Egil Haanshus: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
|||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Han tok eksamen som arkitekt fra [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]] i 1917. Han var deretter medarbeider hos arkitektene [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]] ved oppførelsen av [[Den norske Amerikalinje]]s administrasjonsbygning på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Kristiania i tiden 1917 til 1919. | Han tok eksamen som arkitekt fra [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]] i 1917. Han var deretter medarbeider hos arkitektene [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]] ved oppførelsen av [[Den norske Amerikalinje]]s administrasjonsbygning på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Kristiania i tiden 1917 til 1919. | ||
Han åpnet i 1925 eget arkitektkontor i Oslo, i årene 1953 til 1966 sammen med sønnen Jonas Gill Haanshus, under navnet Haanshus og Haanshus. | |||
Sammen med [[Nicolai Beer]] vant han konkurransen om regulering og bebyggelse for ''Bislet Byggeselskap'' i Oslo (1923). | |||
== Arbeider == | == Arbeider == |
Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 21:18
Egil Haanshus (født 27. april 1893 i Østre Aker, død 10. august 1973 i Bærum) var arkitekt.
Bakgrunn
Haanshus var født i Østre Aker som sønn av jurist og byråsjef i Statistisk sentralbyrå, Jonas Albert Gill Haanshus (1864–1926) og sangpedagog Hulda Marie «Lulle» Mortensen (1869–1942). Han hadde en eldre bror og to yngre søstre.
Ved folketellingen i 1900 er familien regisert i Inkognito terrasse 7 i Kristiania.
Ved folketellingen i 1910 er han regisert som «Teknikkerelev» og boende på fru Lina Beyers pensjonat i Smaastrandsgaten 8 i Bergen. Dette kan tyde på at han var elev ved Bergen tekniske skole på denne tiden. Slik utdanning var nødvendig for å ta arkitektpåbygging i utlandet på den tiden.
Han ble 4. juni 1938 gift i Gamle Aker kirke i Oslo med Kirsten Petersen, datter av senere biskop i Stavanger Jacob Christian Petersen.
Virke
Han tok eksamen som arkitekt fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1917. Han var deretter medarbeider hos arkitektene Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen ved oppførelsen av Den norske Amerikalinjes administrasjonsbygning på Jernbanetorget i Kristiania i tiden 1917 til 1919.
Han åpnet i 1925 eget arkitektkontor i Oslo, i årene 1953 til 1966 sammen med sønnen Jonas Gill Haanshus, under navnet Haanshus og Haanshus.
Sammen med Nicolai Beer vant han konkurransen om regulering og bebyggelse for Bislet Byggeselskap i Oslo (1923).
Arbeider
- Egersund kirke, sammen med Ulrik Hendriksen, restaurering (1923- ca. 1940)
- Sokndal kirke, sammen med Ulrik Hendriksen, restaurering (1928 og 1962)
- Frognerveien 37-37B, tomannsboliger (1929)
- Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Nicolai Beer (1929-1933), med adressene
- Benneches gate 6
- Colletts gate 5-7
- Laura Gundersens gate 1 og 2B
- Louises gate 2-14 og 9
- Sofies gate 23-51 og 46-64B
- Thereses gate 50-52
- Hafrsfjordgata 24 og 26, leiegårder (1929)
- Kjølberggata 1, leiegård (1929)
- Nobels gate 20 og 22, leiegårder (1929)
- Bygdøy allé 73, leiegård (1932)
- Gruegata 23, leiegård (1933)
- Nobels gate 2-2B, rekkehus (1933)
- Feddersens gate 6, leiegård (1933-1934)
- Cort Adelers gate 12, leiegård (1934-1935)
- Elisenbergveien 35, leiegård (1935)
- Dunkers gate 3, leiegård (1935)
- Sorgenfrigata 10, leiegård (1936)
- Storgata 33 sammen med G. H. Halvorsen, forretningsgård (1938)
- Akersgata 8, forretningsgård (1938)
- Skippergata 17/ Dronningens gate 16, forretningsgård (1938-1940)
- Dronningens gate 14, forretningsgård (1939)
- Louises gate 11, leiegård (1940)
- Christies gate 38-44, barnehjem, daghjem, m.m. (1951-1952)
Galleri
Kilder
- Egil Haanshus i Norsk kunstnerleksikon
- Egil Haanshus i Hvem er hvem 1948, ss. 252-253
- Egil Haanshus i Historisk befolkningsregister
- «For offervilje og sjømannsdåd. Sjømennenes minnehall gjennom 70 år» (omtale og bilde av Haanshus, som var med i arkitektjuryen for Minnehallens oppførelse). Utg. Komiteen. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.