Christian Krohgs gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kategorisplitting) |
(+ bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian Krohgs gate 30-36 OB.F02369.jpg|Christian Krohgs gate 30-36, antagelig fotografert kort tid før husene ble revet i 1902.|Ukjent}} | {{thumb|Christian Krohgs gate 30-36 OB.F02369.jpg|Christian Krohgs gate 30-36, antagelig fotografert kort tid før husene ble revet i 1902.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Akerselva nordover fra Hausmanns bru 1942 OB.A3724.jpg|Akerselva fra Hausmanns bru; på bildets venstre side baksiden av husene i Christian Krohgs gate med Christiania Lagerhuse i nr. 30 forrest i bildet.|Ferdinand Lorentz Prall Elster (1942)}} | {{thumb|Akerselva nordover fra Hausmanns bru 1942 OB.A3724.jpg|Akerselva fra Hausmanns bru; på bildets venstre side baksiden av husene i Christian Krohgs gate med Christiania Lagerhuse i nr. 30 forrest i bildet.|Ferdinand Lorentz Prall Elster (1942)}} | ||
{{thumb|Akerselva og baksiden av Christian Krohgs gate 30 og 32 fra Hausmanns bru.JPG|Akerselva fra Hausmanns bru drøyt 70 år senere. Christian Krohgs gate 30 og 32 står, men husene langs Lakkegata er revet, og det er ikke lenger båter på elva, som går i kulvert lenger ned.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
'''[[Christian Krohgs gate]]''' i [[Bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]] går fra [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til [[Storgata (Oslo)|Storgata]] ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]]. Den het opprinnelig ''Fjerdingens Gade'', etter forstaden [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] som den var hovedferdselsåre i. Gata ble anlagt allerede i [[1625]], og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] sto ferdig i [[1654]]. I [[1896]] ble den oppkalt etter jurist og politiker [[Christian Krohg (1777–1828)|Christian Krohg]]. | '''[[Christian Krohgs gate]]''' i [[Bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]] går fra [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til [[Storgata (Oslo)|Storgata]] ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]]. Den het opprinnelig ''Fjerdingens Gade'', etter forstaden [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] som den var hovedferdselsåre i. Gata ble anlagt allerede i [[1625]], og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] sto ferdig i [[1654]]. I [[1896]] ble den oppkalt etter jurist og politiker [[Christian Krohg (1777–1828)|Christian Krohg]]. | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 20:14
Christian Krohgs gate i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Brugata til Storgata ved Nybrua. Den het opprinnelig Fjerdingens Gade, etter forstaden Fjerdingen som den var hovedferdselsåre i. Gata ble anlagt allerede i 1625, og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til Vaterlands bru sto ferdig i 1654. I 1896 ble den oppkalt etter jurist og politiker Christian Krohg.
Den opprinnelige bebyggelsen langs veien var fattigslige bolighus i tre. Etterhvert kom det også en del industri ned mot Akerselva. Helt fram til elva ble lagt i kulvert det siste stykket ned til Bjørvika tok lagerbedrifter i Christian Krohgs gate imot varer direkte fra båter. Noen av industribygningene er renovert om ombygget til bolig- eller kontorformål, mens trehusbebyggelsen forsvant i flere omganger med sanering. I 1900-åra ble mange av dem revet, mens resten gikk med da hele Fjerdingen ble sanert.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2 | Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). | |||
| 3-11 | Schous Bryggeri holdt til her fra 1821 til 1873. | |||
| 14-16 | 2008/2009 | Akerselva Atrium | Forretningsgård, ark. Pran. Redaksjonslokaler for Dagens Næringsliv. Kontorer for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo. På nr. 16 et våningshus som ant. ble oppført på 1700-tallet. Dette ble revet 1933 og gjenreist på Norsk Folkemuseum 1971. | |
| 15 | 1848 | Gassverket | Bakre del av eiendommen til Christiania Gasværk. Gassverksbygget har adresse Storgata 36c, i den andre enden av eiendommen. | |
| 28 | 1870–1900 | Bygård | ||
| 30 | 1897 | Christiania Lagerhuse | Oppført for lagerbedriften. Senere blant annet Tor bilradiofabrikk og Norske eggcentraler. Ombygd 2005 til 115 boliger. | |
| 32 | 1930/1934 | Oppført i 1930-åra over to underetasjer fra 1917, som ble brukt som lagerbygning ut mot elva. Ark. A. Vejre. I 32b kontorene til Buddhistforbundet, Det islamske forbund og Den islamske informasjonsforeningen. | ||
| 34 | 1939 | Oslo kommunes herberge for menn | Tidl. Oslo kommunes herberge for menn, tegnet av byarkitekten. | |
| 43 | 1870–1900 | Bygård | ||
| 44 | Her ble det i 1772 oppretta et fattigsykehus, nedlagt omkring 1770-åra og videreført som institusjon for funksjonshemmede og sengeliggende fattige. | |||
| 47 | 1870–1900 | Bygård | ||
| 54 | 1870–1900 | Bygård | ||
| 58 | 1870–1900 | Bygård | ||
| 60 | 1836 | Industribygning | Oppr. Akerselvens Spigerverk. Senere bl.a. Gustav Nestings farveri og kjemisk renseri. |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)