Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(Ny side: {{thumb|Dikka Møller 01.jpg|Dikka Møller|Christoffer Gade Rude|ukjent dato}} '''Dikka Møller''', egentlig Diderikke Anette Møller og født (født 18. juni 1838 i Berg...) |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dikka Møller 01.jpg|Dikka Møller|Christoffer Gade Rude|ukjent dato}} | {{thumb|Dikka Møller 01.jpg|Dikka Møller|Christoffer Gade Rude|ukjent dato}} | ||
'''[[Dikka Møller]]''', egentlig Diderikke Anette Møller og født (født [[18. juni]] [[1838]] i [[Berg kommune | '''[[Dikka Møller]]''', egentlig Diderikke Anette Møller og født (født [[18. juni]] [[1838]] i [[Berg kommune (Østfold)|Berg]], død [[26. november]] [[1912]] i [[Fredrikstad]]) var fredsforkjemper. Hun regnes som den første kvinnelige pioneren innen norsk fredsarbeid. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{thumb|Thorsøe.jpg|Hovedbygningen på Torsø herregård. Bildet er tatt før brannen i 1899, og viser altså bygningen slik den var da Dikka Møller var husfrue der fra 1865 til 1885.|Ukjent|omkr. 1895}} | {{thumb|Thorsøe.jpg|Hovedbygningen på Torsø herregård. Bildet er tatt før brannen i 1899, og viser altså bygningen slik den var da Dikka Møller var husfrue der fra 1865 til 1885.|Ukjent|omkr. 1895}} | ||
Oppvekstårene hadde hun på Rød herregård like ved [[Halden]]. Hun ble som attenåring gift med Edvard Møller. Åtte år senere, i 1865, tok han over gården etter at den hadde vært eid i fellesskap av arvingene etter Zacharias Møller i de fire årene siden hans død i 1861. Dikka Møller ble dermed husfrue på et gods om i tillegg til selve herregården omfatta seks [[bygsel]]sgårder og atten [[husmannsplass]]er. | Oppvekstårene hadde hun på [[Rød herregård]] like ved [[Halden]]. Hun ble som attenåring gift med Edvard Møller. Åtte år senere, i 1865, tok han over gården etter at den hadde vært eid i fellesskap av arvingene etter Zacharias Møller i de fire årene siden hans død i 1861. Dikka Møller ble dermed husfrue på et gods om i tillegg til selve herregården omfatta seks [[bygsel]]sgårder og atten [[husmannsplass]]er. | ||
I 1885 døde Edvard Møller. Sønnen Kai tok over Torsø og hans kone Katti Anker Møller ble ny husfrue. Dikka Møller flytta da til et nybygd enkesete som fikk navnet [[Under Lien (Fredrikstad)|Under Lien]]. Dette navnet ble gitt av en venn av familien, ingen ringere enn [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dikka og Edvard Møller hadde blitt kjent med ham i 1869, og de ble raskt nære venner. Han skrev dikt til paret og til Dikka alene, og han brukte henne som modell for Margrete Ura i ''På Storhove''. Sommeren 1871 var han gjest på Torsø, og han skrev mye av ''Sigurd Jorsalfar'' under det oppholdet. Etter at Dikka Møller ble enke fortsatte de vennskapet, og Bjørnson hadde flere lengre opphold på Under Lien. | I 1885 døde Edvard Møller. Sønnen Kai tok over Torsø og hans kone Katti Anker Møller ble ny husfrue. Dikka Møller flytta da til et nybygd enkesete som fikk navnet [[Under Lien (Fredrikstad)|Under Lien]]. Dette navnet ble gitt av en venn av familien, ingen ringere enn [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dikka og Edvard Møller hadde blitt kjent med ham i 1869, og de ble raskt nære venner. Han skrev dikt til paret og til Dikka alene, og han brukte henne som modell for Margrete Ura i ''På Storhove''. Sommeren 1871 var han gjest på Torsø, og han skrev mye av ''Sigurd Jorsalfar'' under det oppholdet. Etter at Dikka Møller ble enke fortsatte de vennskapet, og Bjørnson hadde flere lengre opphold på Under Lien. | ||
Dikka Møllers familie engasjerte seg i politikk og samfunnsspørsmål. For henne var fredsarbeidet det viktigste, men det må også nevnes at hun var [[grundtvigianisme|grundtvigianer]], kvinnesaksforkjemper og tilhenger av partiet [[Venstre]]. I 1894 var hun med på å grunnlegge ''[[Det Norske Fredsblad]], som var det første norske tidsskriftet for fredssaken. Hun var også med på å grunnlegge [[Kvindernes Fredsforening]], og fra 1898 til 1900 var hun formann i [[Norges Fredsforening]]. I 1904 ble hun norsk representant til International Council of Women sin freds- og voldgiftskomité, og også leder av den tilsvarende norske komiteen under [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. | Dikka Møllers familie engasjerte seg i politikk og samfunnsspørsmål. For henne var fredsarbeidet det viktigste, men det må også nevnes at hun var [[grundtvigianisme|grundtvigianer]], kvinnesaksforkjemper og tilhenger av partiet [[Venstre]]. I 1894 var hun med på å grunnlegge ''[[Det Norske Fredsblad]]'', som var det første norske tidsskriftet for fredssaken. Hun var også med på å grunnlegge [[Kvindernes Fredsforening]], og fra 1898 til 1900 var hun formann i [[Norges Fredsforening]]. I 1904 ble hun norsk representant til International Council of Women sin freds- og voldgiftskomité, og også leder av den tilsvarende norske komiteen under [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. | ||
Avrustningsspørsmålet var sentralt i den norske fredsbevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Særlig i de siste årene før 1905 ble det et krav fra mange at man måtte forene fredssaken med retten til et nasjonalt forsvar. Dikka Møller var tilhenger av ei slik linje; hun mente at man måtte løse strider gjennom internasjonal lovgivning og [[voldgift]], uten at full avrustning var nødvendig. I 1898 tok hun initiativ til å danne en norsk avdeling av [[Kvindenes internasjonale fredsalliance]], og hun fikk da inn en passus i vedtektene om at «fædrelandsforsvarets hellige sak» skulle respekteres, og at løsning gjennom voldgiftsdomstol måtte være middelet for å unngå krig. | Avrustningsspørsmålet var sentralt i den norske fredsbevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Særlig i de siste årene før 1905 ble det et krav fra mange at man måtte forene fredssaken med retten til et nasjonalt forsvar. Dikka Møller var tilhenger av ei slik linje; hun mente at man måtte løse strider gjennom internasjonal lovgivning og [[voldgift]], uten at full avrustning var nødvendig. I 1898 tok hun initiativ til å danne en norsk avdeling av [[Kvindenes internasjonale fredsalliance]], og hun fikk da inn en passus i vedtektene om at «fædrelandsforsvarets hellige sak» skulle respekteres, og at løsning gjennom voldgiftsdomstol måtte være middelet for å unngå krig. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1912]] | [[Kategori:Dødsfall i 1912]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||