Christoffer Svendsson Stenshorne: Forskjell mellom sideversjoner
(sortering) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref> | I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref> | ||
I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble | I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brent<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref> | ||
Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune|Modum]], Saue i [[Lier kommune|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune|Røyken]], samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref> | Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune|Modum]], Saue i [[Lier kommune|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune|Røyken]], samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref> | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994) | *[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994) | ||
*[[Helga Werp Gevelt|Gevelt, Helga Werp]]: [[«Slekten Tordenstjerne»]] i [[Eikerminne 1967]], s.78-80 | *[[Helga Werp Gevelt|Gevelt, Helga Werp]]: [[«Slekten Tordenstjerne»]] i [[Eikerminne 1967]], s.78-80 | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{DEFAULTSORT:Stenshorne, Christoffer Svendsson }} | {{DEFAULTSORT:Stenshorne, Christoffer Svendsson }} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Eiker]] | [[Kategori:Eiker]] | ||
[[Kategori:Lensmenn]] | [[Kategori:Lensmenn]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:40
Christoffer Svendsson Stenshorne var en bonde, sageier, trelasthandler og bondelensmann som levde på Eiker på første halvdel av 1600-tallet. Han var trolig sønn av Sven Kjeldsson Stenshorne, som tilhørte den adelige slekten Lystrup eller Tordenstjerne.[1] I forbindelse med de såkalte «Sagdommene» i 1616 nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene Haugerud og Helgerud, og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.[2]
I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte Ingrid Engelsdatter i 1624. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brent[3]
Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på Modum, Saue i Lier, Slemmestad i Røyken, samt en rekke gårder på Eiker.[4] I 1647 eide han fortsatt «en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff», taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, «kaldes Kolsrød-saugen», som ble taksert til 10 riksdaler.[5]
I 1648 søkte Christoffer Stenshorne om fritak for skatter, skyssplikt og andre byrder, slik hans forfedre hadde da kongen undte dem «skjold og hjelm». Det er ved denne anledningen han opplyser at han hadde vært bondelensmann i 27 år, altså siden 1621[6]. En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i 1650, da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på Kongeveien mellom Kongsberg og Bragernes.[7] Han døde i 1661.[8]
Referanser
Kilder
- Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet», Eikers historie, bind 2 (1994)
- Gevelt, Helga Werp: «Slekten Tordenstjerne» i Eikerminne 1967, s.78-80
|
Christoffer Svendsson Stenshorne inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |