Dagfin Werenskiold: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Dagfin Werenskiold]]''' ( | {{thumb|Dagfin Werenskiold kunstner.jpg|Dagfin Werenskiold.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Dagfin Werenskiold]]''' (født 16. oktober 1892 i [[Bærum kommune|Bærum]], død samme sted 29. juni 1977) var en allsidig billedkunstner, kanskje mest kjent for sine tre-relieffer, som blant annet kan ses på veggene i borggården til [[Oslo rådhus]]. Han sto også bak en rekke kirkeutsmykninger. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Dagfin Werenskiold var sønn | Dagfin Werenskiold var sønn av kunstneren [[Erik Werenskiold]] (1855–1938) og kunstneren [[Sophie Marie Stoltenberg Werenskiold|Sophie Marie Stoltenberg Thomesen]] (1849–1926). Han ble gift i 1918 i Bærum med [[Elisabeth Mathilde Werenskiold (1897–1989)|Elisabeth (“Beth”) Mathilde Schram]] (1897–1989). Han var søstersønn av kulturskribent og reformpolitiker [[Fernanda Nissen]] (1862–1920) og bror av geografi-professor [[Werner Werenskiold (1883–1961)| Werner Werenskiold]] (1883-1961). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Oslo domkirke detalj inngangspartiet.jpg|Dagfin Werenskiolds bronserelieffer | {{thumb|Oslo domkirke detalj inngangspartiet.jpg|Dagfin Werenskiolds bronserelieffer ved dørene til [[Oslo domkirke]].|Stig Rune Pedersen (2005)}} | ||
Dagfin Werenskiold vokste opp i Bærum, først på gården Solberg, hvor han ble født, fra 1898 på Lysaker i et hus familien fikk bygget; ''Villa Gilje'' med adresse [[Bombakken (Bærum)|Bombakken]] 8 (arkitekt [[Halfdan Berle]]). Familien var del av et større miljø av kunstnere og vitenskapsmenn; [[Lysakerkretsen]]. Blant naboene var [[Fridtjof Nansen]]. | {{thumb|Trerelieff Ålrun Svankvit og Alvit Oslo rådhus.jpg|Del av Dagfin Werenskiolds ''Yggdrasilfrisen'' i borggården til Oslo rådhus.|Stig Rune Pedersen (2005)}} | ||
Dagfin Werenskiold vokste opp i Bærum, først på gården på gården [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]], hvor han ble født, fra 1898 på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]] i et hus som familien fikk bygget; ''Villa Gilje'' med adresse [[Bombakken (Bærum)|Bombakken]] 8 (arkitekt [[Halfdan Berle]]). Familien var del av et større miljø av kunstnere og vitenskapsmenn; [[Lysakerkretsen]]. Blant naboene var [[Fridtjof Nansen]]. | |||
Werenskiold fikk sin første tegneundervisning av faren, som han senere fulgte på studiereiser både i Norge og i Frankrike. Allerede som 13-åring skar han sine førsterelieffer i tre etter sine egne tegninger, med motiver som blomster, trær, fugler og andre dyr. Han var blant annet inspirert av sin veileder [[Oluf Wold-Torne]], som også tilhørte Lysakerkretsen. Som ung drev Werenskiold i tillegg med tegning, maling og grafikk, og laget også keramikk, glassmalerier, møbler og mønstre til billedvev og broderier. | Werenskiold fikk sin første tegneundervisning av faren, som han senere fulgte på studiereiser både i Norge og i Frankrike. Allerede som 13-åring skar han sine førsterelieffer i tre etter sine egne tegninger, med motiver som blomster, trær, fugler og andre dyr. Han var blant annet inspirert av sin veileder [[Oluf Wold-Torne]], som også tilhørte Lysakerkretsen. Som ung drev Werenskiold i tillegg med tegning, maling og grafikk, og laget også keramikk, glassmalerier, møbler og mønstre til billedvev og broderier. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
I 1922 returnerte Werenskiold til Norge, hvor han drev med ulike utsmykningsoppgaver som maler. I 1926 reiste familien til [[Volda]], hvor de ble værende i nærmere tre år før de bosatte seg for godt i Bærum. På eiendommen ''Midtgard'' i [[Midgarveien]] på [[Jar (strøk i Bærum)|Jar]] reiste familien en villa tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]]. | I 1922 returnerte Werenskiold til Norge, hvor han drev med ulike utsmykningsoppgaver som maler. I 1926 reiste familien til [[Volda]], hvor de ble værende i nærmere tre år før de bosatte seg for godt i Bærum. På eiendommen ''Midtgard'' i [[Midgarveien]] på [[Jar (strøk i Bærum)|Jar]] reiste familien en villa tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]]. | ||
