Drammensveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
(40 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| Drammensveien Oslo 2013 1.jpg| Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser [[Bygdøy allé]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb| Drammensveien Oslo 2013 1.jpg| Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser [[Bygdøy allé]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg|Drammensveien med Arbins løkke slik området så ut på begynnelsen av 1800-tallet. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg|Drammensveien med Arbins løkke slik området så ut på begynnelsen av 1800-tallet. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | ||
{{thumb|Drammensveien Skøyen 2023.JPG|Drammensveien ved [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]], sett i østlig retning fra [[Skøyen stasjon]].|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
'''[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Solli plass]] til bygrensa ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]], og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til [[Drammen]]. | '''[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Solli plass]] til bygrensa ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]], og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til [[Drammen]]. | ||
Linje 8: | Linje 10: | ||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer. | Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer. | ||
Linje 22: | Linje 23: | ||
|[[Byløkke]] | |[[Byløkke]] | ||
|Tidl. løkka [[Bellevue (løkke)|Bellevue]], revet i forbindelse med oppføringen av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] i [[1898]], som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for [[Norsk Hydro]]. | |Tidl. løkka [[Bellevue (løkke)|Bellevue]], revet i forbindelse med oppføringen av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] i [[1898]], som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for [[Norsk Hydro]]. | ||
|[[Fil:Mogens_Thorsens_Bellevue.png| | |[[Fil:Mogens_Thorsens_Bellevue.png|150px]] | ||
|- | |- | ||
|35 | |35 | ||
|1898 | |1898 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for lege [[Laurits Waldemar Schibbye|L. Schibbye]], | |Oppført for lege [[Laurits Waldemar Schibbye|L. Schibbye]], arkitekt [[Christian Fürst]]. [[Nybarokk]]. Hovedkontor for [[Osram-Fabrikken]] fra 1958, senere et eiendomsselskap. | ||
|[[Fil:Drammensveien 35.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 35.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|37 | |37 | ||
Linje 34: | Linje 35: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Ark. [[Ove Ekman]]. | |Ark. [[Ove Ekman]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 37 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 37 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|39 | |39 | ||
|1896 | |1896 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for grosserer Chr. Andersen, | |Oppført for grosserer Chr. Andersen, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]]. [[Argentinas ambassade]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 39 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 39 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|41 | |41 | ||
|1907 | |1907 | ||
|Villa | |Villa | ||
|[[Drammensveien 41 (Oslo)|Villa Fredly]], oppført for skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen (1857-1933)| Thomas Fredrik Olsen]] - kjent som ''Fred. Olsen''. | |[[Drammensveien 41 (Oslo)|Villa Fredly]], oppført for skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen (1857-1933)| Thomas Fredrik Olsen]] - kjent som ''Fred. Olsen''. Arkitekt [[Ole Sverre]], fikk [[Sundts premie]] 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for [[Oslobanken]]. Fra 2017 leiligheter. | ||
|[[Fil:Drammensveien | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 041.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|42 | |42 | ||
|1897 | |1897 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Henger sammen med [[Thomles gate]] 4–6, leiegården [[Sverregården (Oslo)|Sverregården]] (også kalt «Sverre-slottet») i [[nyrenessanse]]stil. Oppført for byggmester [[Erik Olsen (byggmester)|Erik Olsen]], | |Henger sammen med [[Thomles gate]] 4–6, leiegården [[Sverregården (Oslo)|Sverregården]] (også kalt «Sverre-slottet») i [[nyrenessanse]]stil. Oppført for byggmester [[Erik Olsen (byggmester)|Erik Olsen]], arkitekt [[Ole Sverre]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 44b Oslo 2013.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 44b Oslo 2013.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|43 | |43 | ||
|1898 | |1898 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Murvilla over to etasjer, | |Murvilla over to etasjer, arkitekt [[Ole Sverre]]. Oppført for grosserer [[Carl A. Høyer]]. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for [[IOGT]]. En periode [[Ungarns ambassade]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 43.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 43.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|44 | |44 | ||
|1935 | |1935 | ||
|Kontor- og undervisningsbygning | |Kontor- og undervisningsbygning | ||
|Oppført for [[Det Norske Medicinske Selskab]], | |Oppført for [[Det Norske Medicinske Selskab]], arkitekter [[Thorvald Astrup|Thorvald]] og [[Henning Astrup (1904–1983)|Henning Astrup]] på den tidligere løkkeeiendommen [[Petersborg (Oslo)|Petersborg]]. Fra 2014 arkitektkontor og [[Norges Handelshøyskole|NHH]] etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF. | ||
|[[Fil:Drammensveien 44 Oslo 2013.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 44 Oslo 2013.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|44C | |44C | ||
|1933–1935 | |1933–1935 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. | |[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Arkitekt [[Ole Sverre]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 76: | Linje 77: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Ark. [[Ove Ekman]]. | |Ark. [[Ove Ekman]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 45.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 45.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|46A-B | |46A-B | ||
Linje 82: | Linje 83: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]]. | |[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 46 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 46 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|46C | |46C | ||
Linje 94: | Linje 95: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[Ove Ekman]]. | |Ark. [[Ove Ekman]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 47 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 47 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|48 | |48 | ||
