Dovrehallen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 6: Linje 6:
Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Dovrehallen ble (ifølge Oslo byleksikon, skal finne ut om det stemmer, virker ikke sånn) lagt ned i 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere skal det ha vært [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>   
Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Dovrehallen ble (ifølge Oslo byleksikon, skal finne ut om det stemmer, virker ikke sånn) lagt ned i 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere skal det ha vært [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>   


I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten Oscar Pedersen Dovrehallen slik:   
I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten [[Oscar Pedersen]] Dovrehallen slik:   
{{sitat|Der sitter arbeideren med sin kone og sin lill 6 aars pike. De spiser smørbrød og drikker øl. Lønnen, vet han, blir allikevel ikke saapas at den kan gi økonomisk uavhængighet, han har gjort sig fortrolig med at han alle dager skal bli en sliter. Derfor kan han unde sig og sine en liten avveksling i det ensformige livet en gang i mellem. Saa sitter de da her og ser paa dansen og moroen oppe paa scenen. Den lille drikker sin melk og gumler paa sit smørbrød, spør og graver. Her sitter de, «det brede lag» i alle avskygninger. De vil more sig, de er gaat ut for at more sig - og de morer sig. Her kommer den livshungrige unge mand, og den livshungrige unge pike, - begge med beskedne fordringer forsaavidt, men med eventyret dirrende i blodet. Her sitter i en loge et ekslusivt selskap, de tør ikke tilstaa bakefter at de har været i Dovrehallen, det er ikke fint nok. Men de morer sig.<ref>Oscar Pedersen 1924, referert i Kjeldstadli 1990. Side 419. (skaffer nøyaktigere referanse ettervhert)</ref>}}
{{sitat|Der sitter arbeideren med sin kone og sin lill 6 aars pike. De spiser smørbrød og drikker [[øl]]. Lønnen, vet han, blir allikevel ikke saapas at den kan gi økonomisk uavhængighet, han har gjort sig fortrolig med at han alle dager skal bli en sliter. Derfor kan han unde sig og sine en liten avveksling i det ensformige livet en gang i mellem. Saa sitter de da her og ser paa dansen og moroen oppe paa scenen. Den lille drikker sin melk og gumler paa sit smørbrød, spør og graver. Her sitter de, «det brede lag» i alle avskygninger. De vil more sig, de er gaat ut for at more sig - og de morer sig. Her kommer den livshungrige unge mand, og den livshungrige unge pike, - begge med beskedne fordringer forsaavidt, men med eventyret dirrende i blodet. Her sitter i en loge et ekslusivt selskap, de tør ikke tilstaa bakefter at de har været i Dovrehallen, det er ikke fint nok. Men de morer sig.<ref>Oscar Pedersen 1924, referert i Kjeldstadli 1990. Side 419. (skaffer nøyaktigere referanse ettervhert)</ref>}}


==Personer med tilknytning til Dovrehallen==
==Personer med tilknytning til Dovrehallen==