opp som «Generalstormester»!


Han var sønn av landgreve i Hessen-Kassel Frederik I (1720–1785) og Marie av Storbritannia (1723–1772).
Han var sønn av landgreve i Hessen-Kassel Frederik I (1720–1785) og Marie av Storbritannia (1723–1772).

Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 22:08

Prins Carl av Hessen gruve på Kongsberg er oppkalt etter stattholder prins Carl av Hessen.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Carl av Hessen (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund) ar en tysk prins som blant annet var stattholder i Norge og generalfeltmarskalk. I 1774 ble han opptatt som frimurer i Slesvig og han endte opp som «Generalstormester»!

Han var sønn av landgreve i Hessen-Kassel Frederik I (1720–1785) og Marie av Storbritannia (1723–1772).

Den 30. august 1766 ble han gift med prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av kong Frederik V og Louise av Storbritannia.

Sønnen Frederik av Hessen ble blant annet visestattholder i Norge og kommanderende general sønnafjells.

Han var offiser fra 1756, og fra 1766 hadde han generalløytnants grad og var sjef for artilleriet og formann i Det høye krigsråd. Fra 1766 til 1770 var han stattholder i Norge, noe som var en titulær utnevnelse i denne tida ettersom det aktive stattholderembetet var nedlagt. I 1769 ble han stattholder i Slesvig-Holstein, og i 1772 ble han overgeneral i Norge. Han ble statsminister i 1776, og preses i Generalitets- og kommissariatskollegiet omkring 1788.

Prins Carl mottok L'union parfaite i 1759, ble Elefantridder i 1766, Dannebrogsmann i 1808 og storkommandør av Dannebrogsordenen i 1817.

Litteratur