Egil Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Egil Olaf Hartmann''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. | <onlyinclude>'''Egil Olaf Hartmann''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. | ||
Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han | Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for ”Stiftsarkiverne”, Thomle hadde ”De ældre Centralarkiver” og Christopher Brinchmann hadde ” De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket”. | ||
Sammen med [[Thomle]] og arkivar [[Stian Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater. | |||
Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt ”Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver”, senere [[Statsarkivet i Oslo]]. | |||
Hartmann skrev mye i aviser og tidsskrifter fra midten av 1880-årene og var fast medarbeider i [[Morgenbladet]] i årene 1890-1904. Han var redaktør for vittighetsbladet ''Korsaren'' 1894-1903. </onlyinclude> | |||
Hartmann døde ugift i 1906 og søsteren Edle Hartmann, som også var journalist og forfatter, ga ut en del av hans etterlatte artikler under tittelen ''Blink fra dagliglivets psykologi'' i 1908. | Hartmann døde ugift i 1906 og søsteren Edle Hartmann, som også var journalist og forfatter, ga ut en del av hans etterlatte artikler under tittelen ''Blink fra dagliglivets psykologi'' i 1908. | ||
Sideversjonen fra 12. jun. 2014 kl. 08:47
Egil Olaf Hartmann (født 1. april 1859 i Larvik, død 3. november 1906 i Kristiania) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i Buggegården i Larvik sammen med søsteren Edle Hartmann som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet.
Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i Riksarkivet i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega Erik Andreas Thomles ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for ”Stiftsarkiverne”, Thomle hadde ”De ældre Centralarkiver” og Christopher Brinchmann hadde ” De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket”. Sammen med Thomle og arkivar Stian Finne-Grønn startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater. Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt ”Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver”, senere Statsarkivet i Oslo.
Hartmann skrev mye i aviser og tidsskrifter fra midten av 1880-årene og var fast medarbeider i Morgenbladet i årene 1890-1904. Han var redaktør for vittighetsbladet Korsaren 1894-1903.
Hartmann døde ugift i 1906 og søsteren Edle Hartmann, som også var journalist og forfatter, ga ut en del av hans etterlatte artikler under tittelen Blink fra dagliglivets psykologi i 1908.
Kilder
- Norsk biografisk leksikon. 1931
- Fabritius, Albert et al.: Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945 (København, 1945)
- Harald Hals et al: Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995 (Oslo, 1995)