Linje 106: | Linje 107: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[Ove Ekman]]. | |Ark. [[Ove Ekman]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 49 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 49 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|50A | |50A | ||
Linje 112: | Linje 113: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Tidl. løkka [[Hjortnes (løkke)|Øvre Hjortnes]]. Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | |Tidl. løkka [[Hjortnes (løkke)|Øvre Hjortnes]]. Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 50a i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 50a i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|50B | |50B | ||
Linje 130: | Linje 131: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Ark. [[Ove Ekman]]. [[Anders Olai Haneborg]] bodde her fra 1908 og til sin død i 1920. | |Ark. [[Ove Ekman]]. [[Anders Olai Haneborg]] bodde her fra 1908 og til sin død i 1920. | ||
|[[Fil:Drammensveien 51 - Oslo.JPG| | |[[Fil:Drammensveien 51 - Oslo.JPG|150px]] | ||
|- | |- | ||
|52A | |52A | ||
|1936 | |1936 | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | |[[Funksjonalisme|Funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 52a i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 52a i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|52B | |52B | ||
Linje 153: | Linje 154: | ||
| | | | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]]. | |[[Funksjonalisme|Funkisblokk]]. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 54a i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 54a i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |||
|54B | |||
|1937 | |||
|Boligblokk | |||
|Blokk i [[funksjonalisme]], arkitekter [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Hans Backer Fürst]]. | |||
| | |||
|- | |- | ||
|56 | |56 | ||
Linje 160: | Linje 167: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
| | | | ||
|[[Fil:Drammensveien 56 i Oslo.jpeg| | |[[Fil:Drammensveien 56 i Oslo.jpeg|150px]] | ||
|- | |||
|56B | |||
|1937 | |||
|Boligblokk | |||
|Blokk i [[funksjonalisme]], arkitekter [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Hans Backer Fürst]]. | |||
| | |||
|- | |- | ||
|60 | |60 | ||
Linje 166: | Linje 179: | ||
|Kontorbygg | |Kontorbygg | ||
|Oppført for [[Rikstrygdeverket]], ark. [[F.S. Platou]]. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av [[Skanska Norge]]. Tidl. løkka [[Biebak]]. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010. | |Oppført for [[Rikstrygdeverket]], ark. [[F.S. Platou]]. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av [[Skanska Norge]]. Tidl. løkka [[Biebak]]. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010. | ||
|[[Fil:Drammensveien 60 Oslo 2015.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 60 Oslo 2015.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|62 | |62 | ||
Linje 174: | Linje 187: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |64–66 | ||
|1890 | |1890 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark.: [[Henry Bucher]], leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved [[Gabels gate]]. Uttrykket er senere noe forenklet. | |Ark.: [[Henry Bucher]], leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved [[Gabels gate]]. Uttrykket er senere noe forenklet. | ||
|[[Fil:Drammensveien 64.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 64.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|65 | |65 | ||
Linje 187: | Linje 200: | ||
|- | |- | ||
|68 | |68 | ||
| | |1898 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Arkitekt [[Alfred Køhn]] | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 196: | Linje 209: | ||
|Villa | |Villa | ||
|[[Frankrikes ambassade]]. Oppført i [[nybarokk]] stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og [[Christian Reuter]]. Fabrikkeier [[Hans Mustad]] bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910. | |[[Frankrikes ambassade]]. Oppført i [[nybarokk]] stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og [[Christian Reuter]]. Fabrikkeier [[Hans Mustad]] bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 69.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 69.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|70 | |70 | ||
Linje 202: | Linje 215: | ||
|Leiegård | |Leiegård | ||
|Arkitekter: [[Carl Michalsen]] og [[Eystein Michalsen]] | |Arkitekter: [[Carl Michalsen]] og [[Eystein Michalsen]] | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 70 Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|72 | |72 | ||
Linje 213: | Linje 226: | ||
|1926 | |1926 | ||
|Kontorbygning | |Kontorbygning | ||
| | |Bygningen mot gata oppført for [[Den tyske legasjon]], arkitekt [[Oscar Hoff]]. Nå [[Russlands ambassade]]. | ||
|[[Fil:Oslo | |[[Fil:Drammensveien 74 i Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|74(B) | |74(B) | ||
|1867 | |1867 | ||
|Villa | |Villa | ||
| | |Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som ''Søholm'' i 1857, arkitekt [[Wilhelm von Hanno]], i dag ambassadørresidens. | ||
| | |[[Fil:Oslo. Drammensvn. 74 - NB MS G4 0416.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|78 | |78 | ||
Linje 226: | Linje 239: | ||
|Villa | |Villa | ||
|[[Det Norske Videnskaps-Akademi]], oppført som løkkehus på [[Søeløkken]] for statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]], ark. [[Herman Backer]]. | |[[Det Norske Videnskaps-Akademi]], oppført som løkkehus på [[Søeløkken]] for statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]], ark. [[Herman Backer]]. | ||
|[[Fil:Vitenskapsakademiet.jpg| | |[[Fil:Vitenskapsakademiet.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|79 | |79 | ||
|1859 | |1859 | ||
|Oppr. løkkebygning | |Oppr. løkkebygning | ||
|[[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] kjøpte | |Løkka [[Frognæs]] fra 1812. [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i [[1859]] med hage fra Drammensveien og til dagens [[Thomas Heftyes gate]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]]. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. | ||
|[[Fil:Drammensveien 79.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 79.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|80 | |80 | ||
Linje 250: | Linje 263: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for skipsreder [[Rudolf Olsen]], ark. [[Ole Sverre]]. Nå brasiliansk ambassadørbolig. | |Oppført for skipsreder [[Rudolf Olsen]], ark. [[Ole Sverre]]. Nå brasiliansk ambassadørbolig. | ||
|[[Fil:Brasil residens Oslo.jpg| | |[[Fil:Brasil residens Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |||
|81 | |||
|før 1850 | |||
|Oppr. løkkeeiendom | |||
|Tidligere adresse til [[Tostrups løkke]], se nr 89. | |||
