276 462
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (F1merker) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Christian_Holtermann_Knudsen.jpg|Christian Holtermann Knudsen.|Ukjent}} | ||
'''[[Christian Holtermann Knudsen]]''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]]. Han representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] nr. [[Brugata 17 (Oslo)|17]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.</onlyinclude> | |||
Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn. | Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren ''Knud Olai Rasmussen'', og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen [[Nicolay Holtermann]] i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til [[Kristiania Arbeidersamfund]] aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren ''Knud Olai Rasmussen'', og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen [[Nicolay Holtermann]] i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til [[Kristiania Arbeidersamfund]] aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | ||
Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i | Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i januar [[1865]]. Han ble gående arbeidsløs i både [[København]] og [[Oslo|Kristiania]], men fikk til slutt jobb hos [[B. M. Bentzen]], senere i andre trykkerier i Kristiania og [[Kongsberg]]. Han giftet seg med arbeiderdatteren Karen Marie Kristiansen (1837–1923) fra [[Halden]] i Kristiania i [[1870]] - hun var da 33 år gammel og hadde en 10 år gammel datter. Christian og Marie fikk selv ingen barn, men hadde et lykkelig ekteskap. | ||
Christian Holtermann Knudsen er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo sammen med kona. Tittelen ''Boktrykker'' er benyttet på gravminnet. | |||
==Fagforeningsarbeid i skyggen av Venstre== | ==Fagforeningsarbeid i skyggen av Venstre== | ||
{{thumb|Øvre Slottsgate 6 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett til minne om utgivelsen av ''Vort Arbeide'' fra Øvre Slottsgate 6 i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Christian Holtermann Knudsen fikk nå trykkerjobb i avisen [[Almuevennen]], eid av den radikale stortingsmannen og senere statsrevisor [[Johan Christian Johnsen|Christian Johnsen]]. Knudsen ble der til [[1884]], og Johnsen ga også ut det mer politiske [[Adressebladet]]. I denne perioden, hvor økonomisk oppgang skapte klarere lønnskrav fra håndverkerne, ble Christian Holtermann Knudsen fagforeningsmann, [[sosialisme|sosialist]], og agitator.<ref> Egil Helle (red.), 1985, side 16-17.</ref> I [[1872]] startet typografene fagforening i Kristiania, med Knudsen som medstifter og tillitsvalgt. Han fikk her blant annet vedtatt at medlemmene betalte ukentlige bidrag til streikekassen for typografer i [[København]].<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> | Christian Holtermann Knudsen fikk nå trykkerjobb i avisen [[Almuevennen]], eid av den radikale stortingsmannen og senere statsrevisor [[Johan Christian Johnsen|Christian Johnsen]]. Knudsen ble der til [[1884]], og Johnsen ga også ut det mer politiske [[Adressebladet]]. I denne perioden, hvor økonomisk oppgang skapte klarere lønnskrav fra håndverkerne, ble Christian Holtermann Knudsen fagforeningsmann, [[sosialisme|sosialist]], og agitator.<ref> Egil Helle (red.), 1985, side 16-17.</ref> I [[1872]] startet typografene fagforening i Kristiania, med Knudsen som medstifter og tillitsvalgt. Han fikk her blant annet vedtatt at medlemmene betalte ukentlige bidrag til streikekassen for typografer i [[København]].<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> | ||
Knudsen ble i [[1876]] valgt til formann i [[Oslo Grafiske Fagforening|Oslo typografiske forening]], som var Norges første levedyktige fagforening. Dette året startet en verdenskrise som brakte nødsår og arbeidsløshet i Norge – og økte motsetninger mellom håndverkerne og de ufaglærte arbeiderne som under nødsårene strømmet inn fra bygdene. Under trykket av lønnskamp og arbeidsløshet organiserte trykkeriarbeiderne seg, som den første håndverkergruppen i landet.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, side 24.