Daniel Cornelius Danielssen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Utdrag, F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb bldsa 1c006.jpg|Daniel Cornelius Danielssen|[[Claus Peter Knudsen]]}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb bldsa 1c006.jpg|Daniel Cornelius Danielssen|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb bldsa 4a002.jpg|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.|[[Johan von der Fehr d.e.|Johan von der Fehr]]}} | {{thumb|No-nb bldsa 4a002.jpg|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.|[[Johan von der Fehr d.e.|Johan von der Fehr]]}} | ||
'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en | <onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html|tittel=Biografi på engelsk}}</ref> | ||
==Bakgrunn og virke== | ==Bakgrunn og virke== | ||
Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch|utgivelsesår=1893|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk. | Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch|utgivelsesår=1893|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk. | ||
Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857. Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]]. | Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]]. | ||
Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger. | Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys | * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys | ||
{{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}} | {{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1815]] | [[Kategori:Fødsler i 1815]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1894]] | [[Kategori:Dødsfall i 1894]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 15. nov. 2016 kl. 10:30
Daniel Cornelius Danielssen
Foto: Claus Peter Knudsen
En del av den vitenskapelige stab ved Bergens Museum i 1887. Fra venstre Jørgen Brunchorst, naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, Gerhard Armauer Hansen, overlege og naturforsker, Fridtjof Nansen som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, Herman Friele, kjøpmann og zoolog.
Foto: Johan von der Fehr
Daniel Cornelius Danielssen (født 4. juli 1815, død 13. juli 1894) var en lege og stortingsmann fra Bergen, kjent som en av sin tids fremste eksperter på spedalskhet. [1][2]
Bakgrunn og virke
Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.[3] Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.
Etter examen artium 1835 var han med Matthias Numsen Blytt på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved St. Jørgen hospital for spedalske. En studietur til Paris, Berlin og Wien foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med Wilhelm Boeck i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i Paris, Sveits, Lombardia og Sardinia. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 i 1857. Men, det var hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen som oppdaget bakterien som forårsaker spedalskhet, og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av 1800-tallet.
Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for Bergens Museum fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene Michael Sars og Johan Koren (som også var militærlege). Danielssen ble museets preses i 1864 etter tollkasserer Werner Hosewinckel Christie og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 hvorfra han skrev flere avhandlinger.
Han led av en livsvarig lungetuberkulose,[4] som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med Gerhard Armauer Hansen, det året han oppdaget leprabasillen). Hans formue gikk til Bergens Museum og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.
Utgivelser
- D. C. Danielssen og Wilhelm Boeck (1847) Om spedalskhed – Utgitt av Departementet for det Indre [516 sider. Fransk oversettelse Traité de la spédalskhed, ou éléphantiasis des grecs i 1847].
- Wilhelm Boeck og D. C. Danielssen (1855–1962) Samlinger om iakttagelser af hudens sygdomme – Bergen [Boeck skrev om syfilis mens Danielssen tok for seg psoriasis og herpes].
Verv og utmerkelser
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1849
- Det franske akademi, pris på 2000 franc delt med Wilhelm Boeck, for deres verk Om spedalskhed i fransk oversettelse
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1858
- Med i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm og Kgl. Vetenskaps-Societeten i Uppsala
- Med i California Academy of Sciences 1888, Siebenburg Society for the Natural Sciences 1889, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab 1893 og Wiener dermatologische Gesellschaft 1894 der han var æresmedlem
- æresdoktor ved Københavns Universitet 1879 og Universitetet i Lund 1868
- Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme, formann
- medstifter av Det norske Theater 1850
- St. Olavs Orden ridder 1863 og kommandør av 1. klasse 1885
- Officier des academie i Frankrike, 1885
Politiske verv
- med i formannskapet fra 1856, dernest i representantskapet (bystyret) til sin død i 1894
- Stortingsperioder: 1859-60 som suppleant til i Bergen amt, Jens Schydtz, 1862-63 som medlem av budsjettkomiteen, 1864 og 1871-76 som medlem av næringskomiteen.
- Medlem av Stortingets valgkomité i årene siden 1862
Referanser
- ↑ Cornelius Danielsen, utdypning. Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Biografi på engelsk.
- ↑ Jørgen Brunchorst (1893) D. C. Danielssen: A biographical sketch – Kessinger Publ..
- ↑ W. C. Brøgger og Nordahl Rolfsen (1896) Fridtjof Nansen 1861-1893 – Det nordiske forlag.