|[[Fil:Tostrups løkke.jpg|150px]] | |||
|- | |- | ||
|82 | |82 | ||
|1930 | |1930 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført i [[nybarokk]] stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå [[Venezuelas ambassade]] og ambassadørbolig. | |Oppført i [[nybarokk]] stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå [[Venezuelas ambassade]] og ambassadørbolig. Her lå tidl. [[Madam Juells løkkehus|Madam Juells løkke]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 292: | Linje 311: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for grosserer A. Semb, ark. [[Bernhard Steckmest]]. Nå egyptisk ambassadørbolig. | |Oppført for grosserer A. Semb, ark. [[Bernhard Steckmest]]. Nå egyptisk ambassadørbolig. | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 87.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|88B | |88B | ||
Linje 298: | Linje 317: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Oppført for bryggerieier [[Hugo Wetlesen]], ark. [[Herman Backer]]. Hjørnetårn mot [[Frognerkilen]]. Tilbygg for fabrikkeier [[Conrad Christian Parnemann Langaard|Conrad Langaard]] 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved [[Arnstein Arneberg]]. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |Oppført for bryggerieier [[Hugo Wetlesen]], ark. [[Herman Backer]]. Hjørnetårn mot [[Frognerkilen]]. Tilbygg for fabrikkeier [[Conrad Christian Parnemann Langaard|Conrad Langaard]] 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved [[Arnstein Arneberg]]. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | ||
| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 088 B.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|88C | |88C | ||
Linje 304: | Linje 323: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for vingrosserer [[Alfred Waldemar Larsen|Alfred Larsen]], ark. [[Herman Major Backer]]. Ombygd til kontorer 1951, senere [[Sør-Afrikas ambassade]]. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |Oppført for vingrosserer [[Alfred Waldemar Larsen|Alfred Larsen]], ark. [[Herman Major Backer]]. Ombygd til kontorer 1951, senere [[Sør-Afrikas ambassade]]. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | ||
|[[Fil:Drammensveien 88c.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 88c.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|88E | |88E | ||
Linje 310: | Linje 329: | ||
|Villa | |Villa | ||
|[[Nyklassisisme|Nyklassisistisk]] villa oppført for grosserer [[Fritjof Larsen]], ark. [[Lars Backer]] og [[Ole Øvergaard]]. [[Sundts premie]] 1926. Nå [[Irans ambassade]]. | |[[Nyklassisisme|Nyklassisistisk]] villa oppført for grosserer [[Fritjof Larsen]], ark. [[Lars Backer]] og [[Ole Øvergaard]]. [[Sundts premie]] 1926. Nå [[Irans ambassade]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 88e - 2009.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 88e - 2009.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|89 | |89 | ||
|1912 | |1912 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for fabrikkeier [[Knut Heje]], ark. [[Ole Sverre]]. Siden 1954 [[Portugals ambassade]]. | |Oppført for fabrikkeier [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]], ark. [[Ole Sverre]]. [[Sundts premie]] samme år. Siden 1954 [[Portugals ambassade]] og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til [[Tostrups løkke]]. | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 89.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|89B | |89B | ||
Linje 328: | Linje 347: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. [[Hans Backer Fürst]]. Nå [[Egypts ambassade]]. | |Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. [[Hans Backer Fürst]]. Nå [[Egypts ambassade]]. | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 90 Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|93 | |93 | ||
Linje 339: | Linje 358: | ||
|1919 | |1919 | ||
|Villaleiegård | |Villaleiegård | ||
|Hjørnegård mot [[C.A. Pihls gate]] i to fulle etasjer, samt et høyt valmet [[mansardtak]] | |Hjørnegård mot [[C. A. Pihls gate]] i to fulle etasjer, samt et høyt valmet [[mansardtak]], oppført i [[nordisk nybarokk]]-stil, arkitekt [[Hans Backer Fürst]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 352: | Linje 371: | ||
|Næringsbygg | |Næringsbygg | ||
|Oppført som hotell, ark. [[Morten Wagle]]. Fra 1978 [[Bilbransjens Hus]]. | |Oppført som hotell, ark. [[Morten Wagle]]. Fra 1978 [[Bilbransjens Hus]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 97 i Oslo.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 97 i Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|97B | |97B | ||
Linje 370: | Linje 389: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for grosserer [[Louis Samson]], ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. [[Halfdan Berle]]. Endringer 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Fra 1941 til 1945 [[Germanische Leitstelle in Norwegen]]. Representasjonsvilla for [[Aschehoug & Co.]]. Spisesal dekorert av [[Eilif Petersen]]. | |Oppført for grosserer [[Louis Samson]], ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. [[Halfdan Berle]]. Endringer 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Fra 1941 til 1945 [[Germanische Leitstelle in Norwegen]]. Representasjonsvilla for [[Aschehoug & Co.]]. Spisesal dekorert av [[Eilif Petersen]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|102B | |102B | ||
Linje 376: | Linje 395: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[Kristen Rivertz]]. | |Ark. [[Kristen Rivertz]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 102 B.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 102 B.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|102C | |102C | ||
Linje 394: | Linje 413: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Ark. [[I.O. Hjorth]], tegnet som egen bolig. Riksantikvar [[Harry Fett]] bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet [[Bergesen d.y.]]. I dag Saudi-Arabias ambassade. | |Ark. [[I.O. Hjorth]], tegnet som egen bolig. Riksantikvar [[Harry Fett]] bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet [[Bergesen d.y.]]. I dag Saudi-Arabias ambassade. | ||
|[[Fil:Drammensveien 102h (bilde01).jpg| | |[[Fil:Drammensveien 102h (bilde01).jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|103A-B | |103A-B | ||
Linje 418: | Linje 437: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for teatermaler [[Jens Wang]], om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006. | |Oppført for teatermaler [[Jens Wang]], om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006. | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 104 Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|104C–D | |104C–D | ||
|1929 | |1929 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Arkitekt | |Arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. | ||
| | |[[Fil:Drammensveien 104C Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|104H–J | |104H–J | ||
|1929 | |1929 | ||
|Bolighus | |Bolighus | ||
|Tomannsbolig, arkitekt | |Tomannsbolig, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 435: | Linje 454: | ||
|1929 | |1929 | ||
|Bolighus | |Bolighus | ||
|Tomannsbolig, arkitekt | |Tomannsbolig, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 104 K-L.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 104 K-L.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|105 | |105 | ||
Linje 442: | Linje 461: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. [[Erik Glosimodt|E.W. Glosimodt]]. [[Nybarokk]]. Under [[andre verdenskrig]] kontorer for [[Regiment Nordland]], [[Den Norske Legion]], [[Germanske SS Norge]] og [[SS Storm Oslo]]. Senere [[Jugoslavias ambassade]], så [[Serbias ambassade]], nå [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]]. | |Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. [[Erik Glosimodt|E.W. Glosimodt]]. [[Nybarokk]]. Under [[andre verdenskrig]] kontorer for [[Regiment Nordland]], [[Den Norske Legion]], [[Germanske SS Norge]] og [[SS Storm Oslo]]. Senere [[Jugoslavias ambassade]], så [[Serbias ambassade]], nå [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 105 Oslo.png| | |[[Fil:Drammensveien 105 Oslo.png|150px]] | ||
|- | |- | ||
|106 | |106 | ||
Linje 448: | Linje 467: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Tidl. løkka [[Frognerhaug]]. Villa oppført 1895 v/ ark. [[H.M. Backer]]. Ombygging 1925 v/ [[Arnstein Arneberg]]. Kontorer for rederiet [[Bergesen d.y.]] en periode, så hovedkontor for [[BW Gas]]. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956. | |Tidl. løkka [[Frognerhaug]]. Villa oppført 1895 v/ ark. [[H.M. Backer]]. Ombygging 1925 v/ [[Arnstein Arneberg]]. Kontorer for rederiet [[Bergesen d.y.]] en periode, så hovedkontor for [[BW Gas]]. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956. | ||
|[[Fil:Drammensveien 106.png| | |[[Fil:Drammensveien 106.png|150px]] | ||
|- | |- | ||
|107 | |107 | ||
Linje 466: | Linje 485: | ||
|Rekkehus | |Rekkehus | ||
|Ark. [[Nicolai Beer]]. | |Ark. [[Nicolai Beer]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 110 Oslo 2013.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 110 Oslo 2013.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|110B | |110B | ||
Linje 526: | Linje 545: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Tidl. løkka [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]. 1973-90 [[DDRs ambassade i Norge]], nå tysk-norsk handelskammer. | |Tidl. løkka [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]. 1973-90 [[DDRs ambassade i Norge]], nå tysk-norsk handelskammer. | ||
|[[Fil:Fredriksberg Oslo.jpg| | |[[Fil:Fredriksberg Oslo.jpg|150px]]<br>[[Fil:Oslo, Drammensveien 111 B.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|112 | |112 | ||
Linje 532: | Linje 551: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]], ark. [[Nicolai Beer]]. | |[[Funksjonalisme|Funkisgård]], ark. [[Nicolai Beer]]. | ||
|[[Fil:Drammensveien 112 Oslo 2013.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 112 Oslo 2013.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|112B | |112B | ||
Linje 550: | Linje 569: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Treetasjes [[funksjonalisme|funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. [[Tore Gjelsvik]] i [[Hjemmefrontens ledelse]] ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold. | |Treetasjes [[funksjonalisme|funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. [[Tore Gjelsvik]] i [[Hjemmefrontens ledelse]] ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold. | ||
|[[Fil:Drammensveien 115 Oslo 2014.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 115 Oslo 2014.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|116B | |116B | ||
Linje 568: | Linje 587: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Treetasjes leiegård, ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i [[Milorg]] under [[andre verdenskrig]]. [[Tor Stenersen]] og [[Martin Olsen (Milorg)|Martin Olsen]] ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk. | |Treetasjes leiegård, ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i [[Milorg]] under [[andre verdenskrig]]. [[Tor Stenersen]] og [[Martin Olsen (Milorg)|Martin Olsen]] ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk. | ||
|[[Fil:Drammensveien 117 Oslo 2014.jpg| | |[[Fil:Drammensveien 117 Oslo 2014.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|118 | |118 | ||
Linje 574: | Linje 593: | ||
|Transformatorstasjon | |Transformatorstasjon | ||
|[[Skøyen transformatorstasjon]], ark. [[Thorvald Astrup]] | |[[Skøyen transformatorstasjon]], ark. [[Thorvald Astrup]] | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 118.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 118.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|118(B) | |118(B) | ||
Linje 580: | Linje 599: | ||
|Løkkebygning | |Løkkebygning | ||
|[[Schæfferstuen]]. | |[[Schæfferstuen]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 118-2.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 118-2.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|119 | |119 | ||
Linje 586: | Linje 605: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | |Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 119.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 119.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|123 | |123 | ||
Linje 616: | Linje 635: | ||
|Fabrikk | |Fabrikk | ||
|Flere fabrikkbygninger tilhørende [[Thunes mekaniske Værksted]]. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler. | |Flere fabrikkbygninger tilhørende [[Thunes mekaniske Værksted]]. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler. | ||
|[[Fil:Thunes mek verksted - Jens Wang.png| | |[[Fil:Thunes mek verksted - Jens Wang.png|150px]] | ||
|- | |- | ||
|131 | |131 | ||
Linje 622: | Linje 641: | ||
| | | | ||
|[[Ridehuset (Oslo)|Ridehuset]], ark. [[Eindride Slaatto]]. Nedlagt 2003, gjenåpna på [[Bygdøy kongsgård]] i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011. | |[[Ridehuset (Oslo)|Ridehuset]], ark. [[Eindride Slaatto]]. Nedlagt 2003, gjenåpna på [[Bygdøy kongsgård]] i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 131.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 131.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|134 | |134 | ||
Linje 658: | Linje 677: | ||
|Utstillings- og serveringslokaler | |Utstillings- og serveringslokaler | ||
|Tidligere [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]]. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse. | |Tidligere [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]]. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse. | ||
