Drapet på Bratterud i Lårdal i 1815

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre I den lille bygda Eidsborg i Lårdal i Telemark, på gården Bratterud, skjedde det i 1815 et brutalt drap. Saken er godt dokumentert i rettsaken som fulgte.

Hvem som bodde på gården

På Bratterud bodde Tarje Olsen og kona Signe Halvorsdatter. De hadde fått fem barn sammen, hvor fire av dem fortsatt levde i 1815. Signe var døpt i 1787 og Tarje i 1767, og han var altså rundt 20 år eldre enn henne. Foreldrene hennes var Gunnild Olsdatter og Halvor Tollefsen og Signe hadde vokst opp hos besteforeldrene sine. Faren til Tarje var Ole Christensen Bratterud. Ved dåpen til Tarje står det ikke innført navn på moren, men faren giftet seg med Hæge Gundersdatter 23. oktober 1757.

Signe hadde opprinnelig vært i tjeneste hos Tarje og ble gravid med hans barn. De hadde derfor giftet seg i Eidsborg stavkirke i 1806. På gården Bratterud bodde også moren til Signe som var enke og Tarjes søster. I august 1815 begynte den tidligere soldaten Ole Johnsen Faalehefte å jobbe på gården.

Ekteskapet mellom Signe og Tarje

I oktober 1815 forsvant Tarje Olsen sporløst. Det ble lett høyt og lavt, inkludert i elva Stor-Åen som rant rett nedenfor gården Bratterud. Det ble spekulert i hva som hadde skjedd med Tarje, og en av teoriene var at han hadde tatt livet sitt. Natten Tarje forsvant hadde han imidlertid levert de tre eldste barna på naboplassen og Tarje hadde bedt naboen om å ha barna hos seg, fordi han fryktet at Signe skulle skamslå dem. Naboen fulgte barna hjem til Bratterud dagen etter, men Tarje var ikke hjemme. På gården møtte han tjenestegutten Ole Johnsen som fortalte at ekteparet hadde kranglet og Tarje hadde beskyldt Signe for å være utro. Han fortalte også at Tarje hadde reist fordi han ønsket å skilles. Ekteskapet mellom Signe og Tarje skal ifølge kildene ikke ha vært av de lykkeligste. Signe skal ha vært ualmindelig vakker, men hun var også kjent for å være glad i å drikke og at temperamentet og oppførselen da endret seg til det verre.

For å finne ut hva som hadde skjedd med Tarje ble det satt i gang undersøkelsesforhør på lensmannsgården i Lårdal i desember. Den første som ble tatt inn til forhør var kona Signe. Hun innrømmet med en gang at hun hadde vært utro med tjenestegutten Ole Johnsen. ”Ledet ved Satans Magt og Forførerens Fristende overtalelser” hadde hun flere ganger hatt samleie med Ole Johnsen. De hadde begynt å planlegge drapet på Tarje, og Ole skal ha ønsket å gifte seg med Signe og at hun skulle arve gården. Ole Johnsen ble også kalt inn til forhør, og gjennom deres forklaringer får man et innblikk i hva som skal ha skjedd natta Tarje forsvant.

Drapsnatta

Signe, Ole og Tarje satt kvelden 25. oktober sammen og drakk brennevin som Ole hadde hentet. Tidligere på dagen hadde Signe kommet fra et selskap hos svogeren til Tarje. På vei hjem fra selskapet møtte Signe Ole, og hun skal ha fortalt han at Tarje hadde slått henne. Ole forklarte at dette var tungt å høre og tanken på å ta livet av Tarje fikk ny giv. Da de tre på kvelden den 25. oktober satt og drakk sammen, skal Tarje ha blitt veldig sint på Signe og anklaget henne for å være utro uten å navngi med hvem. Tarje tok beslutningen om å reise til sognepresten for å starte prosessen med og søke skilsmisse. Han fant frem hesten og lagde i stand en fakkel og tok med de tre eldste barna til naboplassen. Tarje kom deretter tilbake. De eneste på gården var Ole, Tarje og Signe, i tillegg til Tarje og Signes yngste barn som bare var et og et halvt år. Tarje satt på en krakk ved skorsteinen da Ole angrep. Han tok opp øksa som Tarje hadde brukt i skogen, og han ga Tarje et drøyt slag i bakhodet med bakenden av øksa. Tarje datt død til gulvet. For å være sikker på at Tarje var død ga Ole han også et slag over brystet. Eneste vitne til drapet var Signe som skal ha begynt å gråte og kastet seg på senga. Ole ble grepet av en drepende samvittighet på grunn av Signes reaksjon. Nå var det Signes tur til å trøste han og hun ba Ole om å legge seg i sengen med henne.

Ole innrømmet drapet med en gang under forhørene på lensmannsgården og forklarte også hvordan de hadde kvittet seg med liket til Tarje. Dagen etter drapet, tok Ole liket av Tarje med seg ut og la den over hesten som Tarje natten før hadde funnet frem. Da Ole kom frem til pynten av fjellet som lå nedenfor Bratterudgården tok han liket av hesteryggen og rullet det ut over berget og ut i Stor-Åen. Han dro tilbake til gården og begynte å vaske bort blodet og Signe og Ole pratet ikke mer om hva som hadde skjedd. Etter hvert hadde ryktene om de to skulle være Tarjes ”banemenn” begynt å gå i bygden, og selv Ole hadde hørt disse ryktene. Signe og Ole fortsatte begge å bo på Bratterud, men Ole skal etter drapet ha brukt vold og makt mot henne og voldtatt henne forklarte Signe. Samvittigheten skal ha tynget Signe og på reisen til undersøkelsesforhøret skal Signe ha sagt rett ut til Ole at hun ville innrømme hva som hadde skjedd med Tarje.

Søket etter Tarje forsatte. Det ble funnet noen få spor ved elva Stor-Åen, blant annet hår og små rester fra klærne hans. Det var også slepemerker ved fjellet ovenfor elva, hvor de trodde at Tarje hadde blitt sluppet ned. Etter innrømmelsene reiste flere til Bratterud for å undersøke om de kunne finne spor av drapet i huset, og det ble der funnet blodspor på vegger, gulv, dør og sengestolpe.

Vitneforklaringene

Ryktene hadde gått i bygda, men nå var det bekreftet at det var Ole og Signe som stod bak drapet på Tarje. Andre vitnene ble forhørt og de kunne bekrefte både det ene og andre om Signe som langt fra var positivt. Moren til Signe bekreftet at ekteskapet mellom Tarje og Signe ikke var lykkelig, men at Signe ofte gråt over mannen som var borte. Broren til Tarje forklarte om Signe om at hun var "haard og strie af gemytt og natur". Signe ble også beskrevet som ikke særlig flink i husarbeid, lat og også ukjærlig mot barna sine. Selv den eldste datteren til Signe og Tarje, Hege som var 9 år, måtte bekrefte en del av morens uheldige egenskaper og hadde flere ganger sett moren sin så full at hun ikke klarte å stå på beina. Hege hadde også sett Ole tørke opp blod på stuedøre med en gammel strieskjorte, dagen etter drapet.

Tarje fikk et helt annet skussmål enn Signe og ble beskrevet som en "strevsom, flittig og edruelig mann, god mod sine kone og barn".

Mens rettsprosesen fortsatte ble det klart at Signe var gravid igjen. Signe bedyret at det var Tarjes barn og at hun allerede var gravid første gang hun hadde hatt samleie med Ole. 21. juni 1816 ble datteren Anne født, og i kirkeboka er det Signe og Tarje som står oppført som foreldre.

Dommene

Signe ble satt i arrest hos lensmannen i Lårdal, mens Ole satt i arrest i Fredriksvern. Siden han var soldat foregikk hans sak ved krigsretten. Saken til Signe ble ført hos Øvre Telemark vestfjellske sorenskriveri. 22. juli 1816 falt dommen mot Signe. Hun ble dømt til livstid på stiftets tukthus. Signe kom til Kristiansand tukthus februar 1817 og der satt hun til hun døde i 1837. For Ole dels ble det satt krigsrett i januar 1816 ved Fredriksvern. Mai 1816 ble det avsagt dødsdom. Den 12. oktober ble Ole Johnsen henrettet ved halshugging. Skarpretter var August Anton Lædel.

Ettermæle

Historien om drapet på Bratterud var imidlertid ikke glemt og i 1949 ble det av Tone Aarak skrevet en kriminalroman om det som skjedde, Framand kar kjem til gards. Saken kom også opp igjen i Østlandsposten i 2011 da det ble funnet begravd et hodeløst lik i Stavern.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Aarak, Tone: Framand kar kjem til gards. Oslo 1949.