Christian Ancher Collett: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Forandrer til persistent url)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Christian Ancher Collett, fra [[Collett]]-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler Peter Collett (1740-86) og Johanna Henricha Ancher (1750-1812), og ble gift i 1799 med Anne Karine Bie (1775-1856). Han var bror av høyesterettsassessor og godseier [[Peter Collett (1766-1836)|Peter Collett]] (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren [[Paul Steenstrup]] (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren [[Hauk Aabel]] (1869-1961).
Christian Ancher Collett, fra [[Collett]]-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]] (1740-86) og [[Johanne Henrikke Ancher (1750-1786), og ble gift i 1799 med [[Anna Karine Bie]] (1775-1856), datter av overførster [[Tharald Ross Bie]] (1732–1812) og [[Martha Marie Flüg]] (1746–1794).  
 
Han var bror av høyesterettsassessor og godseier [[Peter Collett (1766-1836)|Peter Collett]] (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren [[Paul Steenstrup]] (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren [[Hauk Aabel]] (1869-1961).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Christian Ancher Collett gravminne Kongsberg.jpg| Christian Ancher Collett er gravlagt på [[Kongsberg kirkegård]] ved [[Kongsberg kirke]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Christian Ancher Collett gravminne Kongsberg.jpg| Christian Ancher Collett er gravlagt på [[Kongsberg kirkegård]] ved [[Kongsberg kirke]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Collett avla bergeksamen ved [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen [[bergmester]].  
Collett begynte på [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] i 1786 og avla bergeksamen der i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen [[bergmester]].  


Collett var fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på [[Søndre Tåsen gård]] i [[Aker herred]]. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved [[Kongsberg Sølvverk]].  
Collett var fra 1799 bestyrer av [[Bolvik jernverk]]. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på [[Søndre Tåsen gård]] i [[Aker herred]]. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved [[Kongsberg Sølvverk]].  


I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens ''Bygningskyndige'' i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel ''Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn''. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet.  
I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens ''Bygningskyndige'' i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel ''Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn''. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet.  
Linje 17: Linje 19:
Collett var også  involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel [[Ulefos]] for [[Niels Aall]] ca. 1800, og han sto også for ombyggingen av [[Oslo bispegård]] (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av [[Den kongelige Tegneskole]], og var medlem av skolens direksjon.
Collett var også  involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel [[Ulefos]] for [[Niels Aall]] ca. 1800, og han sto også for ombyggingen av [[Oslo bispegård]] (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av [[Den kongelige Tegneskole]], og var medlem av skolens direksjon.


I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.
I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av [[Nordstjärneorden]].


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 27: Linje 29:
*[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon].
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872].
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872].
* {{Weidling 2000}}
{{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}}
{{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}}
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]