|[[Fil:Sjølyst, varemesse - no-nb digifoto 20150107 00158 NB MIT FNR 20506 B.jpg| | |[[Fil:Sjølyst, varemesse - no-nb digifoto 20150107 00158 NB MIT FNR 20506 B.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|155 | |155 | ||
Linje 664: | Linje 683: | ||
|Løkkebygning | |Løkkebygning | ||
|[[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]], utskilt fra [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]] i 1813, våningshuset oppført samme år. | |[[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]], utskilt fra [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]] i 1813, våningshuset oppført samme år. | ||
|[[Fil:Sofienlund våningshuset.jpg| | |[[Fil:Sofienlund våningshuset.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|164 | |164 | ||
Linje 670: | Linje 689: | ||
|Løkkebygning | |Løkkebygning | ||
|[[Sølyst]], utskilt fra [[Øvre Bestum]]. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien. | |[[Sølyst]], utskilt fra [[Øvre Bestum]]. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien. | ||
|[[Fil:Sølyst Oslo.jpg| | |[[Fil:Sølyst Oslo.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|157 | |157 | ||
Linje 676: | Linje 695: | ||
|Stasjon | |Stasjon | ||
|[[Skøyen stasjon]], ark.: [[Georg Andreas Bull]]. | |[[Skøyen stasjon]], ark.: [[Georg Andreas Bull]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 157.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 157.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|175 | |175 | ||
Linje 682: | Linje 701: | ||
|Kontorbygg | |Kontorbygg | ||
|[[ÅLC-gården]], oppført for [[Åke Larson Construction]]. Ark. [[Niels Torp|Niels Torp A/S]]. | |[[ÅLC-gården]], oppført for [[Åke Larson Construction]]. Ark. [[Niels Torp|Niels Torp A/S]]. | ||
| | |||
|- | |||
|200 | |||
|1960-åra | |||
|Næringbygg | |||
|Her lå opprinnelig [[Kristiania Mørtelverk]] fra 1898 og fram til 1980-åra, nå ''H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø'' i verkets tidligere hovedbygning. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 695: | Linje 720: | ||
|[[Modernisme|Modernistisk]] kontorbygg. Ark. [[Arkitektene Lysaker Mølle]] v/ [[Geir Odd Målsnes]] og [[Arne Nyhus]]. Tidligere lå båtbyggeriene [[Maritim (Drammensveien 211)|Maritim]] her. | |[[Modernisme|Modernistisk]] kontorbygg. Ark. [[Arkitektene Lysaker Mølle]] v/ [[Geir Odd Målsnes]] og [[Arne Nyhus]]. Tidligere lå båtbyggeriene [[Maritim (Drammensveien 211)|Maritim]] her. | ||
| | | | ||
|- | |||
|217 | |||
|1970-åra | |||
|Gatekjøkken | |||
|[[Texburger]], et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge. | |||
|[[Fil:Texburger Drammensveien (7. juni 2021).jpg|150px]] | |||
|- | |- | ||
|225 | |225 | ||
Linje 700: | Linje 731: | ||
|Politistasjon | |Politistasjon | ||
|[[Vækerø politistasjon]]. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt [[Nils Knudsen Bay]]. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963. | |[[Vækerø politistasjon]]. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt [[Nils Knudsen Bay]]. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 225.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 225.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|227-229 | |227-229 | ||
Linje 706: | Linje 737: | ||
|Arbeiderboliger | |Arbeiderboliger | ||
|[[Vækerøstuene]], de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Senere verksted for brukskunstnere. [[Blå plaketter i Oslo|Blå plakett]]. | |[[Vækerøstuene]], de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Senere verksted for brukskunstnere. [[Blå plaketter i Oslo|Blå plakett]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 229 og 227.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 229 og 227.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|230 | |230 | ||
Linje 724: | Linje 755: | ||
|Gårdsbygninger | |Gårdsbygninger | ||
|Den tidl. stallen til [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], idag barnebage. | |Den tidl. stallen til [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], idag barnebage. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 256.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 256.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|258 | |258 | ||
Linje 730: | Linje 761: | ||
|Hovedbygning | |Hovedbygning | ||
|Hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]]. | |Hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 258.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 258.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|260 | |260 | ||
Linje 743: | Linje 774: | ||
|Administrasjonsbygg for [[Statoil]], var opprinnelig kontorer for [[Norsk Hydro]]s olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen. | |Administrasjonsbygg for [[Statoil]], var opprinnelig kontorer for [[Norsk Hydro]]s olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen. | ||
| | | | ||
|- | |||
|268-278 | |||
|1951-53 | |||
|Terrasseblokker | |||
|Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952<ref>Bonytt, vol 12 1952, nr 1, s 21</ref>. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953<ref>Morgenbladet 6.8.1953</ref>. [[Frantzebråtveien]] 1-11 inngår i bygningene. Ark. [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]], utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens [[Sachsen-Anhalt]] og i [[Berlin]] | |||
|[[Fil:Drammensveien 268-270, Frantzebråtveien 1-3.jpeg|150px]] | |||
|- | |- | ||
|280 | |280 | ||
Linje 748: | Linje 785: | ||
|Skole | |Skole | ||
|Tidligere husmannplassen, senere eiendommen [[Frantzebråten]], nå [[Sollerudstranda skole]]. Ark. [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. | |Tidligere husmannplassen, senere eiendommen [[Frantzebråten]], nå [[Sollerudstranda skole]]. Ark. [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 280.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 280.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|288 | |288 | ||
Linje 760: | Linje 797: | ||
|Hovedbygning | |Hovedbygning | ||
|Hovedbygningen på [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]], oppført etter tegninger av arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå [[Sollerudstranda skole]]. | |Hovedbygningen på [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]], oppført etter tegninger av arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå [[Sollerudstranda skole]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 290.jpg| | |[[Fil:Oslo, Drammensveien 290.jpg|150px]]<BR>[[Fil:Sollerud hovedbygning Gunnarsjaa 1980-åra OMu.F25535.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Drammensveien i Oslo går fra Solli plass til bygrensa ved Lysaker, og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til Drammen.
