Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
div pirk
Ingen redigeringsforklaring |
(div pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre | Colosseum kino Oslo april 2014.jpg|Motiv fra Colosseum kino i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre | Colosseum kino Oslo april 2014.jpg|Motiv fra Colosseum kino i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Colosseum kino]]''' er [[Oslo]]s største [[kino]]. Den ligger i [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] på [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]. Pr. | '''[[Colosseum kino]]''' er [[Oslo]]s største [[kino]]. Den ligger i [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] på [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]. Pr. 2023 har den fire saler med til sammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i [[1928]], og brant den [[15. februar]] [[1963]]. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter. | ||
Bygningen ble tegna av arkitektene [[Jacob Hanssen]] og [[Gerhard Iversen]]. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av [[Halfdan Nobel Roede]]. I [[1948]] tok [[Oslo kinematografer]] over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929.</onlyinclude> | Bygningen ble tegna av arkitektene [[Jacob Hanssen]] og [[Gerhard Iversen]]. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av [[Halfdan Nobel Roede]]. I [[1948]] tok [[Oslo kinematografer]] over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929.</onlyinclude> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
På årsdagen for brannen hadde arbeidet kommet langt. Kiosken i foajeen var nesten klar, stillaset i salen var oppe igjen, og man jobbet med detaljene innendørs. | På årsdagen for brannen hadde arbeidet kommet langt. Kiosken i foajeen var nesten klar, stillaset i salen var oppe igjen, og man jobbet med detaljene innendørs. | ||
I løpet av byggeprosessen hadde Fehns idé om bronsedekke på taket blitt forlatt. Dette ville blitt svært kostbart. I stedet ble det lagt en 4 cm tykk matte av isopor, som ble dekka med gummiasfalt og så malt med en spesialmaling. Det ble ingen sommerferie på de som jobbet på kinoen, for byggeleder lovte at den skulle være klar til [[1. september]]. Da stillasene ble fjerna i løpet av sommeren var det ikke alle som var imponert. Den hvite malinga på kuppelen utløste kommentarer om at kinoen så ut som en hardkokt egg. På toppen står et lite, kobberkledd tårn hvor lykter lyser opp kuppelen. [[12. september]] 1964 | I løpet av byggeprosessen hadde Fehns idé om bronsedekke på taket blitt forlatt. Dette ville blitt svært kostbart. I stedet ble det lagt en 4 cm tykk matte av isopor, som ble dekka med gummiasfalt og så malt med en spesialmaling. Det ble ingen sommerferie på de som jobbet på kinoen, for byggeleder lovte at den skulle være klar til [[1. september]]. Da stillasene ble fjerna i løpet av sommeren var det ikke alle som var imponert. Den hvite malinga på kuppelen utløste kommentarer om at kinoen så ut som en hardkokt egg. På toppen står et lite, kobberkledd tårn hvor lykter lyser opp kuppelen. [[12. september]] 1964 kunne kinoen åpnes, med visning av ''Lawrence of Arabia'' – i farger og Super-Panovision. Kapasiteten var på 1158 plasser, langt mindre enn den gamle kinoen. Dette skyldes moderniseringa av bygget, som nå også var langt mer brannsikkert. | ||
I [[1987]] ble kinoens tre mindre saler åpna. Kapasiteten i hovedsalen gikk ned med et par hundre plasser, men totaltkapasiteten økte til rundt 1500 seter. Senere ble det foretatt en rehabilitering av bygningen, med gjenåpning den [[26. desember]] [[1998]]. Teknologisk har Colosseum gjennom hele sin historie ligget i front blant norske kinoer med innføring av nye lyd- og bildeavspillingssystemer. | I [[1987]] ble kinoens tre mindre saler åpna. Kapasiteten i hovedsalen gikk ned med et par hundre plasser, men totaltkapasiteten økte til rundt 1500 seter. Senere ble det foretatt en rehabilitering av bygningen, med gjenåpning den [[26. desember]] [[1998]]. Teknologisk har Colosseum gjennom hele sin historie ligget i front blant norske kinoer med innføring av nye lyd- og bildeavspillingssystemer. | ||