Disserud skole: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(lenker til Feiringvegen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Disserud skole]]''' var en folkeskole i gamle [[Feiring kommune]]. Kretsen omfatta gardene [[Flesvik]], [[Fagernes (Feiring)|Fagernes]], [[Stefferud]], [[Disserud]], [[Rømmerud]] og [[Torgunrud (Feiring)|Torgunrud]]. Skolekretsen het opprinnelig ''Fagernes'', men bytta navn til Disserud etter at det ble oppført skolehus på Skulstuhagan på Disserud. Dette var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. Skolebygningen i Disserud krets ble i 1903 flytta ned til den nye hovedvegen gjennom Feiring ([[Feiringvegen]], del av [[Fylkesveg 33]]), der den fortsatt står (2012). | '''[[Disserud skole]]''' var en folkeskole i gamle [[Feiring kommune]]. Kretsen omfatta gardene [[Flesvik]], [[Fagernes (Feiring)|Fagernes]], [[Stefferud]], [[Disserud]], [[Rømmerud]] og [[Torgunrud (Feiring)|Torgunrud]]. Skolekretsen het opprinnelig ''Fagernes'', men bytta navn til Disserud etter at det ble oppført skolehus på Skulstuhagan på Disserud. Dette var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. Skolebygningen i Disserud krets ble i 1903 flytta ned til den nye hovedvegen gjennom Feiring ([[Feiringvegen (Eidsvoll)|Feiringvegen]]), del av [[Fylkesveg 33]]), der den fortsatt står (2012). | ||
Disserud hadde helt til 1900 felles lærer ([[Elling Ellingsen]]) med nabokretsen [[Berger skole (Feiring)|Berger]]. Seinere var blant annet [[Peder Kjeldstadli]] lærer i Disserud krets (1907-12). Han var en toneangivende mann som blant annet sto sentralt da [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]] ble stifta. Kjeldstadlis etterfølger i posten på Disserud var O.J. Asperheim, som underviste her i hele 38 år (1913-51). Den siste Disserud-læreren var [[John Hemsing]] (1952-58). | Disserud hadde helt til 1900 felles lærer ([[Elling Ellingsen]]) med nabokretsen [[Berger skole (Feiring)|Berger]]. Seinere var blant annet [[Peder Kjeldstadli]] lærer i Disserud krets (1907-12). Han var en toneangivende mann som blant annet sto sentralt da [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]] ble stifta. Kjeldstadlis etterfølger i posten på Disserud var O.J. Asperheim, som underviste her i hele 38 år (1913-51). Den siste Disserud-læreren var [[John Hemsing]] (1952-58). | ||
Sideversjonen fra 4. mar. 2014 kl. 08:59
Disserud skole var en folkeskole i gamle Feiring kommune. Kretsen omfatta gardene Flesvik, Fagernes, Stefferud, Disserud, Rømmerud og Torgunrud. Skolekretsen het opprinnelig Fagernes, men bytta navn til Disserud etter at det ble oppført skolehus på Skulstuhagan på Disserud. Dette var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. Skolebygningen i Disserud krets ble i 1903 flytta ned til den nye hovedvegen gjennom Feiring (Feiringvegen), del av Fylkesveg 33), der den fortsatt står (2012).
Disserud hadde helt til 1900 felles lærer (Elling Ellingsen) med nabokretsen Berger. Seinere var blant annet Peder Kjeldstadli lærer i Disserud krets (1907-12). Han var en toneangivende mann som blant annet sto sentralt da Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank ble stifta. Kjeldstadlis etterfølger i posten på Disserud var O.J. Asperheim, som underviste her i hele 38 år (1913-51). Den siste Disserud-læreren var John Hemsing (1952-58).
Kretsen ble nedlagt i 1958, da de fire grendeskolene i Feiring ble slått sammen til nye Feiring skole. Ifølge bygdebokforfatter Aage Lunde var det lite motstand i grendene mot å legge ned de gamle kretsene. Lærer Hemsing fikk jobb på den nye sentralskolen i bygda.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1910 for Feiring (lærer Kjeldstadli)
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. 250-253 og 473-476.
- Tosterud, Maja: Feirings historie. Disserud krets og Berger krets. Bind IV, Eidsvoll kommune 1986, s. 9 og 188-194.