Fra 1852 til 1864 het dagens Stortingsgata Drammensveien. Traséen nedenfor Abelhaugen ble anlagt i 1865, og i 1879 fikk den navnet Drammensveien. Den gikk da fra Karl Johans gate (tidligere Ruseløkkveien). Fra Halvdan Svartes gate til Sjølystveien inngår gata i Ring 2, mens den fra Sjølyst til bygrensa er en del av Europavei 18.
Den delen av gateløpet som går fra Solli plass til Skøyen er prega av store villaer. Man finner og enkelte leiegårder, blant annet noen fra 1930-åra. Flere av villaene har blitt tatt i bruk som ambassader og konsulat; Drammensveien regnes gjerne som et av de viktigste ambassadestrøkene. Ved Skøyen ligger det en del industribygninger, og veien får over i motorveistandard som del av E18. Den opprinnelige villabebyggelsen langs veien er der helt borte, og er erstatta av moderne næringsbygg.
Eiendommer
Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om Henrik Ibsens gate, som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer.
Nr. | Oppført | Type | Historie/merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|
33 | 1820-åra | Byløkke | Tidl. løkka Bellevue, revet i forbindelse med oppføringen av Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i 1898, som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for Norsk Hydro. | |
35 | 1898 | Villa | Oppført for lege L. Schibbye, arkitekt Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkontor for Osram-Fabrikken fra 1958, senere et eiendomsselskap. | |
37 | 1895–1896 | Villa | Ark. Ove Ekman. | |
39 | 1896 | Villa | Oppført for grosserer Chr. Andersen, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Argentinas ambassade. | |
41 | 1907 | Villa | Villa Fredly, oppført for skipsreder Thomas Fredrik Olsen - kjent som Fred. Olsen. Arkitekt Ole Sverre, fikk Sundts premie 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for Oslobanken. Fra 2017 leiligheter. | |
42 | 1897 | Bygård | Henger sammen med Thomles gate 4–6, leiegården Sverregården (også kalt «Sverre-slottet») i nyrenessansestil. Oppført for byggmester Erik Olsen, arkitekt Ole Sverre. | |
43 | 1898 | Villa | Murvilla over to etasjer, arkitekt Ole Sverre. Oppført for grosserer Carl A. Høyer. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for IOGT. En periode Ungarns ambassade. | |
44 | 1935 | Kontor- og undervisningsbygning | Oppført for Det Norske Medicinske Selskab, arkitekter Thorvald og Henning Astrup på den tidligere løkkeeiendommen Petersborg. Fra 2014 arkitektkontor og NHH etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF. | |
44C | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Arkitekt Ole Sverre. | |
45 | 1898–1899 | Villa | Ark. Ove Ekman. | |
46A-B | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
46C | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
47 | 1890 | Bygård | Ark. Ove Ekman. | |
48 | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
49 | 1890 | Bygård | Ark. Ove Ekman. | |
50A | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
50B | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
50C | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
51 | 1894–1896 | Villa | Ark. Ove Ekman. Anders Olai Haneborg bodde her fra 1908 og til sin død i 1920. | |
52A | 1936 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
52B | 1932 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
52C | 1932 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
54A | Boligblokk | Funkisblokk. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt Peter Høier Holtermann. | ||
54B | 1937 | Boligblokk | Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst. | |
56 | Boligblokk | |||
56B | 1937 | Boligblokk | Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst. | |
60 | 1958–1960 | Kontorbygg | Oppført for Rikstrygdeverket, ark. F.S. Platou. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av Skanska Norge. Tidl. løkka Biebak. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010. | |
62 | 1898 | Bygård | Ark.: Carl Aaman, forretningslokaler i første etasje, boliger i de fire øvrige. | |
64–66 | 1890 | Bygård | Ark.: Henry Bucher, leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate. Uttrykket er senere noe forenklet. | |
65 | 1907 | Villa | Tidl. løkka Øvre Skillebekk. Villaen oppført av ark. Herman Backer. Tilhører Frankrikes ambassade (se nr. 69). | |
68 | 1898 | Bygård | Arkitekt Alfred Køhn | |
69 | 1891 | Villa | Frankrikes ambassade. Oppført i nybarokk stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og Christian Reuter. Fabrikkeier Hans Mustad bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910. | |
70 | 1932 | Leiegård | Arkitekter: Carl Michalsen og Eystein Michalsen | |
72 | 1900 | Bolig- og forretningsgård | Arkitekt: Ludwig Zapffe | |
74 | 1926 | Kontorbygning | Bygningen mot gata oppført for Den tyske legasjon, arkitekt Oscar Hoff. Nå Russlands ambassade. | |
74(B) | 1867 | Villa | Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som Søholm i 1857, arkitekt Wilhelm von Hanno, i dag ambassadørresidens. | |
78 | 1887 | Villa | Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført som løkkehus på Søeløkken for statsråd Hans Rasmus Astrup, ark. Herman Backer. | |
