lokalhistoriewiki.no

Dovrebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Dovrebanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:46

280 byte fjernet ,  19. nov. 2023
m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.}}
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet.}}
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>  
<noinclude>{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.||twidth=|width=|bredde=650}}
{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919).|Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.}}
{{thumb|Erik Glosimot.jpeg|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.|Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.}}</noinclude>
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>


== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==
==Hamar-Selbanen==
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Ut fra Tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.
 
Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.  
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
 
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.


{|class="sortable wikitable"
===Stasjonsoversikt ===
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.
 
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
Linje 27: Linje 36:
|1894
|1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]],  
|[[Dovrebanen]],
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
Linje 46: Linje 55:
|-
|-
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 53: Linje 62:
|-
|-
|[[Tande stasjon|Tande]]
|[[Tande stasjon|Tande]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 84: Linje 93:
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.  
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 95: Linje 104:
|-
|-
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|[[Fil:Bergseng st.jpg|100px]]
|
|-
|-
|[[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]
|[[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]
Linje 105: Linje 114:
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.  
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 141: Linje 150:
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
|Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
|[[Fil:Losna stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Fåvang stasjon|Fåvang]]
|[[Fåvang stasjon|Fåvang]]
Linje 161: Linje 170:
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.  
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 172: Linje 181:
|-
|-
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|1896
| 1896
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].  
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 182: Linje 191:
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
| Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 199: Linje 208:
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|}
|}
{{thumb|Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen.|Ukjent/Jernbanemuseet}}


<gallery>
<gallery>
Fil:Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Linje 211: Linje 219:
</gallery>
</gallery>


{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919)|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
==Sel-Dombås==
{{thumb|Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> |Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|Erik Glosimodt.jpeg|Arkitekt Erik Glosimodt født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
{{thumb|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}
 
== Historie ==
 
=== Hamar-Selbanen ===
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
 
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
 
 
=== Sel-Dombås ===
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Forbindelser
!Forbindelser
!Merknader
! Merknader
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|[[Sel stasjon|Sel]]
|[[Sel stasjon|Sel]]
|1913
| 1913
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 247: Linje 238:
|-
|-
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 261: Linje 252:
|-
|-
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 268: Linje 259:
|}
|}


=== Dombås-Støren ===
==Dombås-Støren==
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet}}<br />
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.  
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter. <br />
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]].  
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]]. <br />
 
I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon|Oppdal]]. <br />
I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon|Oppdal]].  
 
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon|Oppdal]].
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon|Oppdal]].


 
Stasjonsarkitekturen
{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
! Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Forbindelser
!Forbindelser
Linje 296: Linje 288:
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Ferdig 1915, åpnet 1921.
|Ferdig 1915, åpnet 1921.
|[[Fil:Vålåsjø st.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Hjerkinn stasjon|Hjerkinn]]
|[[Hjerkinn stasjon|Hjerkinn]]
Linje 345: Linje 337:
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|[[Fil:Fagerhaug st.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Ulsberg stasjon| Ulsberg]]
|[[Ulsberg stasjon| Ulsberg]]
Linje 373: Linje 365:
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|[[Fil:Soknedal stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Støren stasjon|Støren]]
|[[Støren stasjon|Støren]]
Linje 382: Linje 374:
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]]
|}
|}
<gallery>
Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.
Fil:Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.
</gallery>


== Kilder ==
== Se også ==
 
* [[Trondhjem-Størenbanen]]
 
== Kilder==
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
Linje 395: Linje 395:
*«Banedata 2004»
*«Banedata 2004»
*Kulturminnesøk
*Kulturminnesøk
*Wikipedia
*{{WP-lenke|Dovrebanen|nb}}
 
 
 
 
 
{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[kategori: Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori: Dovrebanen]]
[[Kategori:Dovrebanen]]
[[Kategori: Dovrefjell]]
[[Kategori:Dovrefjell]]
[[Kategori: Midtre Gauldal kommune]]
[[Kategori:Midtre Gauldal kommune]]
[[Kategori: Rennebu kommune]]
[[Kategori:Rennebu kommune]]
[[Kategori: Oppdal kommune]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori: Dovre kommune]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori: Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori: Sel kommune]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori: Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori: Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori: Ringebu kommune]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori: Hedmark fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori: Oppland fylke]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori: Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Etableringer i 1921]]
[[Kategori: Etableringer i 1921]]
{{bm}}
{{bm}}
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
114 952

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/898879...1970756»