Et av hovedverkene i Werenskiolds | Et av hovedverkene i Werenskiolds produksjoner er ''Yggdrasilfrisen'', som består av 16 store polykrome trerelieffer med motiver fra norrøn mytologi, plassert på veggene til borggården i Oslo rådhus. Et annet hovedverk er bronserelieffene ved dørene til [[Oslo domkirke]]. | ||
Werenskiold sto også bak en rekke kirkeutsmykninger, blant annet altertavlen i [[Hornindal kirke]] (med en kopi i [[Sørkedalen kirke]]), alterskapet og antemensalet i [[Årdal kirke]] og altertavlen i [[Sandefjord kirke]]. | |||
Som maler laget han både figurbilder, portretter og blomstermotiv. Som billedhugger laget han blant annen en byste av faren som pryder hans grav på [[Vår Frelsers gravlund]] og en byste av Nansen. Han var også bokkunstner. | |||
Werenskiold var formann i Norsk Billedhoggerforening 1949–1953. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. | Werenskiold var formann i Norsk Billedhoggerforening 1949–1953. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Dagfin Werenskiold gravminne.JPG|Dagfin Werenskiold er gravlagt i urnegrav på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2022)}} | |||
I et minneord over Dagfin Werenskiold i Aftenposten 1. juli 1977, signert Erik Egeland, ble han beskrevet slik (utdrag): | I et minneord over Dagfin Werenskiold i Aftenposten 1. juli 1977, signert Erik Egeland, ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Ved Dagfin Werenskiolds død, 85 år gammel, er en livsens kontinuitet brutt, et brospenn fra den internasjonalt orienterte og nasjonalt bevisste "Lysakerkretsen" til dagens usammenhengende, pluralistiske kunstsituasjon. Men hans kunst har en indre kraft og sammenheng | {{sitat|Ved Dagfin Werenskiolds død, 85 år gammel, er en livsens kontinuitet brutt, et brospenn fra den internasjonalt orienterte og nasjonalt bevisste "Lysakerkretsen" til dagens usammenhengende, pluralistiske kunstsituasjon. Men hans kunst har en indre kraft og sammenheng som har hevdet seg gjennom alle -ismer og splittelser i tiden. Der er det kontinuitet, og en identitet som forslår: Troskyldig og vis, primitiv og kyndig, religiøs og jordnær. Fra ett synspunkt startet Dagfin Werenskiold med forsprang, som sønn av høvdingen i norsk kunst, Erik Werenskiold. Fra et annet synspunkt måtte dette være et tungt handicap. Til fordelene hørte naturligvis det rike, kulturelt fruktbare hjemme-miljø.}} | ||
Dagfin Werenskiold er gravlagt i urnegrav på[[Tanum kirkegård]] i Bærum. | Dagfin Werenskiold er gravlagt i urnegrav på [[Tanum kirkegård]] i Bærum. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Thue, Oscar; Thue, Sigrid Rømcke: Dagfin Werenskiold i Norskkunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2022 fra https://nkl.snl.no/Dagfin_Werenskiold | *Thue, Oscar; Thue, Sigrid Rømcke: Dagfin Werenskiold i Norskkunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2022 fra https://nkl.snl.no/Dagfin_Werenskiold | ||
*Thue, Sigrid Rømcke: | *Thue, Sigrid Rømcke: Dagfin Werenskiold i Norsk biografiskleksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2022 fra https://nbl.snl.no/Dagfin_Werenskiold | ||
*«Dagfin Werenskiold er død» (minneord). ''Aftenposten 1977.07.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19770701_118_295_1}}. | *«Dagfin Werenskiold er død» (minneord). ''Aftenposten 1977.07.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19770701_118_295_1}}. | ||
*{{Hbr1-1|pf01036373008095|Dagfin Werenskiold}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Werenskiold,Dagfin}} | {{DEFAULTSORT:Werenskiold,Dagfin}} | ||
| Linje 34: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1892]] | [[Kategori:Fødsler i 1892]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1977]] | [[Kategori:Dødsfall i 1977]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Billedhoggere]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. okt. 2022 kl. 06:41
Dagfin Werenskiold (født 16. oktober 1892 i Bærum, død samme sted 29. juni 1977) var en allsidig billedkunstner, kanskje mest kjent for sine tre-relieffer, som blant annet kan ses på veggene i borggården til Oslo rådhus. Han sto også bak en rekke kirkeutsmykninger.