79 | 1859 | Oppr. løkkebygning | Løkka Frognæs fra 1812. Thomas Joh. Heftye kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage fra Drammensveien og til dagens Thomas Heftyes gate, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester Thomas Fearnley. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. | |
80 | 1910 | Villa | Oppført for grosserer Peter Arnoldus Petersen, ark. Hans Backer Fürst. Siden 1932 den franske ambassadørbolig. | |
80B | 1921 | Portnerboliger | To portnerboliger med pyramidetak, tilknytta 80D. | |
80D | 1918 | Villa | Oppført for skipsreder Rudolf Olsen, ark. Ole Sverre. Nå brasiliansk ambassadørbolig. | |
81 | før 1850 | Oppr. løkkeeiendom | Tidligere adresse til Tostrups løkke, se nr 89. | |
82 | 1930 | Villa | Oppført i nybarokk stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå Venezuelas ambassade og ambassadørbolig. Her lå tidl. Madam Juells løkke. | |
82B | 1928 | Leiegård | Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas | |
82C | 1899 | Villa | Oppført for grosserer Preuthen, ark. Henrik Nissen. Israels ambassade fram til 2000. | |
82D | 1928 | Leiegård | Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas | |
83 | 1891 | Villa | Trevilla i sveitserstil oppført for tømmermester Bernt Hansen, ark. Kristen Rivertz. Ombygd til kontorer 1956. | |
84 | 1992 | Bygård | Oppført for Skarpsno eldreboliger, ark. Selvaagbygg. | |
87 | 1893 | Villa | Oppført for grosserer A. Semb, ark. Bernhard Steckmest. Nå egyptisk ambassadørbolig. | |
88B | 1900–1902 | Bygård | Oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen, ark. Herman Backer. Hjørnetårn mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved Arnstein Arneberg. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |
88C | 1901 | Villa | Oppført for vingrosserer Alfred Larsen, ark. Herman Major Backer. Ombygd til kontorer 1951, senere Sør-Afrikas ambassade. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |
88E | 1926 | Villa | Nyklassisistisk villa oppført for grosserer Fritjof Larsen, ark. Lars Backer og Ole Øvergaard. Sundts premie 1926. Nå Irans ambassade. | |
89 | 1912 | Villa | Oppført for fabrikkeier Knut K. Heje, ark. Ole Sverre. Sundts premie samme år. Siden 1954 Portugals ambassade og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til Tostrups løkke. | |
89B | Bygård | |||
90A | 1917 | Villa | Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. Hans Backer Fürst. Nå Egypts ambassade. | |
93 | 1937 | Leiegårder | Tidl. løkka Frihedslyst. Leiegårder oppført 1937, ark. A. Vejre. | |
95 | 1919 | Villaleiegård | Hjørnegård mot C. A. Pihls gate i to fulle etasjer, samt et høyt valmet mansardtak, oppført i nordisk nybarokk-stil, arkitekt Hans Backer Fürst. | |
96G | 1918–1919 | Villa | Oppført for direktør Amundsen, ark. C.H. Magnus. Ombygd til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsorservice. Totaltrenovert og ombygd til leiligheter 2006–2007. | |
97 | 1923 | Næringsbygg | Oppført som hotell, ark. Morten Wagle. Fra 1978 Bilbransjens Hus. | |
97B | 1927 | Bygård | Ark. R. Johnsen. | |
98 | Bygård | |||
99 | 1875/1903 | Villa | Oppført for grosserer Louis Samson, ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. Halfdan Berle. Endringer 1910, ark. Henrik Bull. Fra 1941 til 1945 Germanische Leitstelle in Norwegen. Representasjonsvilla for Aschehoug & Co.. Spisesal dekorert av Eilif Petersen. | |
102B | 1896 | Bygård | Ark. Kristen Rivertz. | |
102C | 1878 | Bygård | Ark. Johan Fredrich Lühr | |
102E | 1994 | Park | Parken Frøyas Have. | |
102H | 1899 | Villa | Ark. I.O. Hjorth, tegnet som egen bolig. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet Bergesen d.y.. I dag Saudi-Arabias ambassade. | |
103A-B | Bygård | |||
103C | 1917 | Villa | Oppført for direktør Wiborg, ark. Borthen & Brantzeg. Nå Belgias ambassade. | |
103D | 1917 | Villa | Ark. Borthen & Brantzeg | |
104A–B | 1891 | Villa | Oppført for teatermaler Jens Wang, om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006. | |
104C–D | 1929 | Villa | Arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
104H–J | 1929 | Bolighus | Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
104K–L | 1929 | Bolighus | Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
105 | 1917 | Villa | Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. E.W. Glosimodt. Nybarokk. Under andre verdenskrig kontorer for Regiment Nordland, Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. Senere Jugoslavias ambassade, så Serbias ambassade, nå Bosnia-Hercegovinas ambassade. | |
106 | 1895/1925 | Villa | Tidl. løkka Frognerhaug. Villa oppført 1895 v/ ark. H.M. Backer. Ombygging 1925 v/ Arnstein Arneberg. Kontorer for rederiet Bergesen d.y. en periode, så hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956. | |
107 | Tidligere villaen Heia. | |||
108B | 1967 | Bygård | Ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger. | |
110 | 1932 | Rekkehus | Ark. Nicolai Beer. | |
110B | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110C | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110D | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110E | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110F | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110G | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110H | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110J | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110M | Villa | |||
111B | Villa | Tidl. løkka Fredriksberg. 1973-90 DDRs ambassade i Norge, nå tysk-norsk handelskammer. | ||
112 | omkr. 1932 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer. | |
112B | 1918 | Villa | Klosterborg, oppført for skipsreder N. C. Evensen, senere selskapslokale. | |
113 | 1935 | Boligblokk | Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
115 | 1935 | Boligblokk | Treetasjes funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold. | |
116B | 1936 | Leiegård | Leiegård i funksjonalisme med 40 leiligheter. Tildelt Sundts premie. Ark. Ragnar Nilsen. | |
116C | 1936 | Boligblokk | Ark. Ragnar Nilsen. | |
117 | 1941 | Bygård | Treetasjes leiegård, ark. Ernst Torp & Leif Torp. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i Milorg under andre verdenskrig. Tor Stenersen og Martin Olsen ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk. | |
118 | 1921 | Transformatorstasjon | Skøyen transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup | |
118(B) | tidlig 1800-tall | Løkkebygning | Schæfferstuen. | |
119 | 1941 | Boligblokk | Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
123 | 2000 | Kontorbygg | Oppført for Gustav Thrane Steen, ark. Kritt Arkitekter. | |
126 | Den palestinske delegasjonen i Oslo har tilhold her. | |||
126B | Guatemalas ambassade. | |||
128 | 1918 | Vaktstue | Vaktstue tilhørende Thunes mekaniske Værksted. | |
130 | 1902 / 1918 | Fabrikk | Flere fabrikkbygninger tilhørende Thunes mekaniske Værksted. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler. | |
131 | 1929 | Ridehuset, ark. Eindride Slaatto. Nedlagt 2003, gjenåpna på Bygdøy kongsgård i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011. | ||
134 | 2006 | Kontorbygg | Oppført for Høegh Eiendom, ark. Tore Witzøe. | |
144-146 | 1993 | Næringsbygg | Skøyen Telehus, ark. Eivind Eriksen. Hafslund Energi har hovedkontor i nr. 144. | |
145 | 1995 | Kontorbygg | Skøyen Atrium, oppført for Møller Investor. Ark. Lund og Slaatto Arkitekter. | |
147 | 1999 | Kontorbygg | Oppført for Møller-gruppen i forlengelse av nr. 145. Tidligere på eiendommen Tennishallen, ark. Lars Backer, som ble oppført 1929 og revet 1999. | |
149 | 1990 | Kontorbygg | Hovedkontor for Esso, ark. Arniforum v/ Arnstein W. Friling. | |
154 | 1962 | Utstillings- og serveringslokaler | Tidligere Norges Varemesse. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse. | |
155 | 1813 | Løkkebygning | Sofienlund, utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år. | |
164 | 1842 | Løkkebygning | Sølyst, utskilt fra Øvre Bestum. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien. | |
157 | 1917 / 1983 | Stasjon | Skøyen stasjon, ark.: Georg Andreas Bull. | |
175 | 1987 | Kontorbygg | ÅLC-gården, oppført for Åke Larson Construction. Ark. Niels Torp A/S. | |
200 | 1960-åra | Næringbygg | Her lå opprinnelig Kristiania Mørtelverk fra 1898 og fram til 1980-åra, nå H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø i verkets tidligere hovedbygning. | |
210 | 1935 | Båthus | Oslo Kajakklubbs lokaler. Ark. Sigmund Brænne. | |
211-213 | 1995 | Kontorbygg | Modernistisk kontorbygg. Ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus. Tidligere lå båtbyggeriene Maritim her. | |
217 | 1970-åra | Gatekjøkken | Texburger, et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge. | |
225 | 1892 | Politistasjon | Vækerø politistasjon. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt Nils Knudsen Bay. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963. | |
227-229 | 1780–1800 | Arbeiderboliger | Vækerøstuene, de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra Vækerø. Senere verksted for brukskunstnere. Blå plakett. | |
230 | Løvenskiold-Vækerø. | |||
250 | Vækerø. Gravrøys fra jernalderen på eiendommen. | |||
256 | 1700-tallet / 1880 | Gårdsbygninger | Den tidl. stallen til Vækerø, idag barnebage. | |
258 | 1880 | Hovedbygning | Hovedbygningen på Vækerø, ark. Heinrich Ernst Schirmer. | |
260 | Kontorbygg | Hovedkontor for Norsk Hydro, ark. Eliassen & Lambert-Nilssen Arkitekter. | ||
264 | 1985/1987 | Kontorbygg | Administrasjonsbygg for Statoil, var opprinnelig kontorer for Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen. | |
268-278 | 1951-53 | Terrasseblokker | Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952[1]. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953[2]. Frantzebråtveien 1-11 inngår i bygningene. Ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik, utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens Sachsen-Anhalt og i Berlin | |
280 | 1890/1930 | Skole | Tidligere husmannplassen, senere eiendommen Frantzebråten, nå Sollerudstranda skole. Ark. Harald Olsen. | |
288 | 1991 | Kontorbygg | Oppført for Gjensidige forsikring, ark. Petter Bogen Arkitektkontor. Stor bygning som har vært svært omstridt på grunn av plassering og omfang. Tidligere lå villa Ladehaugen her, oppført 1919 for dir. A. Petersson ved Lysaker Chemiske Fabrik, ark. Arnstein Arneberg. Villaen revet 1989, og knausen den sto på sprengt vekk. | |
290 | 1871 | Hovedbygning | Hovedbygningen på Sollerud, oppført etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå Sollerudstranda skole. |
Referanser
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Drammensveien (Oslo) på Wikipedia på bokmål og riksmål