</ref> Knudsen ble med i styret fra [[1874]] og gikk i møter med svenske og norske tidlige [[sosialisme|sosialister]], og leste tyske småskrifter om sosialismen. Foreløpig fantes det ingen sosialistisk forening i Norge - bare rene fagforeninger uten en nasjonal overbygning. Hans initiativ allerede i [[1877]] om å danne et nasjonalt forbund for typografforeningene møtte motstand i Oslo, men han fikk Bergens typografforening til å medvirke til opprettelsen av ''Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere'' i [[1882]] - dagens [[Norsk Grafisk Forbund]]. Dermed stod Knudsen fadder for Norges første nasjonale fagforbund, som la grunnstenen for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Samme år stiftet arbeidersamfundene og arbeiderforeningene en nasjonal fellesorganisasjon – De forenede norske Arbeidersamfund – under det andre arbeidermøte i [[Trondheim]], politisk helt dominert av [[Venstre]].<ref>Håkon Meyer, 1931, side 28-29.</ref> | Knudsen ble i [[1876]] valgt til formann i [[Oslo Grafiske Fagforening|Oslo typografiske forening]], som var Norges første levedyktige fagforening. Dette året startet en verdenskrise som brakte nødsår og arbeidsløshet i Norge – og økte motsetninger mellom håndverkerne og de ufaglærte arbeiderne som under nødsårene strømmet inn fra bygdene. Under trykket av lønnskamp og arbeidsløshet organiserte trykkeriarbeiderne seg, som den første håndverkergruppen i landet.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, side 24.</ref> Knudsen ble med i styret fra [[1874]] og gikk i møter med svenske og norske tidlige [[sosialisme|sosialister]], og leste tyske småskrifter om sosialismen. Foreløpig fantes det ingen sosialistisk forening i Norge - bare rene fagforeninger uten en nasjonal overbygning. Hans initiativ allerede i [[1877]] om å danne et nasjonalt forbund for typografforeningene møtte motstand i Oslo, men han fikk Bergens typografforening til å medvirke til opprettelsen av ''Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere'' i [[1882]] - dagens [[Norsk Grafisk Forbund]]. Dermed stod Knudsen fadder for Norges første nasjonale fagforbund, som la grunnstenen for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Samme år stiftet arbeidersamfundene og arbeiderforeningene en nasjonal fellesorganisasjon – De forenede norske Arbeidersamfund – under det andre [[Arbeidermøtene|arbeidermøte]] i [[Trondheim]], politisk helt dominert av [[Venstre]].<ref>Håkon Meyer, 1931, side 28-29.</ref> | ||
Knudsen ble selv medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] i 1882, en «borgerlig» arbeiderforening hvor Venstre nettopp hadde overtatt den politiske ledelsen på bekostning av [[Høyre]]. Holtermann Knudsen tilhørte arbeiderforeningens og partiet Venstres ytterste venstrefløy, og kjempet der for alminnelig stemmerett og «arbeidersagen». Kristiania Arbeidersamfund var helt preget av Venstre, med agitatorer som [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Ernst Sars]] og [[Johan Sverdrup]] blant medlemmene, og tusenvis av tilhørere på møtene. Knudsens opposisjonstilværelse i Venstre bar få frukter, og han konsentrerte etter hvert sin kraft om arbeidet gjennom fagbevegelsen. Da snekkerne i Kristiania tok initiativ til en sammenslutning, inviterte de etter hvert til en sentralkomite for ulike fagforbund, hvor Knudsen fikk styreplass sent i [[1883]]. | Knudsen ble selv medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] i 1882, en «borgerlig» arbeiderforening hvor Venstre nettopp hadde overtatt den politiske ledelsen på bekostning av [[Høyre]]. Holtermann Knudsen tilhørte arbeiderforeningens og partiet Venstres ytterste venstrefløy, og kjempet der for alminnelig stemmerett og «arbeidersagen». Kristiania Arbeidersamfund var helt preget av Venstre, med agitatorer som [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Ernst Sars]] og [[Johan Sverdrup]] blant medlemmene, og tusenvis av tilhørere på møtene. Knudsens opposisjonstilværelse i Venstre bar få frukter, og han konsentrerte etter hvert sin kraft om arbeidet gjennom fagbevegelsen. Da snekkerne i Kristiania tok initiativ til en sammenslutning, inviterte de etter hvert til en sentralkomite for ulike fagforbund, hvor Knudsen fikk styreplass sent i [[1883]]. | ||
| Linje 37: | Linje 42: | ||
Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | ||
Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i | Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i [[stortingsvalget 1903]] ville stille lister sammen med Venstre, og Knudsen som ønsket rene Arbeiderparti-lister. | ||
===Sosialistisk parlamentarisme=== | ===Sosialistisk parlamentarisme=== | ||
Etter det nedslående 1903-valget søkte Knudsen revansje mot Venstre-samarbeidet ved landsmøtet i 1904, men ble igjen nedstemt. Arbeiderpartiet støttet kravet om unionsoppløsning for å få det av veien slik at de sosiale spørsmål igjen kunne komme i forgrunnen.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 40.</ref> Svenskenes arbeiderleder [[Hjalmar Branting]] støttet også unionsoppløsningen. Under den interne partistriden om man måtte forberede seg på kamp mot den svenske overmakten eller skulle stole fullt på klassealliansen med den svenske arbeiderbevegelsen, ble Holtermann Knudsens støtte til folkevæpning nedstemt på partilandsmøtet i [[1906]], hvor flertallet vedtok [[pasifisme]]. Likevel ble Knudsen nestformann i partiet samme år, og inntok [[Stortinget]] som representant for første gang i | Etter det nedslående 1903-valget søkte Knudsen revansje mot Venstre-samarbeidet ved landsmøtet i 1904, men ble igjen nedstemt. Arbeiderpartiet støttet kravet om unionsoppløsning for å få det av veien slik at de sosiale spørsmål igjen kunne komme i forgrunnen.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 40.</ref> Svenskenes arbeiderleder [[Hjalmar Branting]] støttet også unionsoppløsningen. Under den interne partistriden om man måtte forberede seg på kamp mot den svenske overmakten eller skulle stole fullt på klassealliansen med den svenske arbeiderbevegelsen, ble Holtermann Knudsens støtte til folkevæpning nedstemt på partilandsmøtet i [[1906]], hvor flertallet vedtok [[pasifisme]]. Likevel ble Knudsen nestformann i partiet samme år, og inntok [[Stortinget]] som [[Stortingsvalget 1906|representant for første gang i 1906]], her ble han parlamentarisk leder fra første stund. | ||
I [[1911]] overtok Holtermann Knudsen for tredje gang som Arbeiderpartiets formann, ved opprykk etter Oscar | I [[1911]] overtok Holtermann Knudsen for tredje gang som Arbeiderpartiets formann, ved opprykk etter [[Oscar Nissen]]s død. Han fortsatte motstrebende som formann etter at partiet mot Knudsen og Jeppesens advarsler vedtok totalavhold i [[1912]]. Han ville frasi seg stortingsplassen men ble renominert og fikk først trekke seg i [[1915]], samme år som han fylte 70 år. Tre år senere opplevde han radikaliseringen som gjorde opprør mot den parlamentariske tradisjonen på påskelandsmøtet i [[1918]] – hvor den revolusjonære [[Kyrre Grepp|Grepp]]-[[Martin Tranmæl|Tranmæl]]-fløyen vant flertall, men Knudsen ble igjen valgt inn i sentralstyret i [[1920]] som eneste representant for den «gamle» fløyen, 75 år gammel. | ||
Streng støtte til intern partidisiplin og lojalitet rundt fattede vedtak gjorde Knudsen spiselig i begge leirer, og han gikk ikke sammen med gamle moderate partifeller i dannelsen av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA) i [[1921]]. Med [[Ole O. Lian]] som LO-leder hadde Knudsen en mer moderat alliert som bidro til å holde Arbeiderpartiet borte fra ytterliggående radikalisme og kommunisme. Knudsens 80-årsdag ble feiret stort av Arbeiderpartiet – det var viktig for moralen at ikke selve partistifteren brøt ut sammen med de moderate sosialdemokratene. Enda mer gledet det nok 82-åringen å motta meldingen om samlingskongressen i [[1927]] hvor den «gamle» fløyen kom tilbake i Arbeiderpartiet. | Streng støtte til intern partidisiplin og lojalitet rundt fattede vedtak gjorde Knudsen spiselig i begge leirer, og han gikk ikke sammen med gamle moderate partifeller i dannelsen av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA) i [[1921]]. Med [[Ole O. Lian]] som LO-leder hadde Knudsen en mer moderat alliert som bidro til å holde Arbeiderpartiet borte fra ytterliggående radikalisme og kommunisme. Knudsens 80-årsdag ble feiret stort av Arbeiderpartiet – det var viktig for moralen at ikke selve partistifteren brøt ut sammen med de moderate sosialdemokratene. Enda mer gledet det nok 82-åringen å motta meldingen om samlingskongressen i [[1927]] hvor den «gamle» fløyen kom tilbake i Arbeiderpartiet. | ||
==Knudsens betydning== | ==Knudsens betydning== | ||
