Skribenter
96 160
redigeringer
→Asylet
(→Asylet) |
(→Asylet) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}} | ||
'''[[Christiania Sindssygeasyl]]''' holdt til i [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. | '''[[Christiania Sindssygeasyl]]''' holdt til i [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. | ||
Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten [[Nils Jensen Ytteborg]] i et brev til [[fattigkommisjon]]en anmodet om at det ble opprettet et [[dollhus]] ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten. | Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten [[Nils Jensen Ytteborg]] i et brev til [[fattigkommisjon]]en anmodet om at det ble opprettet et [[dollhus]] ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten. | ||
</onlyinclude> | |||
== | == Organisatorisk plassering == | ||
Dollhuset hadde samme bestyrer som arbeidsanstalten som ikke fikk ingen ekstra godtgjørelse for dette. Likevel var ikke dollhuset direkte underlagt arbeidsanstalten og heller ikke underlagt stiftelsen som eide arbeidsanstalten, men hadde sitt eget regnskap og svarte direkte overfor byen myndigheter ved fattigkommisjonen, etter 1838 de nye kommunale myndighetene. | Dollhuset hadde samme bestyrer som arbeidsanstalten som ikke fikk ingen ekstra godtgjørelse for dette. Likevel var ikke dollhuset direkte underlagt arbeidsanstalten og heller ikke underlagt stiftelsen som eide arbeidsanstalten, men hadde sitt eget regnskap og svarte direkte overfor byen myndigheter ved fattigkommisjonen, etter 1838 de nye kommunale myndighetene. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Asylet == | == Asylet == | ||
{{thumb|Sovesal Storgata 36.jpg|Sovesal ved asylet på et [[xylografi]] etter en tegning av [[Reinholdt Boll]], sannsynligvis fra utvidelsen i 1860-1862.|[[Oslo Museum]]|1863}} | |||
Den første såkalte «sinnsykeloven» kom i 1848 og denne slo fast at såkalte «gale» eller de mentalt avvikende skulle bli underlagt medisinsk behandling, og ikke bare oppbevaring av de sinnslidende. Dette innebar krav til lokaler og det ble klart at dollhuset ikke kunne fylle disse kravene. Fattigkommisjonen innstilte derfor i 1849 til [[magistraten]] om at bykassen skulle bevilge penger til forbedring og utvidelse av lokalene, noe som innvilget 16. april. Året etter stod en ny fløy ferdig med to etasjer med fire værelser i hver for de mest utagerende pasientene, og kapasiteten ble økt fra 19 til 29 menn. Virksomheten fikk kongelig autorisasjon som [[Leksikon:Asyl|sinnssykeasyl]], | Den første såkalte «sinnsykeloven» kom i 1848 og denne slo fast at såkalte «gale» eller de mentalt avvikende skulle bli underlagt medisinsk behandling, og ikke bare oppbevaring av de sinnslidende. Dette innebar krav til lokaler og det ble klart at dollhuset ikke kunne fylle disse kravene. Fattigkommisjonen innstilte derfor i 1849 til [[magistraten]] om at bykassen skulle bevilge penger til forbedring og utvidelse av lokalene, noe som innvilget 16. april. Året etter stod en ny fløy ferdig med to etasjer med fire værelser i hver for de mest utagerende pasientene, og kapasiteten ble økt fra 19 til 29 menn. Virksomheten fikk kongelig autorisasjon som [[Leksikon:Asyl|sinnssykeasyl]], | ||
Loven krevde fullstendig adskillelse mellom kvinner og mennn, og i 1851 sto det ferdig en enetasjes fløybygning med seks værelser, finansiert av bykassen mot nordøst for såkalte «urolige» kvinner, mens det ble innredet tre rom for «rolige kvinner» i den gamle sykehusbygningen. Totalt ble det gjort plass til 32 kvinner, og de kvinnene som tidligere hadde blitt | Loven krevde fullstendig adskillelse mellom kvinner og mennn, og i 1851 sto det ferdig en enetasjes fløybygning med seks værelser, finansiert av bykassen mot nordøst for såkalte «urolige» kvinner, mens det ble innredet tre rom for «rolige kvinner» i den gamle sykehusbygningen. Totalt ble det gjort plass til 32 kvinner, og da den ble godkjent til bruk 2. januar 1852 ble de kvinnene som tidligere hadde blitt overført til Oslo Hospital tilbakeført. | ||
