lokalhistoriewiki.no

Den Gyldne Løve: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Den Gyldne Løve (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 04:56

10 byte lagt til ,  14. mar. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Den Gyldne Løve]]''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og «austindiafarar» bygd i [[Amsterdam]] i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>. Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.
 
'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>
Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)


[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg|miniatyr|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg|miniatyr|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
Linje 13: Linje 10:
Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi).  Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.
Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi).  Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.


Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom ganske fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar.<br>
Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>


Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.  
Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1842545...1845545»