{{Thumb| Christian Holtermann Knudsen gravminne Oslo.jpg| Christian Holtermann Knudsen er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Fattiggutten og partibyggeren Christian Holtermann Knudsen mistet sin kone Marie i [[1923]], og i april [[1929]] sovnet han selv inn, 84 år gammel. På det tidspunktet hadde partiet inntatt posisjonen som landets største i valg, og hadde dannet en kortvarig regjering året i forveien. Avisen Social-Demokraten hadde vokst til å bli en stor, riksdekkende avis. Han hadde ofte blitt nedstemt, men det var til syvende og sist linjen til partiets grunnlegger som seiret. Programfestingen av totalavholdet, pasifismen og den revolusjonære strategien ble kun episoder i partiets liv som ikke fikk varig feste. Men først og fremst lyktes Knudsen i å danne det sosialdemokratiske partiet i Norge, og få store arbeiderforeninger med i dette partiet, herunder foreningen i Kristiania. Han grunnla også en egen, og politisk sett meget viktig avis for arbeiderbevegelsen, med stor personlig kostnad gjennom 24 års gjeldsbetaling på trykkeriet. Knudsen var ingen glitrende taler, snarere syntes mange unge tilhørere at han var kjedelig. Men Knudsen var en grundig, utrettelig og utholdende partibygger. Og han var ingen stor sosialistisk teoretiker, men bygde et stort, sosialistisk parti.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 47-49.</ref> Under begge partisplittelsene legitimerte han det samlede, opprinnelige partiet, samtidig som han bremset den indre radikaliseringen 1918-27. | Fattiggutten og partibyggeren Christian Holtermann Knudsen mistet sin kone Marie i [[1923]], og i april [[1929]] sovnet han selv inn, 84 år gammel. På det tidspunktet hadde partiet inntatt posisjonen som landets største i valg, og hadde dannet en kortvarig regjering året i forveien. Avisen Social-Demokraten hadde vokst til å bli en stor, riksdekkende avis. Han hadde ofte blitt nedstemt, men det var til syvende og sist linjen til partiets grunnlegger som seiret. Programfestingen av totalavholdet, pasifismen og den revolusjonære strategien ble kun episoder i partiets liv som ikke fikk varig feste. Men først og fremst lyktes Knudsen i å danne det sosialdemokratiske partiet i Norge, og få store arbeiderforeninger med i dette partiet, herunder foreningen i Kristiania. Han grunnla også en egen, og politisk sett meget viktig avis for arbeiderbevegelsen, med stor personlig kostnad gjennom 24 års gjeldsbetaling på trykkeriet. Knudsen var ingen glitrende taler, snarere syntes mange unge tilhørere at han var kjedelig. Men Knudsen var en grundig, utrettelig og utholdende partibygger. Og han var ingen stor sosialistisk teoretiker, men bygde et stort, sosialistisk parti.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 47-49.</ref> Under begge partisplittelsene legitimerte han det samlede, opprinnelige partiet, samtidig som han bremset den indre radikaliseringen 1918-27. | ||
| Linje 53: | Linje 59: | ||
Knudsen var [[stortinget|stortingsrepresentant]] fra [[1906]] til [[1915]]. I denne egenskap var han [[parlamentarisk leder]] for [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] stortingsgruppe [[1906]]–[[1909]] og [[1913]]–[[1915]], og var forøvrig medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre [[1887]]–[[1918]] og [[1919]]–[[1924]]. | Knudsen var [[stortinget|stortingsrepresentant]] fra [[1906]] til [[1915]]. I denne egenskap var han [[parlamentarisk leder]] for [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] stortingsgruppe [[1906]]–[[1909]] og [[1913]]–[[1915]], og var forøvrig medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre [[1887]]–[[1918]] og [[1919]]–[[1924]]. | ||
Videre var Christian Holtermann Knudsen medlem av [[Den | Videre var Christian Holtermann Knudsen medlem av [[Den norske Nobelkomite|Nobelkomiteen]] [[15. mars]] [[1924]] - [[31. desember]] [[1924]], samt varamedlem i Nobelkomiteen [[30. juni]] [[1913]] - [[15. mars]] [[1924]] og [[1. januar]] [[1925]] - [[31. desember]] [[1927]]. | ||
== Se også == | |||
*[[Holtermann Knudsens gate]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{ | <references /> | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pp00000000031819|Christian Holtermann Knudsen}}. | |||
{{wikipedia}} | {{wikipedia}} | ||
| Linje 62: | Linje 75: | ||
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Christian Holtermann}} | {{DEFAULTSORT:Knudsen, Christian Holtermann}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Partiledere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Typografer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1845]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1929]] | |||
[[Kategori:Nobelprisen]] | |||
{{f1}}{{bm}} | |||