Men disse utvidelsene viste seg snart å ikke være tilstrekkelig. Allerede i 1858 ble det tatt initiativ til en større utvidelse, og de endelige planer ble godkjent i 1860. Høsten 1862 ble utvidelsen ferdigstilt, utført etter tegninger av arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]], med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. | |||
Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, fordelt på 76 menn og 44 kvinner, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge». | |||
Den nye lovgivningen endret fokus fra oppbevaring og beskyttelse av samfunnet mot den enkelte sinnslidende som kunne være til skade for andre og selv, til behandling med fokus på den enkelte som pasient. Det var en målsetting om at de skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, som hus- og gårdsarbeid og ulike typer håndverk. I 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. | |||
Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble fram til 1840 utført av byens [[stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)|Jens Grønbech Døderlein]], fra 1840 til 1844 av overlegen ved fattigsykehuset som også var i bygningsanlegget i Storgata 36, og fra 1845 av egen ansatt lege. | |||
== Dikemark == | == Dikemark == | ||
{{thumb|Sykehusveien Dikemark Klosteret.jpg|Pasientbygningen ''Klosteret'' fra 1908 på Dikemark, ark. [[Victor Nordan]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | |||
{{Utdypende artikkel|Dikemark sykehus}} | {{Utdypende artikkel|Dikemark sykehus}} | ||
Men den eksplosive befolkningsveksten i hovedstaden utover og særlig mot slutten av 1800-tallet gjorde at det ganske snart ville ble for liten plass i disse lokalene, selv etter det betydelige utvidelsen i 1860-1862. Stadig mer moderne krav gjorde også lokalene mindre hensiktsmessige. Utover på 1870- og 1880-årene ble dette flere ganger tatt opp av asyets egen lege og kontrollkommisjonen med krav om at det ble bygget et helt nytt sykehus. | |||
De ble først utarbeidet planer om et sinnsykeasyl på Ullevål, men disse planene ble til slutt oppgitt. Bystyret vedtok i 1898 å kjøpe [[Dikemark (Asker gnr 89)|gården Dikemark]] i [[Asker]] med fire nærliggende småbruk til tomt for et nytt kommunalt sinnssykeasyl, Dikemark sykehus. | |||
Den nye mannsavdelingen på Dikemark åpnet i 1905 og de 80 mannlige pasienter ble overført til denne. I 1908 åpnet kvinneavdelingen og 101 kvinnekige pasienter ble overført dit og den psykiatriske virksomheten i Storgata ble lagt ned. | |||
Sunnhetskommisjonen, det senere helserådet overtok midlertidig lokalene etter asylet for internering av byens husløse inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt, Kristiania Desinfeksjonsanstalt, populært kalt «Luser'n» stod ferdig 1915 i [[Heimdalsgata]] 14 på [[Vahls plass]], i dag [[Rudolf Nilsens plass]]. | |||
Alle asyets bygninger, ble sammen med hele anlegget i Storgata vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 29: | Linje 46: | ||
* [[Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841]] | * [[Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841]] | ||
* [[Kjeldearkiv:Regulativ for Christiania Byes Sindssyge-Asyl]] | * [[Kjeldearkiv:Regulativ for Christiania Byes Sindssyge-Asyl]] | ||
*{{kulturminne|86153}} | |||
{{Artikkelkoord|59.91525|N|10.75689|Ø}} | |||
{{Artikkelkoord|59. | |||
[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]] | [[Kategori:Psykiatriske sjukehus]] | ||
[[Kategori:Fattigvesen]] | [[Kategori:Fattigvesen]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1829]] | [[Kategori:Etableringer i 1829]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1908]] | [[Kategori:Opphør i 1908]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||