Drammens Tidende (1832-)
Drammens Tidende ble startet allerede i 1832 og er Norges nest eldste nålevende avis. Avisen, som opprinnelig het Tiden – Offentlig Drammens Avis af blandet innhold ble utgitt første gang mandag 2. januar 1832. Utgiver og redaktør var Jacob Wulfsberg, sønn av Nils Wulfsberg . Nils Wulfberg hadde grunnlagt Morgenbladet i Christiania i 1819.
De første årene kom Tiden ut to ganger i uken, men fra 1839 ble den utgitt tre ganger i uken. Fra 1. juli 1840 utkommer Tiden fire ganger i uken. Den 28. mars 1841 offentliggjorde Henrik Wergeland ett av sine mest kjente dikt; ”Mig selv” i Tiden Den 2. januar 1845 forandrer Tiden navnet Drammens Tidende, og Jacob Wulfsberg overlater det redaksjonelle arbeidet til Fredrik Wilhelm Berg. Allerede ett år senere går avisen tilbake til å utkomme tre dager i uken. Avisen kom ut på onsdag, fredag og søndag.
Fra nyttår 1851 utkommer Drammens Tidende hver dag ”med undtagelse af de dager der følger på en Helligdag”. Samtidig blir Paul Hjelm-Hansen ansatt som redaktør. Han er kjent for å knytte dikteren Aasmund Olavsson Vinje til avisen som Christiania-korrespondent. I løpet av de åtte årene som Vinje var Drammens Tidendes mann i hovedstaden, skrev han mellom 700 og 1000 brev til avisen.
Drammens Tidende hadde gjennom 1860 og 1870-årene en rekke forskjellige redaktører, og i august 1883 endres utgivelsen av Drammens Tidende fra morgenavisen til aftenavis.
Drammens Tidende får store økonomisk problemer mot slutten av 1880-årene, og avisen makter ikke å hevde seg i konkurransen med Buskeruds Blad og Drammens Blad, og høsten 1890 selges halvdelen av trykkeriet og avisen til redaktør H. Alfstad. I 1892 blir Wulfsberg-familien helt utløst, og avis og trykkeri går over til aksjeselskap. I 1897 fikk avisene Drammens Tidende og Buskeruds Blad samme eier, og Lars Raknerud blir i 1901 redaktør også for Drammens Tidende. Han var redaktør av begge de samkjørende aviser i 18 år. Begge avisene gjennomgikk en enorm utvikling under hans ledelse. Raknerud blir ofte kalt ”mannen som skapte Tiden og Busken”.
På våren 1913 tar avisen i bruk sin første settemaskin, og en ny 16-siders rotasjonspresse settes i gang 25. september. Denne er bygd i Tyskland, og er den første avispresse i landet som kan trykke farger. Ved utgangen av året er det samlede opplag for Drammens Tidende og Buskeruds Blad cirka 15 000.
Avisene blir nå utskilt fra Harald Lyche & Co. i 1914 I 1918 er antall fast ansatte i Drammens Tidende og Buskeruds Blad er nå kommet opp i ni. Fire av disse er ansatt i redaksjonen. I Lyches trykkeri arbeider en del av de ansatte hovedsakelig med avisproduksjon. Disse overtas i 1939 av Drammens Tidende og Buskeruds Blad som dermed får sitt eget trykkeri. Nå er avisens samlede opplag er oppe i 20 400.
1. september går Tyskland til angrep på Polen, og en ny verdenskrig er i gang, Den 9. april angripes Norge av Tyskland. Den 11. april kommer de første soldatene til Drammen og redaktørene i byens aviser innkalles til sjefen for de lokale besettelsestropper. Den 12. april besettes Kongsberg.
Samme dag som tyske tropper innleder overfallet på Norge, ankommer Drammens Tidende og Buskeruds Blads nye rotasjonspresse til brygga i Drammen. Den er tysk,og med en kapasitet på 38 sider i enkeltproduksjon. Den første avis blir tykket på denne pressen 14. november.
Natten mellom 7. og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland, og den siste tyske soldaten forlater Drammen 12. mai. Den 14. mai kommer Drammens Tidende og Buskeruds Blad ut igjen etter en kort pause i forbindelse med frigjøringen, da den hjemmefrontgodkjente fellesavisen ”Fritt Norge” noen dager var den eneste avisen i Drammen.
Direktør Tord Wikborg konstitueres som ansvarlig redaktør for Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Han avløses 20. september av Torolv Kandahl som tidligere var politisk redaksjonssekretær i Aftenposten. Under krigen var han sjef for det norske informasjonskontor i New York. I 1954 tas den såkalt ”telesetting” i bruk. Settemaskinene blir nå ”matet” med perforerte bånd som besørger settingen, og produksjonen på settemaskinen økes vesentlig. Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som hittil har vært utsendt som to separate aviser, slås nå sammen til én avis som først gang utkommer 1. februar 1961.
Fra år 2000 fikk avisen daglig-navnet Drammens Tidende, mens fullt navn er Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Alle journalister og fotografer bruker digitale kamera, og fremkallingsmaskinen er kastet ut.
I 2001 blir hele avisen flyttet tilbake til Drammen sentrum. I splitter ny lokaler som er tilpasset et moderne mediehus for å publisere nyheter på internett, radio, TV og avis Fra høsten 2001 til 2009 kom avisen ut 7 dager i uka. Drammens Tidende eide også lokal-TV-stasjonen TV Drammen.
2. januar 2004 gikk Drammens Tidende over til tabloidformat. I 1998 ble nettavisen dt.no opprettet.
Avisen dekker i dag hele Buskerud fylke, men med hovedvekt på Drammen. Avisen kommer ut hver dag, og opplaget nærmer seg 50 000. Avisen eies i 2010 av Edda Media.
Kilde
- Nettstedet til Drammens Tidende