Skribenter
1 021
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Skuespiller ved [[Christiania Theater]], fotograf, retusjør, begynte som malerlærling. | Skuespiller ved [[Christiania Theater]], fotograf, retusjør, begynte som malerlærling. | ||
Etter konfirmasjon i 1846 var han lærling som maler i 4 år, og deretter svend i 3 år. Om vinteren var han arbeidsløs, og ble da med andre håndverker-svender og spilte teater-kommedie. Eieren av [[Klingenberg_(strøk)|fornøyelsesparken Klingenberg]], [[Jacob Sandelin]], så deres forestilling, og overtalte dem til å opptre hos ham. Dette var en suksess, og i 1851 fikk han en invitasjon til det nyoppstartede "Den norske dramatiske Skoles Theater" i Kristiania. Teateret endret senere navn til "Det norske Theater". Han fikk fast ansettelse som skuespiller, og hadde sin første hovedrolle [[11. oktober]] [[1852]]. 5 år senere ble [[Henrik Ibsen]] ansatt som instruktør ved teateret. Ibsen var, ifølge Nyblin, "Stille, stille Fyr, høflig og snil". Nyblin fotograferte Ibsen ved flere anledninger, senere år. Nyblin var ansett som en talentfull skuespiller, og når han sluttet etter 10 år ble det satt opp en avskjedsforestilling i hans ære. | Etter konfirmasjon i [[1846]] var han lærling som maler i 4 år, og deretter svend i 3 år. Om vinteren var han arbeidsløs, og ble da med andre håndverker-svender og spilte teater-kommedie. Eieren av [[Klingenberg_(strøk)|fornøyelsesparken Klingenberg]], [[Jacob Sandelin]], så deres forestilling, og overtalte dem til å opptre hos ham. Dette var en suksess, og i [[1851]] fikk han en invitasjon til det nyoppstartede "Den norske dramatiske Skoles Theater" i Kristiania. Teateret endret senere navn til "Det norske Theater". Han fikk fast ansettelse som skuespiller, og hadde sin første hovedrolle [[11. oktober]] [[1852]]. 5 år senere ble [[Henrik Ibsen]] ansatt som instruktør ved teateret. Ibsen var, ifølge Nyblin, "Stille, stille Fyr, høflig og snil". Nyblin fotograferte Ibsen ved flere anledninger, senere år. Nyblin var ansett som en talentfull skuespiller, og når han sluttet etter 10 år ble det satt opp en avskjedsforestilling i hans ære. | ||
[[1861]] sluttet Nyblin ved teateret, og ble tilbudt et kompaniskap å starte en "Fotografforretning". Produksjon av bilder på papir hadde begynt å ta form, og en entreprenør fra Stockholm ønsket å prøve dette med Nyblin. Nyblin aksepterte motvillig, og begynte som retusjør. Da fotokort-teknologien kom til Kristiania, som medførte de populære visittkort-bildene, forstod Nyblin at retusjering hadde utspilt sin rolle, og han bestemte seg for å starte som frittstående fotograf. | [[1861]] sluttet Nyblin ved teateret, og ble tilbudt et kompaniskap å starte en "Fotografforretning". Produksjon av bilder på papir hadde begynt å ta form, og en entreprenør fra Stockholm ønsket å prøve dette med Nyblin. Nyblin aksepterte motvillig, og begynte som retusjør. Da fotokort-teknologien kom til Kristiania, som medførte de populære visittkort-bildene, forstod Nyblin at retusjering hadde utspilt sin rolle, og han bestemte seg for å starte som frittstående fotograf. | ||
Han startet som fotograf i [[Christiania]] i 1865, og leide seg inn hos "E. Fuglies hus" det første året<ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger 1865.09.06''. 18650906. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18650906_27_71_1|side=2}}</ref>. 1. mai 1866 åpnet<ref>''Christiania Intelligentssedler 1866.05.02''. 18660502. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18660502_999_100_1|side=1}}</ref> han eget atelier i Skippergata 36, og ble året etter, i 1867, detektiv-fotograf for politiet i hovedstaden og fotograferte mere enn ti tusen fanger. Han tok over denne jobben etter [[Joh. L. Lange]], som døde kort tid etter at arbeidet med fangefotografering var satt i gang i 1866. Politimester [[Carl Michelet]] hadde vært direktør for Det norske Theater, og kjente godt Nyblin, og kontakten gjorde at Nyblin ble tildelt arbeidet med fotograferingen. | Han startet som fotograf i [[Christiania]] i [[1865]], og leide seg inn hos "E. Fuglies hus" det første året<ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger 1865.09.06''. 18650906. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kristianssandsstiftsavisog_null_null_18650906_27_71_1|side=2}}</ref>. [[1. mai]] [[1866]] åpnet<ref>''Christiania Intelligentssedler 1866.05.02''. 18660502. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18660502_999_100_1|side=1}}</ref> han eget atelier i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 36, og ble året etter, i [[1867]], detektiv-fotograf for politiet i hovedstaden og fotograferte mere enn ti tusen fanger. Han tok over denne jobben etter [[Joh. L. Lange]], som døde kort tid etter at arbeidet med fangefotografering var satt i gang i 1866. Politimester [[Carl Michelet]] hadde vært direktør for Det norske Theater, og kjente godt Nyblin, og kontakten gjorde at Nyblin ble tildelt arbeidet med fotograferingen. | ||
I 1875 kjøpte<ref>''Aftenposten 1875.11.10''. 18751110. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18751110_16_261_1|side=2}}</ref> han eiendommen Karl | I [[1875]] kjøpte<ref>''Aftenposten 1875.11.10''. 18751110. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18751110_16_261_1|side=2}}</ref> han eiendommen [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 5 for 9.500 specidaler, og etablerte sitt atelier her. | ||
Var en av utstillerne på [[Bergensutstillingen i 1898]]. Firmaet ble etter hans død drevet videre av enken, og ble i 1914 overtatt av sønnen [[Georg Andreas Nyblin|Georg Andreas]], som hadde arbeidet i [[Finland]] fra 1881. Han fortsatte firmaet til sin død i 1931.</onlyinclude> | Var en av utstillerne på [[Bergensutstillingen i 1898]]. Firmaet ble etter hans død drevet videre av enken, og ble i 1914 overtatt av sønnen [[Georg Andreas Nyblin|Georg Andreas]], som hadde arbeidet i [[Finland]] fra 1881. Han fortsatte firmaet til sin død i 1931.</onlyinclude> | ||