Christian Dons (1886–1953): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Fredrik Christian Dons - oftest benevnt ''Christian Dons'' - var sønn hospitalsforstander Johannes Albrecht Dons (1839-1921) og Johanne Marie Fleischer (1850-1943) og ble gift i 1916 med Inga Julie Margrethe Oppen (1889-1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874-1966), som var lærer og misjonskvinne, og [[Hans Fleischer Dons]] (1882-1940), som var sjøoffiser og flypioner.
Fredrik Christian Dons – oftest benevnt ''Christian Dons'' eller ''Chr. Dons'' – var sønn av hospitalsforstander [[Johannes Albrecht Dons (1839–1921)|Johannes Albrecht Dons]] (1839–1921) og [[Johanne Marie Dons (1850–1943)|Johanne Marie Fleischer]] (1850–1943) og ble gift i 1916 med [[Inga Julie Margrethe Dons (1889–1936)|Inga Julie Margrethe Oppen]] (1889–1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874–1966), som var lærer og misjonskvinne, og [[Hans Fleischer Dons]] (1882–1940), som var sjøoffiser og flypioner. Sønnen [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)|Johannes Dons]] (1920–2009) var geolog, mangeårig bestyrer av Mineralogisk-geologisk museum.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 10: Linje 10:
Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.
Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.


Dons kom i kontakt med [[speiderbevegelsen]] under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] (1872-1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 
Dons kom i kontakt med [[speiderbevegelsen]] under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] (1872–1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 


Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.
Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.
Linje 22: Linje 22:
{{sitat|Under et opphold i London 1909 kom Chr. Dons i kontakt med speiderbevegelsen og forstod at dette måtte være noe for norske gutter. ...  Idag kjenner alle speiderbevegelsen, men det var ikke sånn den gang i 1910 og årene utover, men det var en sterk mann som stod som leder, og bevegelsen vokste seg stor og livskraftig.  ... Speidersaken i Norge følger denne linje. En riktig og enkel vei i en komplisert verden. Speidere i alle årsklasser fulgte Chr. Dons på hans siste ferd fra Ullern kirke til graven. Da speiderbannerne senket seg over kisten, var det en hilsen fra norsk ungdom som i takknemlighet gav sitt farvel.}}
{{sitat|Under et opphold i London 1909 kom Chr. Dons i kontakt med speiderbevegelsen og forstod at dette måtte være noe for norske gutter. ...  Idag kjenner alle speiderbevegelsen, men det var ikke sånn den gang i 1910 og årene utover, men det var en sterk mann som stod som leder, og bevegelsen vokste seg stor og livskraftig.  ... Speidersaken i Norge følger denne linje. En riktig og enkel vei i en komplisert verden. Speidere i alle årsklasser fulgte Chr. Dons på hans siste ferd fra Ullern kirke til graven. Da speiderbannerne senket seg over kisten, var det en hilsen fra norsk ungdom som i takknemlighet gav sitt farvel.}}


I 1955 reiste Norsk Speidergutt-Forbund en bauta over Christian Dons på Haukåsen i Østmarka, ved stien på høyden mellom Sarabråten og Hauktjern ("Donsbautaen"), med en sokkel bygget opp av stein fra hele landet. 
I 1955 reiste Norsk Speidergutt-Forbund en bauta over Christian Dons på Haukåsen i Østmarka, ved stien på høyden mellom Sarabråten og Hauktjern («[[Donsbautaen]]»), med en sokkel bygget opp av stein fra hele landet. 


Christian Dons er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.
Christian Dons er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.
Linje 32: Linje 32:
*"Dons. Norske del av slekten Dons''. Utg. [L. Dons]. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022100028}}.
*"Dons. Norske del av slekten Dons''. Utg. [L. Dons]. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022100028}}.
*''«Christian Dons» (minneord). Aftenposten 1953.03.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19530330_94_150_2}}.
*''«Christian Dons» (minneord). Aftenposten 1953.03.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19530330_94_150_2}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045101523 «Fredrik Christian Dons» i folketellingen for Kristiania for 1900]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045101523 «Fredrik Christian Dons» i folketellingen for Kristiania for 1900].
*{{Hbr1-1|pf01052721120177|Christian Dons}}.


{{DEFAULTSORT:Dons,Christian}}
{{DEFAULTSORT:Dons,Christian}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

Christian Dons.
Foto: Faksimile fra Wiig (1950): Minner og tradisjoner. 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år

Fredrik Christian Dons (født 25. mars 1886 i Kristiania, død 23. mars 1953) var opprinnelig forretningsmann, senere ansatt i ledende stillinger i Norges Bank. Han var også en markant speiderleder. Sammen med Hans Møller Gasmann stiftet han Norsk Speidergutt-Forbund i 1911 og var forbundets første speidersjef  fram til 1920.

Familie

Fredrik Christian Dons – oftest benevnt Christian Dons eller Chr. Dons – var sønn av hospitalsforstander Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1943) og ble gift i 1916 med Inga Julie Margrethe Oppen (1889–1936). Blant søsknene var Henny Dons (1874–1966), som var lærer og misjonskvinne, og Hans Fleischer Dons (1882–1940), som var sjøoffiser og flypioner. Sønnen Johannes Dons (1920–2009) var geolog, mangeårig bestyrer av Mineralogisk-geologisk museum.

Liv og virke

Christian Dons var ansatt i ulike firmaer i Norge og Storbritannia før han sammen med broren Eivind etablerte forretningen «Brødrene Dons» i 1910, som blant annet drev med import. Fra 1916 drev han forretningen alene. 

Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.

Dons kom i kontakt med speiderbevegelsen under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i 1. North London Troop, som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons Hans Møller Gasmann (1872–1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 

Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i Simersgården, Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.

Dons var også sekretær og kasserer i Det norske Misjonsselskapet og medlem av Norsk Misjonsråd. Han var medlem av Ullern menighetsråd fra 1927, formann 1935-1943. Han var kirkeverge i Ullern 1945-148, og skrev Ullern kirkes festskrift ved 50-årsjubileet i 1953. Etter sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 var Dons formann i Oslo menigheters fellesråd.

Ettermæle

Christian Dons er gravlagt i familiegrav på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Christian Dons i Aftenposten 30. mars 1953, signert W. A. Wiig, ble han beskrevet slik (utdrag):

Under et opphold i London 1909 kom Chr. Dons i kontakt med speiderbevegelsen og forstod at dette måtte være noe for norske gutter. ...  Idag kjenner alle speiderbevegelsen, men det var ikke sånn den gang i 1910 og årene utover, men det var en sterk mann som stod som leder, og bevegelsen vokste seg stor og livskraftig.  ... Speidersaken i Norge følger denne linje. En riktig og enkel vei i en komplisert verden. Speidere i alle årsklasser fulgte Chr. Dons på hans siste ferd fra Ullern kirke til graven. Da speiderbannerne senket seg over kisten, var det en hilsen fra norsk ungdom som i takknemlighet gav sitt farvel.

I 1955 reiste Norsk Speidergutt-Forbund en bauta over Christian Dons på Haukåsen i Østmarka, ved stien på høyden mellom Sarabråten og Hauktjern («Donsbautaen»), med en sokkel bygget opp av stein fra hele landet. 

Christian Dons er gravlagt i familiegrav på Ullern kirkegård i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Dons_(1886–1953)&oldid=2124236»