Det Norske Totalavholdsselskaps 20. landsmøte

Det Norske Totalafholdsselskabs 20de Generalmøde ble avviklet «paa Horten» i tiden 18. - 20. juli 1887. De godt og vel 130 delegerte, inkludert tre kvinner, representerte da i overkant av 70 000 medlemmer over det ganske land. Oscar Nissen var selskapets drivende leder, valgt på forbundets 12. generalforsamling i Skien i 1879, da han avløste Torkil S. Tunem (antagelig fra Bryne på Jæren). Dette skulle bli et skjellsettende møte for rørsla som fra nå så å si fosset framover. En av de største sakene som ble behandlet sto ikke på dagsorden; kvinners representasjonsrett fikk den aller største betydning for selskapets vekst i de påfølgende år. Like viktig, ja kanskje enda et hakk større ble saken om forbudslinja, som ga selskapet formannen som i sin tur doblet organisasjonens oppslutning. Når vi samtidig tar med at barnelagsarbeidet også fikk et skikkelig løft – nøler vi ikke med å si at møtet i Horten sommeren 1887 ble en eneste stor snuoperasjon. Seinere amtmann Sven Aarrestad ble ny formann, og som en av de som sto ved hans side fikk han den seinere postmester og NKP-formann Adam Egede Nissen.

Kvinnenes inntreden

Dette var landsmøtet der de første kvinnelige representanter møtte. Møtet ble åpnet av dr. Oscar Nissen som først vektla betydningen av dette til da største møtet av «denne art» som var avholdt i Norge. (Se nedenfor). Men han viser enda større fagnad over de tre delegerte kvinnene: «Vi har den store Glæde at se iblandt os 3 kvindelige Deputerede. Det er et stort Fremskridt, en glædelig Forandring. Med Kvinden med os gaar vi en ny Æra i møde i Afholdsbevægelsen! Jeg ønsker Eder alle og spesielt de 3 Kvinder hjertelig velkommen!».

Delegatene

Slik ble de «deputerede» lest opp av D.N.T.s formann Oscar Nissen: Mal:Kolonner start

• Fra Hamars Forening: Kontorist P. Andersen, Faktor L. Monsen, Skræddermester J. Pedersen.
• Kristiania: Kand. teol Staknæs, Bogholder Wennevold.
• «Venskab», Sandeherred: Frd. Enge.
• Aadals Brug: Lærer Z. Stave.
• Mandal: Skipper S. Nilsen.
• Rendalens: Handelsb. Fossum.
• Vaale: Lærer Sev. Larsen, Landh. Bakke.
• Lundebye: Lærer S. Monsen, Lanhl. S. Moe.
• Vatsaas: Kirkes. E. Freberg.
• Kvelle: Kirkes. Pedersen, Lærer J. Allum, Gaardbruger S. Næss.
• Stokke: Student E. Erlandsen.
• Fævangs: Smed E. Carlsen.
• Throndhjems: Forstander H. Undsæth, Skomager E. Mathisen.
• Hurdals: Lærer S. Romstad.
• Tromsø: Lods H.C. Pedersen, Lærer A. Askeland.
• Fredrikstad B: Læderhandler S. Borgen, Skrædderm. J.A. Carlsen,
• Kristiansands: Bygmester Glattetræ, Kommandersergeant Rognve.
• Bergens: J. Laberg, Vagtmester Tjønneland.
• Aalesunds: Lærer E. Sæther.
• Borge: Lærer P. Glasli.
• «Arbeideren» pr. Lillehammer: Mekaniker L. Randklev.
• Sandefjords: Johan Andersen, Kirkebetj. C. Johnsen
• Fredrikstads: Farmaceut C. Dahl, Kontorist Müller, Veiassistent Thelning, Bager Jakobsen.
• Thornæs: Gaardbr. A. Svendsen
• Rolfsøens: Gaarbr. H. Omberg.
• Moss: Skomager A.C. Dahl, Malermester Schjolden, Fuldmegtig H. Næss, Pastor T.M. Hauge.
• Lillehammers: S. Jensen, Garver K. Engelsrud.
• Drøbak: Snedker G. Hansen, SKomager H. Hansen.
• Hønefos: I.P. Gilhuus.
• Aasgaardsstrands: Lærer Ivar Rasmussen, Gaardbr. J. Skudom.
• Gjøviks: Lærer B. Thorud.
• Kristiansunds: Frøken Lydia Carlsen, Handelsmand I. Engdahl, Skomager L. Stokke, Student E. Bræin.
• Stordøens: Seminarielærer P.I. Roti.
• Tjømøs: Lærer J.A. Larsen.
• Grans: Landhlr. M. Dehlen.
• «Arbeideren» Drammen: Garver I.C. Hansen, S. Halvorsen, Lærer G. M. Andersen, Kristoffer Nilsen.
• Jobergs: Stationsmester Pedersen.
• Tjødling: Lærer Svendsen.
• Næsbygdens: Lærer N. Vallumstad.
• Lyngørs: Skomager C. Kongelbæk.
• Tønsbergs: Forstander Sørvaag, Farver Moe, Kjøbm. Josef Olsen, Telegrafbestyrer Matisen.
• «Ole Kallem» pr. Kristiansund: I. Grønningsæther, Fru Grønningsæther.
• Tvedestrands: Sv. Svensen, cand. filos.
• Kongsbergs: Skomagermester E. Schau, G. Ljøterud.
• Bø, Telemarken: O.E. Haugen.
• Arendals: Lærer Ljone, Kjøbm. H. Christoffersen.
• Haugesunds: Lærer S.O. Vedø.
• Drammens: Kjøbm. Greftegreff, Præsten Hvistendahl.
• Grimstads: N.O. Carlsen.
• Stavangers: Stud. Solhejm, Lærer T. Sandstøl.
• Børnef. «Haabet», Stavanger: J. Fugelstad.
• Fredrikshalds: Vognvisitør J. Larsen.
• Kragerøs: Kjøbmand N. Arnesen, Slagter O. Hansen, Telegrafbest. Berg.
• Sørums: Kand. teol. S. Refsum.
• Hortens: Arsenalforvalter J. E. Sande, Bogtrykker C. Andersen, Skomagerm. L. Olsen, Underkanoner H. Larsen.
• Tønsæt: Kontorist O. Hektoen.
• Skotselvens: Farver J. Skau.
• «Haabets» Elverum: Organist J. Haugen.
• Andebo: Lærer K. Hvidsten, Lærer N. Nilsen.
• Hvarnæs: Lærer N. Otterstad, Kirkesg. Grønset.
• Glemminge: Kaptein Mathisen, Mægler L. Schübeler, Arbeider N. Johansen, Lærer Ivar Johannessen.
• Dybdals: Fisker Chr. Henriksen.
• Rødfos: Bager I.O. Aas.
• Hedrum: Kirkesanger I. Berg.
• Furrestads: H.S. Haugen.
• Rygge: Henrik Solberg.
• Sande: Lærer Aarrestad.
• Giving pr. Lyngør: Lærer P. Strøm.
• Saude & Næss: Lærer T.T. Gunnem.
• Sked pr. Stokke: Kirkes. P. Holhjem, Frøken F.;. Holhjem.
• Namsos: Johan Widerød.
• Nedre Eker: Lærer Løgslie.
• Risør: K. E. Paulsen, Skomagermester O. Thorsen.
• Laurvik: Kjøbmand Joh. Karlsen.
• Kodals: Lærer K. Lund.
• Skiens: Forstander Berg.
• Gjærpens: H. Klocker.
• Hougsunds: Lærer Gunstein Andersson.
• Borøens: Skomager A.M. Rasmussen,
• Finslands: Lærer Apesland.
• Varteig: Edvard Heden.
• Øvre Hedrums: Lærer Fjære.
• Froms: Literat From.
• Strømsbo: Lærer Stensvand, Snedker Dahl.
• Fosets: Lærer Lyngaas.
• Fyrisdal: Kirkes. Kjilland.
• For Hovedbestyrelsen mødte: Prakt. Læge Oscar Nissen og Lærer L. Messel.

