Claes Berg: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn gravbilde) |
m (Robot: Endrer mal: Ottosen fanger) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arno Berg gravminne.jpg|Claes Berg er gravlagt | {{thumb|Claes Berg.jpg|Claes Berg.|Hentet fra ''Studentene fra 1941'' (1966)}} | ||
'''[[Claes Berg]]''' (født 9. november 1921 i [[Oslo|Kristiania]], død 1. desember 2007) var sivilingeniør og generalkonsul. Under krigen satt han i Sachsenhausen for deltakelse i [[Den illegale presse|illegal presse]]. | {{thumb|Arno Berg gravminne.jpg|Claes Berg er gravlagt sammen med foreldrene og broren Knut på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
'''[[Claes Berg]]''' (født 9. november 1921 i [[Oslo|Kristiania]], død 1. desember 2007) var sivilingeniør og generalkonsul. Under krigen satt han i [[Sachsenhausen]] for deltakelse i [[Den illegale presse|illegal presse]]. | |||
Han var sønn av arkitekt [[Arno Berg]] (1890–1974) og Signe f. Mowinckel-Larsen (1887–1966). Etter [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Frogner skole]] i 1941 var han ferdig elektroingeniør ved Ecole Nationale Superieur d'Electricite i Grenoble i 1949. Han tok også [[Treider|Otto Treiders handelsskole]] i 1950. | Han var sønn av arkitekt [[Arno Berg]] (1890–1974) og Signe f. Mowinckel-Larsen (1887–1966). Etter [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Frogner skole]] i 1941 var han ferdig elektroingeniør ved Ecole Nationale Superieur d'Electricite i Grenoble i 1949. Han tok også [[Treider|Otto Treiders handelsskole]] i 1950. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
*«Eiendomsoverdragelser», ''Aftenposten'' 31. mai 1990 | *«Eiendomsoverdragelser», ''Aftenposten'' 31. mai 1990 | ||
*«De ærerike konsulene i det gode selskap», ''Klassekampen'' 13. november 1993 | *«De ærerike konsulene i det gode selskap», ''Klassekampen'' 13. november 1993 | ||
*{{ | *{{Nordmenn i fangenskap 1995}}, s. 114 | ||
*Luihn, Hans (1999). ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket, s. 113 | *Luihn, Hans (1999). ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket, s. 113 | ||
*«Claes Berg 75 år 9. november», NTB 18. oktober 1996 | *«Claes Berg 75 år 9. november», NTB 18. oktober 1996 | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2007]] | [[Kategori:Dødsfall i 2007]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedriftsledere]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. mar. 2024 kl. 12:11
Claes Berg (født 9. november 1921 i Kristiania, død 1. desember 2007) var sivilingeniør og generalkonsul. Under krigen satt han i Sachsenhausen for deltakelse i illegal presse.
Han var sønn av arkitekt Arno Berg (1890–1974) og Signe f. Mowinckel-Larsen (1887–1966). Etter eksamen artium ved reallinja på Frogner skole i 1941 var han ferdig elektroingeniør ved Ecole Nationale Superieur d'Electricite i Grenoble i 1949. Han tok også Otto Treiders handelsskole i 1950.
Under krigen var han også med i den illegale pressen. Han startet Norge vårt land i 1941 med Arild Walder og Jens Grüner-Hegge. Den stensilerte illegale avisa hadde et topp-opplag på 3000. 11. juni 1942 ble Claes Berg arrestert sammen med Jens Grüner-Hegge og Willy Vraalsen. Berg ble holdt i Møllergata 19 til 16. juni. Deretter satt han i Grini fangeleir til 18. april 1943, da han ble overført til Sachsenhausen. Her satt han til leiren ble frigjort. Også Jens Grüner-Hegge og Willy Vraalsen overlevde leiroppholdet.
Etter utdannelsen jobbet Berg i Brinchmann & Co fra 1949, så Ingeniør Helge Skavlan fra 1951 og som salgsingeniør i Overseas Trade and Engineering Company fra 1952. I 1955 ble han disponent i Totraco, og fra 1959 i sitt eget firma Norsk Telma. Fra 1972 het firmaet Nortel Maskin, og var blant annet kjent for Telma-bremsene, som var ekstrabremser for lastebiler og busser.
Han giftet seg i 1956 og fikk tre barn mellom 1957 og 1964. Familien bodde på Blommenholm og Høvik. I 1990 kjøpte han en leilighet i Gyldenløves gate 27, hvor han også hadde bodd som yngre.
Berg var generalkonsul for Luxembourg fra 1977 til 1997, president i Alliance Francaise i 20 år og æresmedlem i Fransk-Norsk Handelskammer. Han ble dekorert med luxembourgske ordener og fikk Kongens fortjenstmedalje.
Claes Berg er begravet med foreldrene og broren Knut på Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Studentene fra 1941 (1966), s. 37-38
- «Eiendomsoverdragelser», Aftenposten 31. mai 1990
- «De ærerike konsulene i det gode selskap», Klassekampen 13. november 1993
- Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg.). Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 114
- Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket, s. 113
- «Claes Berg 75 år 9. november», NTB 18. oktober 1996
- «Claes Berg 80 år 9. november», NTB 24. oktober 2001
- Minneord av Hjørdis Bowitz Knudsen, Aftenposten 12. februar 2007
- Begravde i Oslo.no.
- Claes Berg i Historisk befolkningsregister.