Skribenter
95 271
redigeringer
→Knudsen som Arbeiderpartiets ideolog
m (Ny kategori) |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | Christian Holtermann Knudsen fikk [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]] over fra Venstre til Arbeiderpartiet i [[1893]]. Samtidig utvidet han sitt trykkeri og fikk blant annet anbudet på statens frimerketrykking. I [[1908]] var Knudsen gjeldfri og ble med tiden en mer velholden mann.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 42.</ref> Han tapte formannsstriden i partiet mot [[Ludvig Meyer]] i 1897 med én stemme, men fortsatte som sentral kraft i partiet og tok til orde for en knytning til Arbeiderpartiet da [[Landsorganisasjonen i Norge|Arbeidernes faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble dannet i [[1899]] med Knudsen som ordstyrer. Knudsen kom denne høsten inn i Kristianias bystyre, og ble sittende der i 27 år til [[1926]]. Med årene vant han tverrpolitisk anerkjennelse for arbeidet i hovedstaden. | ||
Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i | Den nye partidannelsen i Norge ble uavvendelig etter at arbeidersamfundene og de nasjonale arbeidermøtene ble stadig mer Venstre-dominert ettersom sosialistene trakk seg ut. Først på [[1890-årene|1890-tallet]] vant det nye Arbeiderpartiet gradvis kampen om arbeidersamfundene, sterkt forløst gjennom Kristiania Arbeidersamfunds overgang i 1891, men i mange år fortsatt var det mye lokalt samarbeid mellom de to fløyene.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 34-36.</ref> Arbeiderpartiet stilte fortsatt ikke lister ved stortingsvalgene, og det taktiske forholdet til Venstre preget 1890-tallet. Egne lister i 1894 ble ingen suksess, inntektskravene førte fortsatt til at de fleste i den fattige del av arbeiderbevegelsen uansett ikke hadde stemmerett. Dessuten kom unionssaken mot Sverige etter hvert til å overskygge «arbeidersagen» og sosialismen, ved unionsoppløsningen satt presten [[Alfred Eriksen]] alene på Stortinget for Arbeiderpartiet. Holtermann Knudsen ble igjen valgt til partiformann i [[1900]], men ble kastet ved kampvotering mot [[Christopher Hornsrud]] etter tre år. Formannsvalget stod i realiteten mellom Hornsrud som i [[stortingsvalget 1903]] ville stille lister sammen med Venstre, og Knudsen som ønsket rene Arbeiderparti-lister. | ||
===Sosialistisk parlamentarisme=== | ===Sosialistisk parlamentarisme=== | ||