Christiania tollsted: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0281 1.jpg|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
<onlyinclude>{{thumb|Christiania Havn Edy.jpg|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
'''[[Christiania tollsted|Christiania]]''' var den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>  
'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>  


==Tollstedet==
==Tollstedet==
Toll var en av den dansk-norske statens viktigste inntektskilder, særlig i Norge var dette en stor del av statsinntektene. Toll er blitt krevd inn i Norge siden middelalderen, men det var først rundt midten av 1600-tallet at et effektivt tollvesen med heltidsansatte tollere i faste tolldistrikter ble organisert. Før hadde tollvesenet ligget under lensherrene, men det ble nå lagt direkte inn under Rentekammeret i København. Ved innføringen av eneveldet i 1660 kom tollen under ansvarsområdet for Skattkammerkollegiet, som fra 1679 tok opp det gamle navnet Rentekammeret. Denne ordningen varte frem til 1760, da Generaltollkammeret (Det vestindiske og guineiske rente- samt generaltollkammer) ble opprettet. Generaltollkammeret overtok ansvaret for blant annet tolletaten, og hadde det frem til unionsoppløsningen i 1814. Potensielt verdifulle personalhistoriske kilder som protokoller og korrespondansesaker er i liten grad bevart fra perioden før 1679, men det finnes en del regnskaper.   
Toll var en av den dansk-norske statens viktigste inntektskilder, særlig i Norge var dette en stor del av statsinntektene. Toll er blitt krevd inn i Norge siden middelalderen, men det var først rundt midten av 1600-tallet at et effektivt tollvesen med heltidsansatte tollere i faste tolldistrikter ble organisert. Før hadde tollvesenet ligget under lensherrene, men det ble nå lagt direkte inn under Rentekammeret i København. Ved innføringen av eneveldet i 1660 kom tollen under ansvarsområdet for Skattkammerkollegiet, som fra 1679 tok opp det gamle navnet Rentekammeret. Denne ordningen varte frem til 1760, da Generaltollkammeret (Det vestindiske og guineiske rente- samt generaltollkammer) ble opprettet. Generaltollkammeret overtok ansvaret for blant annet tolletaten, og hadde det frem til unionsoppløsningen i 1814. Potensielt verdifulle personalhistoriske kilder som protokoller og korrespondansesaker er i liten grad bevart fra perioden før 1679, men det finnes en del regnskaper.   


Linje 11: Linje 12:
I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.<ref>Jørgensen, Hans-Jørgen: ''Norsk tollvesens historie'', b. 1 ''Fra middelalderen til 1814'' (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: ''Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730'' (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.</ref>
I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.<ref>Jørgensen, Hans-Jørgen: ''Norsk tollvesens historie'', b. 1 ''Fra middelalderen til 1814'' (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: ''Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730'' (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.</ref>


==Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900<ref>Melbye, Osvald I., ''Tollere gjennom 300 år. 1563−1886'', Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, ''Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700'', Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000;  Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i ''Dansk biografisk leksikon'', København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004).</ref>==
==Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900<ref>Melbye, Osvald I., ''Tollere gjennom 300 år. 1563−1886'', Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, ''Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700'', Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000;  Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i ''Dansk biografisk leksikon'', København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004); ''Morgenbladet'' 25.6. 1936 og 31.1. 1981; ''Aftenposten'' 22.4. 1922, 26.6. 1941, 29.9. 1944, 16.8. 1947 og 30.1. 1956; ''Dagbladet'' 18.10. 1962; ''Bergens Arbeiderblad'' 24.5. 1925; ''Kysten'' 28.11. 1905 og 22.5. 1909; ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 11.1. 1929.</ref>==


