322 982
redigeringer
m (+ bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|6199 St. Joergensveita 7, Trondheim.jpg|DMT Trondheims første synagoge i St. Jørgensveita|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|6199 St. Joergensveita 7, Trondheim.jpg|DMT Trondheims første synagoge i St. Jørgensveita|Olve Utne}} | ||
'''Det mosaiske trossamfunn, Trondheim''' (DMT Trondheim) er den [[jødedom|jødiske]] menigheten i [[Trondheim]]. Den første [[synagoge]]n i byen, [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]], ble innvia i [[1899]], og DMT Trondheim ble stifta noen år senere, i [[1905]]. Det er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]. | '''[[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]]''' (DMT Trondheim) er den [[jødedom|jødiske]] menigheten i [[Trondheim]]. Den første [[synagoge]]n i byen, [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]], ble innvia i [[1899]], og DMT Trondheim ble stifta noen år senere, i [[1905]]. Det er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]. | ||
I [[1900]] viste [[Folketellingen 1900|folketellinga]] at det var 119 jøder i Trondheim. De fleste av dem var omreisende handelsmenn, så antallet bofaste jøder i byen var langt lavere. I [[1920]] hadde DMT Trondheim vokst til 326 medlemmer, og det hadde blitt aktuelt med nye lokaler. Den gamle jernbanestasjonen ble kjøpt i [[1924]], og den [[13. oktober]] [[1925]] kunne [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Arkitekt Christies gate]] innvies. | I [[1900]] viste [[Folketellingen 1900|folketellinga]] at det var 119 jøder i Trondheim. De fleste av dem var omreisende handelsmenn, så antallet bofaste jøder i byen var langt lavere. I [[1920]] hadde DMT Trondheim vokst til 326 medlemmer, og det hadde blitt aktuelt med nye lokaler. Den gamle jernbanestasjonen ble kjøpt i [[1924]], og den [[13. oktober]] [[1925]] kunne [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Arkitekt Christies gate]] innvies. | ||
Da [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] kom i [[1940]] hadde en del flyttet, så medlemstallet var rundt 260. [[Gestapo]] forlangte senere samme år å få menighetens medlemslister, og i [[1941] ble synagogen beslaglagt av [[Wehrmacht]]. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse i løpet av krigsårene. Forholdene for jøder ble raskt verre etter den tyske invasjonen, og i [[1942]] kom [[deportasjonen av jødene]]. Mer enn halvparten av medlemmene i DMT Trondheim ble myrdet i [[konsentrasjonsleir]]e, det største tap i forhold til medlemstall for en nordisk, jødisk menighet. Av de 135 som ble sendt til [[Auschwitz]] overlevde bare fem. | Da [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] kom i [[1940]] hadde en del flyttet, så medlemstallet var rundt 260. [[Gestapo]] forlangte senere samme år å få menighetens medlemslister, og i [[1941] ble synagogen beslaglagt av [[Wehrmacht]]. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse i løpet av krigsårene. Forholdene for jøder ble raskt verre etter den tyske invasjonen, og i [[1942]] kom [[deportasjonen av jødene]]. Mer enn halvparten av medlemmene i DMT Trondheim ble myrdet i [[konsentrasjonsleir]]e, det største tap i forhold til medlemstall for en nordisk, jødisk menighet. Av de 135 som ble sendt til [[Auschwitz]] overlevde bare fem.</onlyinclude> | ||
I mai [[1945]] begynte jøder å vende hjem, og den [[31. juli]] 1945 kunne DMT Trondheim holde sitt første møte etter [[frigjøringen 1945|frigjøringa]]. Bare 21 mennesker var til stede, men man regner med at det var 80–90 jøder som oppholdt seg i området. Medlemstallet kom etter en tid opp i 123, og har siden ligget på det nivået. Synagogen måtte gjennom omfattende reparasjon, og kunne ikke gjenåpne før i [[1947]]. | I mai [[1945]] begynte jøder å vende hjem, og den [[31. juli]] 1945 kunne DMT Trondheim holde sitt første møte etter [[frigjøringen 1945|frigjøringa]]. Bare 21 mennesker var til stede, men man regner med at det var 80–90 jøder som oppholdt seg i området. Medlemstallet kom etter en tid opp i 123, og har siden ligget på det nivået. Synagogen måtte gjennom omfattende reparasjon, og kunne ikke gjenåpne før i [[1947]]. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Tros- og livssynssamfunn]] | [[Kategori:Tros- og livssynssamfunn]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1905]] | [[Kategori:Etableringer i 1905]] | ||
{{F1}} |
redigeringer