Det andre Norgesfelttoget: Forskjell mellom sideversjoner
(mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med {{formatnum:40000}} mann. I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land. | Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med {{formatnum:40000}} mann. I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land. | ||
{{Utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718|Karl XIIs død}} | {{Utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718|Karl XIIs død}} | ||
[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] ble [[Beleiringen av Fredriksten 1718|beleiret]], men Karl XII ble drept av en streifkule 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender). De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige. | [[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] ble [[Beleiringen av Fredriksten 1718|beleiret]], men Karl XII ble drept av en streifkule 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender) mens han så på de fremste skyttergravene. De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige. | ||
{{Utdypende artikkel|Karolinernes dødsmarsj}} | {{Utdypende artikkel|Karolinernes dødsmarsj}} | ||
Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom [[Tydal kommune|Tydalen]] og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader. | Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom [[Tydal kommune|Tydalen]] og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader. | ||
Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 11:32
Det andre Norgesfelttoget var det siste forsøket den svenske kongen Karl XII gjorde under store nordiske krig for å kunne nå sine mål overfor Danmark-Norge. Dette kom etter en to år lang planlegging etter hans mislykkede første felttog i Norge.
Under det første felttoget to år tidligere var målsetningen å innta Christiania. Utgangspunktet for den svenske invasjonen var Strömstad, men forsøktet på å innta Christiania mislyktes da de norske styrkene i Smaalenene avskar de svenske forsyningslinjene. I tillegg manglet de svenske styrkene tilstrekkelig artilleri for å kunne innta Akershus festning.
Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke Christiania og Trøndelag for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.
Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med 40 000 mann. I tillegg rykket general Carl Gustaf Armfeldt med 8 000 mann inn i Trøndelag fra Jemtland. Armfeldt hadde fått ordre om å innta Trondheim så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under Vincents Buddes kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.
Utdypende artikler: Beleiringen av Fredriksten 1718 og Karl XIIs død
Fredriksten festning i Fredrikshald ble beleiret, men Karl XII ble drept av en streifkule 11. desember 1718 (etter juliansk kalender, 30. november etter datidens svenske kalender) mens han så på de fremste skyttergravene. De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige.
Utdypende artikkel: Karolinernes dødsmarsj
Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom Tydalen og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader.
Kilder:
- C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720, Kristiania 1906
- Alf E Bjerke: Nordens løve, Aschehoug 1996
- Kjeld Th Magnussen: Ved Karl XIIs død, Valdisholm 2007
- Korstad, Reidar: Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. 1984. Mal:Bokhylla.