Familie
Dagfin Werenskiold var sønn av kunstneren Erik Werenskiold (1855–1938) og kunstneren Sophie Marie Stoltenberg Thomesen (1849–1926). Han ble gift i 1918 i Bærum med Elisabeth (“Beth”) Mathilde Schram (1897–1989). Han var søstersønn av kulturskribent og reformpolitiker Fernanda Nissen (1862–1920) og bror av geografi-professor Werner Werenskiold (1883-1961).
Liv og virke
Dagfin Werenskiold vokste opp i Bærum, først på gården på gården Solberg, hvor han ble født, fra 1898 på Lysaker i et hus som familien fikk bygget; Villa Gilje med adresse Bombakken 8 (arkitekt Halfdan Berle). Familien var del av et større miljø av kunstnere og vitenskapsmenn; Lysakerkretsen. Blant naboene var Fridtjof Nansen.
Werenskiold fikk sin første tegneundervisning av faren, som han senere fulgte på studiereiser både i Norge og i Frankrike. Allerede som 13-åring skar han sine førsterelieffer i tre etter sine egne tegninger, med motiver som blomster, trær, fugler og andre dyr. Han var blant annet inspirert av sin veileder Oluf Wold-Torne, som også tilhørte Lysakerkretsen. Som ung drev Werenskiold i tillegg med tegning, maling og grafikk, og laget også keramikk, glassmalerier, møbler og mønstre til billedvev og broderier.
Sin første separatutstilling holdt Werenskiold som 17-åring, og i 1914 deltok han på Jubileumsutstillingen på Frogner. I to atskilte perioder, 1912–1913 og 1917–1918, var han elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I 1920 dro Werenskiold til Paris, hvor han var elev av maleren Othon Friesz og billedhuggeren Émile-Antoine Bourdelle.
I 1922 returnerte Werenskiold til Norge, hvor han drev med ulike utsmykningsoppgaver som maler. I 1926 reiste familien til Volda, hvor de ble værende i nærmere tre år før de bosatte seg for godt i Bærum. På eiendommen Midtgard i Midgarveien på Jar reiste familien en villa tegnet av arkitekt Magnus Poulsson.
Et av hovedverkene i Werenskiolds produksjoner er Yggdrasilfrisen, som består av 16 store polykrome trerelieffer med motiver fra norrøn mytologi, plassert på veggene til borggården i Oslo rådhus. Et annet hovedverk er bronserelieffene ved dørene til Oslo domkirke.
Werenskiold sto også bak en rekke kirkeutsmykninger, blant annet altertavlen i Hornindal kirke (med en kopi i Sørkedalen kirke), alterskapet og antemensalet i Årdal kirke og altertavlen i Sandefjord kirke.
Som maler laget han både figurbilder, portretter og blomstermotiv. Som billedhugger laget han blant annen en byste av faren som pryder hans grav på Vår Frelsers gravlund og en byste av Nansen. Han var også bokkunstner.
Werenskiold var formann i Norsk Billedhoggerforening 1949–1953. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954.
Ettermæle
I et minneord over Dagfin Werenskiold i Aftenposten 1. juli 1977, signert Erik Egeland, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Ved Dagfin Werenskiolds død, 85 år gammel, er en livsens kontinuitet brutt, et brospenn fra den internasjonalt orienterte og nasjonalt bevisste "Lysakerkretsen" til dagens usammenhengende, pluralistiske kunstsituasjon. Men hans kunst har en indre kraft og sammenheng som har hevdet seg gjennom alle -ismer og splittelser i tiden. Der er det kontinuitet, og en identitet som forslår: Troskyldig og vis, primitiv og kyndig, religiøs og jordnær. Fra ett synspunkt startet Dagfin Werenskiold med forsprang, som sønn av høvdingen i norsk kunst, Erik Werenskiold. Fra et annet synspunkt måtte dette være et tungt handicap. Til fordelene hørte naturligvis det rike, kulturelt fruktbare hjemme-miljø. | ||
Dagfin Werenskiold er gravlagt i urnegrav på Tanum kirkegård i Bærum.
Kilder
- Thue, Oscar; Thue, Sigrid Rømcke: Dagfin Werenskiold i Norskkunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2022 fra https://nkl.snl.no/Dagfin_Werenskiold
- Thue, Sigrid Rømcke: Dagfin Werenskiold i Norsk biografiskleksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2022 fra https://nbl.snl.no/Dagfin_Werenskiold
- «Dagfin Werenskiold er død» (minneord). Aftenposten 1977.07.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dagfin Werenskiold i Historisk befolkningsregister.