Christian Norberg-Schulz

Egen bolig i Planetveien 14.

Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1955).

Fra interiøret.

Foto: Karl Teigen/Nasjonalmuseet (1955).

Thorvald Christian Norberg-Schulz (født 23. mai 1926, død 28. mars 2000 samme sted) var arkitekt, arkitektskribent og redaktør av fagtidsskrifter. Han regnes som en av etterkrigstidens store arkitekturteoretikere. I 1996 fikk han Fritt Ords honnør for sitt forfatterskap om arkitektur.

Bakgrunn

Christian Norberg-Schulz var sønn av dosent Christian Wilhelm Norberg-Schulz (1897–1926) og Laura («Lalla») Lunde (1898–1992). Han ble i 1955 gift i Roma med litteraturforsker Anna Maria De Dominicis, og fikk datteren, operasanger Elizabeth Norberg-Schulz (1959–). Han var sønnesønn til elektroingeniøren Thomas Norberg-Schulz (1866–1950).

Han vokste opp i Oslo, hvor han tok examen artium i 1944. Da krigen var over reiste han til Sveits og studerte arkitektur ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich hvor han tok diplomeksamen i 1949. I årene 1952 til 1953 hadde han et sstudieopphold ved Harvard University i USA, under Mies van der Rohe, og tilsvarende i Roma i årene 1956 til 1958 og 1960-1963 hos Pier-Luigi Nervi. Han fikk dr.techn.-graden ved NTH i Trondheim i 1964 med avhandlingen Intentions in Architecture.

Virke

Han ble i 1963 foreleser i arkitekturteori og -historie ved det daværende Statens Arkitektkurs i Oslo, som da var en linje på Statens håndverks- og kunstindustriskole, men som allerede året etter ble en selvstendig skole under navnet Statens Arkitektskole i Oslo og fra 1970 Arkitekthøgskolen i Oslo. Fra 1966 var han professor i emnet. Han ble sammen med Wenche Selmer og Sverre Fehn regnet som de fremste faglige autoriteter på høgskolen.

Utførte arbeider

1952: Sommerhus, Osvikskjær på Skåtøy, Kragerø
1952: Boligområde Søndre Stovi, Bærum, sammen med Robert Esdaile
1952–55: Tre hus i rekke, Planetveien 10–12–14, Oslo. sammen med Arne Korsmo
1954: Tomannsbolig, Sørkedalsveien 299, Oslo
1955: Enebolig for Helling, Torjusbakken 11, Oslo
1955–56: Tomannsbolig Langmyrveien 25, Oslo
1955–57: Forretningsgård, Hønefoss, sammen med Franz Wozak
1955–56: Enebolig, Ullernkammen 8, Oslo
1957: Klosterkapell, Monte Mario, Roma, sammen med Silvio Galizia
1959: Enebolig, Sverrestien, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
1959-60: Enebolig, Storengveien 61B, Bærum
1960: Enebolig for Jakob Weidemann, Haakon den godes vei 9a, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
1958–60: Mariakirken, katolsk kirke og kloster, Nyveien 17, Bærum, sammen med Franz Wozak
1958–60: Norges Varemesse, Drammensveien 154, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck etter delt 2. premie i konkurranse 1956
1960–61: Sommerhus Italiesin, Porto Ercole, Italia

Galleri

Søndre Ståvi borettslag på Vøyenenga i Bærum kommune (1952), sammmen med Robert Esdaile.
Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1952–1955).
Planetveien 10–12–14, sammen med Arne Korsmo (1953–1955).
Foto: Vidar Iversen (2014).
Torjusbakken 11 (1955).
Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1957).
Langmyrveien 25 (1955–1956).
Foto: Karl Teigen/Nasjonalmuseet (1956–1957).
Mariakirken på Stabekk, sammen med Franz Wozak (1960).
Foto: Karl Braanaas (2006).
Villa Weidemann, Haakon den godes vei 9a på Vinderen (1959–1960), sammen med Jan Inge Hovig.
Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1959–1960).
Norges Varemesse på Sjølyst, hovedinngangen mot øst, sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck (1962).
Foto: Teigens Fotoatelier/Norsk Teknisk Museum (1962).