Skribenter
53 321
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Egge]] har mange historiske minner, der de fleste er funnet på toppen av åsen. [[Egge gård]] har vært høvdingsete med betydelig makt. Det er rimelig å tro at det har vært bosetning og naust og båter gjennom mer enn tusen år i den lune vika i Eggebogen. Etter ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' er opphavet gammelnorsk bugr som betød «bog, bukt, krok». | [[Egge]] har mange historiske minner, der de fleste er funnet på toppen av åsen. [[Egge gård]] har vært høvdingsete med betydelig makt. Det er rimelig å tro at det har vært bosetning og naust og båter gjennom mer enn tusen år i den lune vika i Eggebogen. Etter ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' er opphavet gammelnorsk bugr som betød «bog, bukt, krok». | ||
[[Fil:Eggebogen 1930-åra.jpg|miniatyr|Eggebogen 1930-åra: Sagbruksområdet i [[Eggebogen]]. Jernbanelinja - sidesporet fra [[Hell-Sunnan-banen]] ([[Nordlandsbanen]]) går helt fram til [[Bogakaia]]. «Baillbua» - opplagringsskur for tremasseballene fra [[Helge-Rein-By Brug]] er framtredende og trelast ligger spredt omkring. Grustaket ovafor veien ble benyttet av [[Statens vegvesen]], som fyllmasse til nye veger i området. Vinterstid var området et populært vintersportssted for barn: Hoppbakker med unnarenn over vegen.]] | [[Fil:Eggebogen 1930-åra.jpg|miniatyr|Eggebogen 1930-åra: Sagbruksområdet i [[Eggebogen]]. Jernbanelinja - sidesporet fra [[Hell-Sunnan-banen]] ([[Nordlandsbanen]]) går helt fram til [[Bogakaia]]. «Baillbua» - opplagringsskur for tremasseballene fra [[Helge-Rein-By Brug]] er framtredende og trelast ligger spredt omkring. Grustaket ovafor veien ble benyttet av [[Statens vegvesen]], som fyllmasse til nye veger i området. Vinterstid var området et populært vintersportssted for barn: Hoppbakker med unnarenn over vegen.]] | ||
== Trelast == | == Trelast og småbåthavn == | ||
Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold. | Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold. | ||
[[Fil:Eggebogen 1949.jpg|miniatyr|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]] | [[Fil:Eggebogen 1949.jpg|miniatyr|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]] | ||