Egil Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Egil Olaf Hartmann''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. | <onlyinclude>{{thumb|Hartmann.jpg|Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.}} | ||
'''[[Egil Hartmann|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]]. | |||
Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]] | Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomles]] ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket». | ||
Sammen med | Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater. | ||
Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt | Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere [[Statsarkivet i Oslo]]. | ||
Hartmann skrev | Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen ''Forbundet''. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet ''Vidar'', ''Folkebladet'', ''[[Aftenposten]]'' og ''Framskridt''. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i [[Morgenbladet]]. Han var også redaktør av vittighetsbladet ''[[Korsaren]]'' 1894-1903. </onlyinclude> | ||
To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann («Sfinx»). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*''Norsk biografisk leksikon''. 1931 | *''Norsk biografisk leksikon''. 1931 | ||
* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945) | * Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945) | ||
* [[Harald Hals (1934-)|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995) | * [[Harald Hals (1934-)|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995) | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{folketelling|pf01038107000169|Egil Olaf Hartmann|1865|Larvik prestegjeld}} | |||
* {{folketelling|pf01052443005059|Egil Hartmann|1875|Tromsø prestegjeld}} | |||
* {{folketelling|pf01053278007385|Egil Olaf Hartmann|1885|Skien kjøpstad}} | |||
* {{folketelling|pf01037045043662|Egil Hartmann|1900|Kristiania kjøpstad}} | |||
* {{hbr1-1|pf01037045043662|Egil Hartmann}}. | |||
{{SAO 2014}} | |||
{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}} | {{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}} | ||
[[Kategori:Fødsler i 1859]] | [[Kategori:Fødsler i 1859]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1906]] | [[Kategori:Dødsfall i 1906]] | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Arkivarer]] | [[Kategori:Arkivarer]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2023 kl. 17:09
Egil Olaf Hartmann (født 1. april 1859 i Larvik, død 3. november 1906 i Kristiania) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i Buggegården i Larvik sammen med søsteren Edle Hartmann som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor Christian Frederik Michelet. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø, og flyttet så videre til Skien.
Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i Riksarkivet i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega Erik Andreas Thomles ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket». Sammen med Thomle og arkivar Stian Herlofsen Finne-Grønn startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater. Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere Statsarkivet i Oslo.
Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen Forbundet. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet Vidar, Folkebladet, Aftenposten og Framskridt. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i Morgenbladet. Han var også redaktør av vittighetsbladet Korsaren 1894-1903.
To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen Blink; fra dagliglivets psykologi av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann («Sfinx»).
Kilder
- Norsk biografisk leksikon. 1931
- Fabritius, Albert et al.: Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945 (København, 1945)
- Harald Hals et al: Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995 (Oslo, 1995)
Eksterne lenker
- Egil Olaf Hartmann i folketelling 1865 for Larvik prestegjeld fra Digitalarkivet
- Egil Hartmann i folketelling 1875 for Tromsø prestegjeld fra Digitalarkivet
- Egil Olaf Hartmann i folketelling 1885 for Skien kjøpstad fra Digitalarkivet
- Egil Hartmann i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Egil Hartmann i Historisk befolkningsregister.
|
Egil Hartmann er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |