Skribenter
96 159
redigeringer
→Etterkrigstiden
| (17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Forside|Husflid}} | {{Forside|Husflid}} | ||
{{thumb|Gunvald Gulliksen.jpg|Gunvald Gulliksen var disponent fra 1892 til 1942.|[[Oslo Museum]]|rundt 1935}} | {{thumb|Gunvald Gulliksen.jpg|Gunvald Gulliksen var disponent fra 1892 til 1942.|[[Oslo Museum]]|rundt 1935}} | ||
'''[[Den Norske Husflidsforening]]''' (DNH) ble stiftet 29. september 1891 da de daværende, og relativt nystiftede [[husflid]]foreningene ''Det Norske Husflidsbolag'' fra 1886, ''Norsk Husflids Venner'' fra 1887 og ''Foreningen for National Textil Kunstflid'' fra 1889 slo seg sammen. Husflidsforeningen organiserte en omfattende produksjon av husflidsprodukter i private hjem rundt i hele landet og sto for salg av denne produksjonen. | '''[[Den Norske Husflidsforening]]''' (DNH) ble stiftet 29. september 1891 i [[Oslo|Kristiania]] da de daværende, og relativt nystiftede [[husflid]]foreningene ''Det Norske Husflidsbolag'' fra 1886, ''Norsk Husflids Venner'' fra 1887 og ''Foreningen for National Textil Kunstflid'' fra 1889 slo seg sammen. Husflidsforeningen organiserte en omfattende produksjon av husflidsprodukter i private hjem rundt i hele landet og sto for salg av denne produksjonen. | ||
== Formål == | == Formål == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
På 1880-tallet begynte denne interessen å ble stadig sterkere som foruten husflid omfattet også kretsen rundt [[Kunstindustrimuseet]] i [[Oslo|Kristiania]], [[Noregs Mållag|mållagene]], [[bondeungdomslag]]ene og [[Hulda Garborg]]s bunad- og folkedansbevegelse. | På 1880-tallet begynte denne interessen å ble stadig sterkere som foruten husflid omfattet også kretsen rundt [[Kunstindustrimuseet]] i [[Oslo|Kristiania]], [[Noregs Mållag|mållagene]], [[bondeungdomslag]]ene og [[Hulda Garborg]]s bunad- og folkedansbevegelse. | ||
Mens filantropene tidligere hadde vært opptatt av nytte, var det nå «kunstfliden» og det nasjonale som ble vektlagt. Arbeidet hadde mye felles med | Mens filantropene tidligere hadde vært opptatt av nytte, var det nå «kunstfliden» og det nasjonale som ble vektlagt. Arbeidet hadde mye felles med Arts and Crafts-bevegelsen i England. På begynnelsen av 1900-tallet var det likevel enkel, salgsrettet produksjon som ble sentralt for husflidsforeningene. | ||
== Utvikling == | == Utvikling == | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
=== Mellomskrigstiden === | === Mellomskrigstiden === | ||
{{thumb|Arthur Gustavson jakke.png|Jakke uttegnet av [[Arthur Gustavson]] i 1923 | {{thumb|Arthur Gustavson jakke.png|Jakke uttegnet etter Selbumønster av [[Arthur Gustavson]] i 1923.|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Mellomskrigstiden ble en produktiv periode for Husflidsforeningen. Mens mønstre og modeller tidligere hadde basert seg på norsk folkekunst, tok man i større grad inn profesjonelle designere som [[Arthur Gustavson]] (1895–1968) som virket her mellom 1920 og 1928. | Mellomskrigstiden ble en produktiv periode for Husflidsforeningen. Mens mønstre og modeller tidligere hadde basert seg på norsk folkekunst, tok man i større grad inn profesjonelle designere som [[Arthur Gustavson]] (1895–1968) som virket her mellom 1920 og 1928. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Det var også en engstelse for at [[Nasjonal Samling]] (NS) skulle overta og nazifisere virksomheten, da de anså husflidsbevegelsen som et viktig nasjonalt samlingspunkt. For å slippe en offentlig utlysning som ville tiltrekke NS' oppmerksomhet, ble Gulliksens sønn Per konstituert i stillingen som disponent da faren gikk av i januar 1942. | Det var også en engstelse for at [[Nasjonal Samling]] (NS) skulle overta og nazifisere virksomheten, da de anså husflidsbevegelsen som et viktig nasjonalt samlingspunkt. For å slippe en offentlig utlysning som ville tiltrekke NS' oppmerksomhet, ble Gulliksens sønn Per konstituert i stillingen som disponent da faren gikk av i januar 1942. | ||
I april 1943 avsatte imidlertid NS styret, men Per H. Gulliksen opprettholdt kontakten med det opprinnelige styret. | I april 1943 avsatte imidlertid NS styret, men Per H. Gulliksen opprettholdt kontakten med det opprinnelige styret fram til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han ble da fast ansatt i stillingen som disponent. | ||
=== | === Etterkrigstiden === | ||
Etter krigen var det et ønske om å heve kvaliteten på turistveger da mange produsenter ikke hadde klart å holde kvalitetsnivået oppe under krigen. Det var også en utvikling i synet på produktene, da husflidsturistvare ikke måtte være bygd på norsk folkekunst og være direkte preget av den nedarvete kulturen, men måtte ha elementer som ga et tilsvarende godt resultat og inntrykk av kultur og kvalitet. | |||
Som et resultat av denne debatten sørget også Husflidsforening for nye modeller i tråd med tiden. | |||
1950-åra ble en periode hvor Den Norske Husflidsforening blomstret og hvor man både dyrket norsk folkekunst og hadde en fast formgiverstab og eksterne designere som tegnet tidsmessige mønster og modeller. Dette revitaliserte form og design og økte publikums interesse for husflidsarbeidet. Det ble utarbeidet en rekke nye strikkemønster til gensere, luer og votter. | |||
I de første tiårene etter andre verdenskrig var mange mødre hjemmeværende, og mange av disse både strikket og sydde til egne behov i husholdningen, med også som husflidsarbeid for videresalg. I 1960-årene økte midlrrtid lønningene kraftig og husflidsproduksjon ble ulønnsomt. Etter hvert som kvinnene deltok mer i arbeid utenfor hjemmet ble det lite tid til hjemmestrikking og annen nytteflid. I de kommende tiårene gikk befolkningen over fra å være egenproduserende til å bli konsumenter av ferdigvarer. Samtidig ble det vanskelig å konkurrere med importvarer. Dette gjorde vanskelig for husflidsnæringen. Publikum, og særlig ungdomsgenerasjonen hentet nye, mer ungdommelige og framtidsorienterte impulser fra utlandet, mer enn den tradisjonelle husfliden. Å være ute av motebildet og det offentlige søkelyset gjorde det vanskelig for Den Norske Husflidsforening. | |||
== Utsalg == | == Utsalg == | ||
{{thumb|Karl Johans gate 45, Oslo - no-nb digifoto 20160315 00285 bldsa fFA00248.jpg|Omsetningen vokste slik at DNH flyttet til den nyoppførte | {{thumb|Karl Johans gate 20 i Oslo.JPG|Husflidsforeningen hadde sitt første utsalg fra 1891 til 1894 i [[Karl Johans gate]] 20.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Allerede i etableringsåret åpnet foreningen et utsalg for husflidsvarer ved | {{thumb|Karl Johans gate 45, Oslo - no-nb digifoto 20160315 00285 bldsa fFA00248.jpg|Omsetningen vokste slik at DNH flyttet til første og andre etasje i den nyoppførte [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45 i 1898.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
I løpet av 1890-åra hadde Husflidsforeningen utsalg på tre ulike steder i [[Karl Johans gate]] mellom [[Egertorget]] og [[Universitetsgata]]. Allerede i etableringsåret åpnet foreningen et utsalg for husflidsvarer i Karl Johans gate 20 ved Egertorget. Det gikk såpass godt at allerede i 1894 ble virksomheten utvidet og flyttet over til den andre siden av [[Stortingsplass]], til Karl Johans gate 27. | |||
Disse lokalene ble også raskt for små og i 1898 flyttet virksomheten til | Disse lokalene ble også raskt for små og i 1898 flyttet virksomheten videre til den nyoppført [[Groschgården]] i Karl Johans gate 45, hvor Husflidsforeningen hadde utsalg i første og andre etasje med inngang fra hjørnet. I tillegg åpnet også Husflidskjelleren i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 1 hvor det ble solgt rimelige husflidsprodukter for menigmann. | ||
Husfliden i Kristiania ble et forbilde for husflidsinteresserte i andre norske byer, og allerede i 1899 var det også husflidsutsalg i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. | Husfliden i Kristiania ble et forbilde for husflidsinteresserte i andre norske byer, og allerede i 1899 var det også husflidsutsalg i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. | ||