Umyndige barns representasjon

Herr Andersen fra Hamar spurte, med henvisning til representanten fra barneforeningen «Haabet», om det kunne være rett å la barn være representert på generalforsamlingen. Dette ledet til en interessant meningsutveksling mellom flere delegerte som til slutt endte med at lærer Messel forklarte at barneforeningen i Stavanger var landets største med i alt 1100 medlemmer, og da delegaten var valgt blant barneforeningens styre, som besto av voksne, kunne det ikke være noe å innvende mot valget.

Andersen, som bare hadde ønsket å få nærmere opplysninger, hadde nå fått svar, og alle delegatene ble derpå enstemmig godkjent.

Møtet konstitueres

• Dr. Nissen ble dirigent og som varamann ble valgt boktrykker C. Andersen fra Horten.
• Sven Aarrestad ble møtesekretær med lærer Sandstøl fra Stavanger som vara.
• Julius From, som titulerte seg literat (forfatter) fra Sandefjord og faktor Ludvig Monsen fra Hamar skulle stå for de utadrettede referat.

Stor organisasjon

Under dagsordens punkt om årsberetning kom det fram at man estimerte organisasjonen medlemstall til 70 000. Dette, sa dirigenten, var langt fra for høyt; man kunne kanskje ha lagt til flere tusen, men man fant det bedre å være forsiktig. Forklaringen på denne tilbakeholdenheten lå i at fordi så mange foreninger var sløve med å sende inn sine beretninger, var det helt umulig å framskaffe et eksakt tall. Dessuten fortalte han at det seinest dagen før var kommet inn beretning fra en krets som siden sist var økt med 300 medlemmer. Konklusjon: Alle måtte tilstrebe å sende sine årsmeldinger i tide!

Hovedbestyrelsen skal sitte i Kristiania

At D.N.T. skulle ha et hovedstyre var alle enige i, men gjennom mange år var stedsvalget et av kamp-voterings-spørsmålene. Så også i 1887, men nå var motstanden mot Kristiania blitt desimert til sju stemmer. Man besluttet at en komite på ni skulle velges til å forestå utvelgelsen av hovedstyrets medlemmer som alle skulle hentes fra «Kristiania og Omegn». Disse herrer ble da valgt: Forstander Undsæt, Trondheim, skreddermester J. Pedersen, Hamar, lærer Sandstøl, Stavanger, lærer Stensvand, Arendal, Kand. theol. Refsum, Oslo, C. Andersen, Horten, kirkesanger Freberg, bokholder Vennevold, Oslo og herr Grønningsæther fra Kristiansund.

Neste års landsmøte

Da spørsmålet om hvor neste års generalmøte skulle være oppsto; tradisjonen tro, en grundig og til dels usaklig debatt med i alt 14 deltagere. Vi finner at Bergen ble valgt, ikke fordi det sittende hovedstyret hadde gått inn for Mandal, men det ble nok en god grunn når dirigenten skiftet standpunkt underveis og gikk for Bergen. Skien tapte, antagelig fordi forstander Berg i et svært så malende innlegg gikk inn for at delegatene skulle få sympati med byen som nylig var herjet av en ødeleggende brann. Mandal tapte nok på grunn av sin geografiske beliggenhet; for nært Horten – og derfor slett ikke Vestlandet, som av flere ble sett på som det naturlige geografiske valg, og hvorfor Bergen ble det beste alternativ – før middagen.