Christopher Christian Weidemann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Christopher Weidemann.jpg|Christopher Weidemann|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}'''[[Christopher Christian Weidemann]]''' (født [[14. april]] [[1779]] på [[Mellom-Rustad]] på [[Toten]], død [[27. august]] [[1858]] på [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] på [[Østre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. | {{thumb høyre|Christopher Weidemann.jpg|Christopher Weidemann|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}} | ||
'''[[Christopher Christian Weidemann]]''' (født [[14. april]] [[1779]] på [[Mellom-Rustad]] på [[Toten]], død [[27. august]] [[1858]] på [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] på [[Østre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. | |||
Han var sønn av | Han var sønn av fogd i [[Nedenes fogderi|Nedenes]] [[Lars Weidemann (1742–1826)|Lars Weidemann]] (1742–1826) og [[Marie Sommerfeldt (1754–1823)|Marie Sommerfeldt]] (1754–1823), og en av hans brødre var [[Lauritz Weidemann]]. | ||
Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i [[Christiania]], men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre. | Christopher Christian Weidemann var gift med [[Marie Magdalene Christiane Jacobine Lycke]], født i Christianshavn i Danmark 3. august 1784 og død på Billerud 8. mars 1867. Hennes foreldre var bokholder i [[København]] Christian Lycke og Inger Marie Rees. | ||
Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Fra 1809 var han medlem av [[Sunnhetskollegiet]]. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i [[Christiania]], men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre. | |||
Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til [[sorenskriver]] i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten. | Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til [[sorenskriver]] i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten. | ||
Linje 10: | Linje 13: | ||
Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også [[Peder Balke]] til å male salen i 1833/34. | Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også [[Peder Balke]] til å male salen i 1833/34. | ||
Weidemann ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1853. | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [[Midthaug, Leif]]: «Christopher Christian Weidemann», biografi i ''Totens bygdebok II'', s. 354-355, Oslo 1953. | * [[Midthaug, Leif]]: «Christopher Christian Weidemann», biografi i ''Totens bygdebok II'', s. 354-355, Oslo 1953. | ||
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13164 NSDs politikerarkiv] | * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13164 NSDs politikerarkiv]. | ||
* {{Weidling 2000}}, s. 319. | |||
{{DEFAULTSORT:Weidemann, Christopher Christian}} | {{DEFAULTSORT:Weidemann, Christopher Christian}} | ||
Linje 22: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Sorenskrivere]] | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1779]] | [[Kategori:Fødsler i 1779]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1858]] | [[Kategori:Dødsfall i 1858]] |
Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:56
Mal:Thumb høyre Christopher Christian Weidemann (født 14. april 1779 på Mellom-Rustad på Toten, død 27. august 1858 på Billerud på Østre Toten) var politiker og embetsmann.
Han var sønn av fogd i Nedenes Lars Weidemann (1742–1826) og Marie Sommerfeldt (1754–1823), og en av hans brødre var Lauritz Weidemann.
Christopher Christian Weidemann var gift med Marie Magdalene Christiane Jacobine Lycke, født i Christianshavn i Danmark 3. august 1784 og død på Billerud 8. mars 1867. Hennes foreldre var bokholder i København Christian Lycke og Inger Marie Rees.
Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Fra 1809 var han medlem av Sunnhetskollegiet. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i Christiania, men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre.
Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten.
Han var stortingsrepresentant 1824-26. Weidemann var også president i Odelstinget.
Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også Peder Balke til å male salen i 1833/34.
Weidemann ble ridder av St. Olavs Orden i 1853.
Litteratur
- Midthaug, Leif: «Christopher Christian Weidemann», biografi i Totens bygdebok II, s. 354-355, Oslo 1953.
- NSDs politikerarkiv.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 319.