===Tollere i Christiania 1600-1791===
===Tollere i Christiania 1600-1791===
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
Linje 31: Linje 32:
||Jørgen Seckman ||1670-1687 || Fra København. Død i 1687.  
||Jørgen Seckman ||1670-1687 || Fra København. Død i 1687.  
|-
|-
||Gerhard Treschow ||1687-1695 ||Født i Stege på Møen i Danmark. Student i Utrecht 1680, toller i Christiania 1680-1695. Siden kjøpmann og reder frem til sin død i 1719.
||[[Gerhard Treschow (1659–1719)|Gerhard Treschow]] ||1687-1695 ||Født i Stege på Møen i Danmark. Student i Utrecht 1680. Toller i Christiania 1680-1695. Siden kjøpmann og reder frem til sin død i 1719.
|-
|-
|| Frans Jørgensen ||1695-1705 || Av ukjent opprinnelse, men 1683-95 visetoller i Moss, Son og Kråkstad. 1696-1705 toller i Christiania. 1705 Suspendert og senere avsatt og dømt til døden på grunn av underslag og korrupsjon. Døde året etter i arresten.
|| Frans Jørgensen ||1695-1705 || Av ukjent opprinnelse, men 1683-95 visetoller i Moss, Son og Kråkstad. 1696-1705 toller i Christiania. 1705 Suspendert og senere avsatt og dømt til døden på grunn av underslag og korrupsjon. Døde året etter i arresten.
|-
|-
||Christen Tobiesen ||1705-1713 ||Fra Christiania. Var på 1690 tallet kjøpmann og reder i Christiania. Var 1700-1713 toll- og tiendeinspektør sønnenfjells og avslørte et stort tollsvik i Christiania i 1705. Var 1705-1713 også toller i Christiania. Død i 1713.
||[[Christen Tobiesen (1660–1713)|Christen Tobiesen]] ||1705-1713 ||Fra Christiania. Var på 1690 tallet kjøpmann og reder i Christiania. Var 1700-1713 toll- og tiendeinspektør sønnenfjells og avslørte et stort tollsvik i Christiania i 1705. Var 1705-1713 også toller i Christiania. Død i 1713.
|-
|-
||Peter Albrecht Busch ||1713-1729 ||På 1690-tallet lakei ved hoffet i København. i 1705 utnevnt til kontrollør i Christiania. Toller der i 1713 frem til sin død i 1729.
||Peter Albrecht Busch ||1713-1729 ||På 1690-tallet lakei ved hoffet i København. Utnevnt til kontrollør i Christiania i 1705. Toller samme sted fra 1713 og frem til sin død i 1729.
|-
|-
||Peter Willemsen ||1729-1769 ||F. ca. 1696. Først nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder [[Ditlev Wibe]]. ble samme år toller og satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.<ref>RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.</ref>  
||Peter Willemsen ||1729-1769 ||F. ca. 1696. Fra Trondheim. Nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder [[Ditlev_Vibe_(1670–1731)|Ditlev Vibe]], ble samme år utnevnt til toller i Christiania. Satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.<ref>RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.</ref>  
|-
|-
||Johan Christopher Høyer ||1769-1779 ||F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til Christiania Magistrat 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>
||Johan Christopher Høyer ||1769-1779 ||F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til [[Christiania magistrat]] 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>
|-
|-
||Christopher Henrik Reusch ||1779-1788 ||F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg.
||Christopher Henrik Reusch ||1779-1788 ||F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i [[Mecklenburg]].
|-
|-
||[[Søren Petersen (1732–1808)|Søren Petersen]] ||1788-1792 ||F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.<ref>SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.</ref>
||[[Søren Petersen (1732–1808)|Søren Petersen]] ||1788-1792 ||F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.<ref>SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.</ref>
Linje 49: Linje 50:


===Tollinspektør 1777-1793===
===Tollinspektør 1777-1793===
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
Linje 58: Linje 59:


===Toll- og konsumpsjonsinspektører 1791-1886===
===Toll- og konsumpsjonsinspektører 1791-1886===
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
!Opplysninger
!Opplysninger
|-
|-
||Søren Petersen ||1792-1808 ||Se over
||[[Søren Petersen (1732–1808)|Søren Petersen]] ||1792-1808 ||Se over
|-
|-
||Johan Bøye Wiewild ||1808-1814 ||F. 1764. Tidligere ansatt i Admiralitetet.  Returnerte til Danmark 1814. Død 1818.
||[[Johan Bøge Wiewild]] ||1808-1814 ||F. 1764. Tidligere ansatt i Admiralitetet.  Returnerte til Danmark 1814. Død 1818.
|-
|-
||Hans Knagenhjelm Sunde ||1815-26 ||F. 1752 i Sogndal. Jurist. Kst. Tollinspektør i Holmestrand 1793, forflyttet til Kristiansand 1799 og til Christiania i 1815.
||Hans Knagenhjelm Sunde ||1815-26 ||F. 1752 i Sogndal. Jurist. Kst. Tollinspektør i Holmestrand 1793, forflyttet til Kristiansand 1799 og til Christiania i 1815.
Linje 77: Linje 78:


===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===
===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===
{|class="wikitable"
I 1903 ble tollstedet delt ved at det ble opprettet et eget Kristiania jernbanetollsted, som ble lagt inn under Sønnefjelske grenstolldistrikt. De under er tollkasserne i det some etter hvert ble kalt Kristiania/Oslo sjøtollsted. Konsumpsjonskasseredelen av stillingen falt også etter hvert bort.
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
Linje 90: Linje 92:
||Johan Christian Dietrichson ||1820-1857 ||F. 1772 i Bergen.  I militær tjeneste fra 1781, til sist major i artilleriet. Avskjed 1857. Død 1865.
||Johan Christian Dietrichson ||1820-1857 ||F. 1772 i Bergen.  I militær tjeneste fra 1781, til sist major i artilleriet. Avskjed 1857. Død 1865.
|-
|-
||Søren Carl Ludvig Salicath ||1858-1869 ||F. 1803 i København. Jurist. Byråsjef i Revisjonsdepartementet. Tolloppebørselsbetjent i Tromsø 1846 og tollkasserer i Arendal 1855. Konstituert tollkasserer i Christiania fra 1858. Død i embetet 1869.
||Søren Carl Ludvig Salicath ||1858-1869 ||F. 1803 i København. Jurist. Byråsjef i [[Revisjonsdepartementet]]. Tolloppebørselsbetjent i Tromsø 1846 og tollkasserer i Arendal 1855. Konstituert tollkasserer i Christiania fra 1858. Død i embetet 1869.
|-
|-
||Wilken Hornemann Heiberg Aschehoug ||1869-1904 ||F. 1821 i Rakkestad. Jurist. Ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. Avskjed 1904. Død 1910 i Christiania.  
||Wilken Hornemann Heiberg Aschehoug ||1869-1904 ||F. 1821 i Rakkestad. Jurist. Ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. Avskjed 1904. Død 1910 i Kristiania.  
|-
|-
|| ||1904-1910 ||
|| Thorolf Sommerfeldt
|1904-1909 ||F. 1849 i Østre Toten. Tidligere tollkonrollør i Kristiania. Død i embetet 1909.
|-
|-
||[[Jørgen Løvland]] ||1912-1922 ||F. 1848 i Evje i Setesdal. Lærer og redaktør i Kristiansand 1866-1885. Stortingsrepresentant 1886-1888, 1892-1897 og 1913-1915. Odelstingspresident 1892-1897. Arbeidsminister 1898-1903. Statsminister i Stockholm 1905. Statsminister 1907-1908. Utenriksminister 1905-1908. Kirke- og undervisingsminister 1915-1920. Formann i Den Norske Nobelkomité 1901-1922. Død 1922.  
||[[Jørgen Løvland]] ||1912-1922 ||F. 1848 i Evje i Setesdal. Lærer og redaktør i Kristiansand 1866-1885. Stortingsrepresentant 1886-1888, 1892-1897 og 1913-1915. Odelstingspresident 1892-1897. Arbeidsminister 1898-1903. Statsminister i Stockholm 1905. Statsminister 1907-1908. Utenriksminister 1905-1908. Kirke- og undervisingsminister 1915-1920. Formann i Den Norske Nobelkomité 1901-1922. Død i embetet 1922.  
|-
|-
||Johan Otto Emil Groth ||1922-1929 ||F. 1866. Jurist.
||Johan Otto Emil Groth ||1922-1929 ||F. 1866 i Bodø. Jurist. Tidligere tollinspektør i Stavanger og Larvik. Død i embetet 1929.
|-
|-
||Johan Henrik Dons ||1929-1935 ||F. 1866.
||Johan Henrik Dons ||1929-1936 ||F. 1866 i Stavanger. Tidligere distriktstollinspektør i Stavanger. Død 1944.
|-
|-
||Carsten Schjødt Due ||1936- ||F. 1877.
||Carsten Schjødt Due ||1936-1947 ||F. 1877 i Grimstad. Tidligere kontorsjef for tollbehandlingen i Oslo. D. 1962.
|-
|-
||Erling Steen ||1948- ||F. 1886.
||Erling Steen ||1948-1956 ||F. 1886 i Åfjord. Tidligere tollinspektør i Ålesund og distriktstollinspektør i Larvik. D. etter 1981.
|}
|}


==Akershus stifts tollforpaktningssosietet 1749-1777==
==Akershus stifts tollforpaktningssosietet 1749-1777==
I 1740-tallet forpaktet Rentekammeret i København bort innkreving av toll flere steder i Danmark-Norge til private selskaper. I det nordenfjelske Norge (Trondheim og Bergen stiftamt) ble all toll, tiende og konsumpsjon unntatt koppertollen forpaktet bort, og den kongelige administrasjonen med noen få unntak nedlagt. Sønnenfjells (Kristiansand og Akershus stiftamt) ble bare innførselstollen forpaktet og ved tollstedene var det en dobbelt administrasjon, med både en kongelig toller og en forpaktningstoller og det samme når det gjaldt tollinspektører. I hvert stiftamt ble det organisert tollforpaktningssosieteter med direktører og generalforsamlinger som stod ansvarlig overfor Kronen. De var dominert av personer fra kjøpmannseliten i byene. I Akershus stift var selskapet ledet av rike og mektige Christiania-kjøpmenn, blant dem Christian og [[Bernt Anker]] og [[James Collett]]. I Trondheim gjorde særlig familien Møllmann seg gjeldende.
I 1740-tallet forpaktet Rentekammeret i København bort innkreving av toll flere steder i Danmark-Norge til private selskaper. I det nordenfjelske Norge (Trondheim og Bergen stiftamt) ble all toll, tiende og konsumpsjon unntatt koppertollen forpaktet bort, og den kongelige administrasjonen med noen få unntak nedlagt. Sønnenfjells (Kristiansand og Akershus stiftamt) ble bare innførselstollen forpaktet og ved tollstedene var det en dobbelt administrasjon, med både en kongelig toller og en forpaktningstoller og det samme når det gjaldt tollinspektører. I hvert stiftamt ble det organisert tollforpaktningssosieteter med direktører og generalforsamlinger som stod ansvarlig overfor Kronen. De var dominert av personer fra kjøpmannseliten i byene. I Akershus stift var selskapet ledet av rike og mektige Christiania-kjøpmenn, blant dem Christian og [[Bernt Anker]] og [[James Collett]]. I Trondheim gjorde særlig familien [[Møllmann]] seg gjeldende.


Utover 1760−tallet sank sosietetenes profitt, og budene på forpaktningene ble lavere. Det ble lønnsommere for Kronen igjen å overta all styring av tollen. Til tross for at det var kjøpmennene selv som hadde hånd om tollen, var smugling stadig et problem. Som følge av dette opphevet Staten ordningen fra nyttår 1777. Ved nedleggelsen i 1777 lønnet Akershus stift tollforpaktningssosietet 146 tollbetjenter. Av dem holdt 7 overbetjenter og 13 underbetjenter (de fleste røyerter, roere) til i Christiania, i tillegg for to som kontrollerte og førte regnskapene for hele sosieteten.
Utover 1760−tallet sank sosietetenes profitt, og budene på forpaktningene ble lavere. Det ble lønnsommere for Kronen igjen å overta all styring av tollen. Til tross for at det var kjøpmennene selv som hadde hånd om tollen, var smugling stadig et problem. Som følge av dette opphevet Staten ordningen fra nyttår 1777. Ved nedleggelsen i 1777 lønnet Akershus stift tollforpaktningssosietet 146 tollbetjenter. Av dem holdt 7 overbetjenter og 13 underbetjenter (de fleste røyerter, roere) til i Christiania, i tillegg for to som kontrollerte og førte regnskapene for hele sosieteten.


===Forpaktningstollinspektører i Christiania===
===Forpaktningstollinspektører i Christiania===
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
Linje 122: Linje 125:


===Forpaktningstollere===
===Forpaktningstollere===
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Periode
!Periode
Linje 134: Linje 137:
==Tollister for Christiania==
==Tollister for Christiania==


{|class="wikitable"
Tollister for Christiania som er transkribert som del av prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]:
 
{| class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Sted
!Sted
Linje 142: Linje 147:
!Ant. varer
!Ant. varer
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1046 1] ||Christiania ||1731 ||Inn ||Samlet ||215
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=6208 1] ||Christiania ||1686 ||Inn ||Samlet ||341
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=6209 2] ||Christiania ||1686 ||Ut ||Samlet ||109
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=6773 3] ||Christiania ||1731 ||Inn ||Samlet ||215
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=6774 4] ||Christiania ||1731 ||Ut ||Samlet ||38
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=84 5] ||Christiania ||1733 ||Inn ||Samlet ||302
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=85 6] ||Christiania ||1733 ||Ut ||Samlet ||36
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=84 7] ||Christiania ||1751 ||Inn ||Samlet ||481
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=85 8] ||Christiania ||1752 ||Inn ||Samlet ||448
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=89 9] ||Christiania ||1752 ||Ut ||Samlet ||114
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1047 2] ||Christiania ||1731 ||Ut ||Samlet ||38
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=86 10] ||Christiania ||1753 ||Inn ||Samlet ||496
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=84 3] ||Christiania ||1751 ||Inn ||Samlet ||481
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=90 11] ||Christiania ||1753 ||Ut ||Samlet ||119
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=85 4] ||Christiania ||1752 ||Inn ||Samlet ||448
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=87 12] ||Christiania ||1754 ||Inn ||Samlet ||319
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=89 5] ||Christiania ||1752 ||Ut ||Samlet ||114
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=91 13] ||Christiania ||1754 ||Ut ||Samlet ||119
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=86 6] ||Christiania ||1753 ||Inn ||Samlet ||496
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=88 14] ||Christiania ||1755 ||Inn ||Samlet ||708
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=90 7] ||Christiania ||1753 ||Ut ||Samlet ||119
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=92 15] ||Christiania ||1755 ||Ut ||Samlet ||108
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=87 8] ||Christiania ||1754 ||Inn ||Samlet ||319
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1368 16] ||Christiania ||1756 ||Inn ||Samlet ||1052
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=91 9] ||Christiania ||1754 ||Ut ||Samlet ||119
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1369 17] ||Christiania ||1756 ||Ut ||Samlet ||90
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=88 10] ||Christiania ||1755 ||Inn ||Samlet ||708
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9380 18] ||Christiania ||1762 ||Inn ||Samlet ||766
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=92 11] ||Christiania ||1755 ||Ut ||Samlet ||108
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9379 19] ||Christiania ||1762 ||Ut ||Samlet ||81
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1368 12] ||Christiania ||1756 ||Inn ||Samlet ||1052
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9809 20] ||Christiania ||1774 ||Ut ||Utenriks ||24
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1369 13] ||Christiania ||1756 ||Ut ||Samlet ||90
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9810 21] ||Christiania ||1774 ||Ut ||Samlet ||148
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=15 14] ||Christiania ||1786 ||Inn ||Samlet ||541
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=15 22] ||Christiania ||1786 ||Inn ||Samlet ||541
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=21 15] ||Christiania ||1786 ||Ut ||Innenriks ||129
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=21 23] ||Christiania ||1786 ||Ut ||Innenriks ||129
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=26 16] ||Christiania ||1786 ||Ut ||Utenriks ||30
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=26 24] ||Christiania ||1786 ||Ut ||Utenriks ||30
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=16 17] ||Christiania ||1788 ||Inn ||Samlet ||605
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=16 25] ||Christiania ||1788 ||Inn ||Samlet ||605
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=22 18] ||Christiania ||1788 ||Ut ||Innenriks ||160
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=22 26] ||Christiania ||1788 ||Ut ||Innenriks ||160
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=27 19] ||Christiania ||1788 ||Ut ||Utenriks ||23
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=27 27] ||Christiania ||1788 ||Ut ||Utenriks ||23
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=17 20] ||Christiania ||1790 ||Inn ||Samlet ||540
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=17 28] ||Christiania ||1790 ||Inn ||Samlet ||540
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=23 21] ||Christiania ||1790 ||Ut ||Innenriks ||160
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=23 29] ||Christiania ||1790 ||Ut ||Innenriks ||160
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=28 22] ||Christiania ||1790 ||Ut ||Utenriks ||24
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=28 30] ||Christiania ||1790 ||Ut ||Utenriks ||24
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=18 23] ||Christiania ||1792 ||Inn ||Samlet ||627
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=18 31] ||Christiania ||1792 ||Inn ||Samlet ||627
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=24 24] ||Christiania ||1792 ||Ut ||Innenriks ||147
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=24 32] ||Christiania ||1792 ||Ut ||Innenriks ||147
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=19 25] ||Christiania ||1794 ||Inn ||Samlet ||560
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=19 33] ||Christiania ||1794 ||Inn ||Samlet ||560
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=25 26] ||Christiania ||1794 ||Ut ||Innenriks ||149
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=25 34] ||Christiania ||1794 ||Ut ||Innenriks ||149
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=20 27] ||Christiania ||1795 ||Inn ||Samlet ||317
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=20 35] ||Christiania ||1795 ||Inn ||Samlet ||317
|}
|}


{{historisk toll}}
{{historisk toll}}


<references/>
== Referanser ==
<references />


{{Artikkelkoord|59.9092|N|10.7492|Ø}}<!-- Koordinatene satt til Tollboden -->
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Tollsteder]]
[[Kategori:Tollsteder]]
{{F2}}
[[Kategori:Historisk infrastruktur - tollsteder]]
{{F2}}{{bm}}