Drammenselvens Papirfabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Drammenselven august 1878.jpg|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}

'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. </onlyinclude> <onlyinclude>De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co i [[1915]]. </onlyinclude> Union Co. var eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. Da startet de et nytt selskap, ''Nordic Paper'', sammen med Petersongrupppen. Fabrikken fortsatte under navnet ''Nordic Paper Geithus'', og i [[2006]] ble fabrikken nedlagt.

 

De trengte en million kroner i aksjekapital til det nye selskapet. Blant annet fikk Voelter en aksjepost på 5&nbsp;000 speciedaler, og de klarte etter hvert ved lån å komme opp i 961&nbsp;000 kroner. Tre uker etter at refinansieringen var gjennomført, brant fabrikken i Eiker ned og det ble utbetalt en forsikringssum på 346&nbsp;000 kroner. I stedet for å bygge opp fabrikken på Eiker, ble dette ble benyttet til å nedbetale gjeld og sikre aksjekapitalen på Geithus. I [[4. februar]] [[1879]] ble Drammenselvens Papirfabrikker stiftet. I [[1873]], mens fabrikken var under planlegging, så fremtidsutsiktene lyse ut. Prisen på papir lå i gjennomsnitt på 80 øre per kilo. I [[1880]] hadde kiloprisen falt til 35 øre. Flere av landets papirprodusenter slet og enkelte måtte innstille driften. Trykkpapirproduksjonen ble redusert og det vesentligste av produksjonen ble avsatt på hjemmemarkedet hvor man oppnådde litt bedre pris. Utover [[1880-årene|1880-tallet]] var [[Morgenbladet]] og [[Aftenposten]] de største avtagerne av bedriftens trykkpapirproduksjon.

I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produsksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].

I [[1909]] ble Randsfjordbanen ombygd til normalsporet og sidesporet fra Geithus stasjon til fabrikken ble også bygd om. I [[1910]] ble hestene skiftet ut med et lite skiftelokomotiv (et dampakkumulatorlokomotiv) kalt «Geita».  

Til tross for stor optimisme hos ledelsen gikk avsetningen av bedriftens produkter tregt og direksjonen vurderte innskrenkninger. Det var særlig vanskelig å omsette brunpapiret. Det ble innkjøpt tilleggsutstyr for tynntrykk og det ble forsøkt med dette som erstatning for brunpapiret. Vanskelighetene var allikevel ikke over. Finansieringen av den nye maskinen ble gjort ved at det ble tatt opp et vekselobligasjonslån. Sluttregningen ble imidlertid på en del mer enn budsjettert og merkostnadene ble i første omgang belastet selskapets kassakreditt, noe som senere ble omgjort til et vekselobligasjonslån. Dette kunne likevel ikke forhindre at [[1914]]-regnskapet ble gjort opp med tap - for første gang siden starten. Samme året startet også [[første verdenskrig]].

Unions overtakelse førte først og fremst til administrative endringer. Nye folk kom inn i ledelsen og en stor del av kontorvirksomheten ble flyttet til Kristiania hvor også Union hadde hovedkontor. Avtalene som Drammenselven hadde med sine salgsagenter ble sagt opp og salget skulle i ettertid ivaretas av Union.

For å kunne konkurrere med nyere produkter som var kommet på markedet, opprettet fabrikken i [[1960]] en egen avdeling for etterbehandling av papiret. Første året ble brukt til eksperimenter, men allerede i [[1962]] og [[1963]] ble produksjonen av «bestrøket papir» solgt til forskjellige formål. Produktet ble kalt «Plastine» ettersom det var bestrøket med plast. Produktgruppen var vellykket og mer moderne produksjonsutstyr ble kjøpt og installert på begynnelsen av [[1970-tallet]]. Fabrikken kunne nå utvide produktspekteret og avdelingen bidro sterkt til brukbare økonomiske resultat for Drammenselven.

Markedet for avispapir var relativt stabilt i slutten av [[1950-årene]] og begynnelsen av [[1960-årene]] og Drammenselven hadde helkontinuerlig drift av papirmaskinene. Dette var en nødvendighet for å kunne drive avispapirproduksjonen med overskudd. Etter å ha slitt med driften det første halvåret av [[1963]], ble avispapirproduksjonen lagt ned. Papirmaskinen fikk en grundig overhaling og ble bygd om og var i drift igjen våren [[1964]] og produserte da «greaseproof». Rundt [[1980]] fikk to av papirmaskinene datastyringsanlegg. Unions «greaseproof»-maskin i Drammen ble stoppet i [[1982]], og noe av maskineriet ble overført til Drammenselven. Bedriften satset på spesialpapir, og i [[1989]] hadde den høyeste produksjonen av «greaseproof», i alt 14&nbsp;381 tonn papir. I begynnelsen av [[1990-årene]] forsvant Sovjetunionen som et viktig marked for bedriften, men de klarte allikevel å kapre markedsandeler i andre land, slik at de unngikk de verste konsekvensene. Men mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at bedriften ville bli solgt.

<references/>

[[Kategori: Treforedlingsindustri]]

[[Kategori:Næringsliv]]

[[kategori:Etableringer i 1873]]