Eikeren: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kommunesammenslåing, etc.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks innsjø | {{Infoboks innsjø | ||
| navn = Eikeren | | navn = Eikeren | ||
| bilde = Eikern01.jpg | | bilde = Eikern01.jpg | ||
| bildetekst = {{byline| | | bildetekst = {{byline|Rune A Karlsen|2008}} | ||
| altnavn = Eikern | | altnavn = Eikern | ||
| areal = 27,02 km² | | areal = 27,02 km² | ||
Linje 19: | Linje 18: | ||
Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning. | Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning. | ||
{{thumb|Eikern.jpg|Eikern. Illustrasjon ved Harry Wad.|2008}} | |||
Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | ||
[[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Linje 43: | Linje 41: | ||
<br /> | <br /> | ||
[[Kategori:Hof kommune]] | [[Kategori:Hof (Vestfold)]] | ||
[[Kategori:Holmestrand kommune]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] |
Sideversjonen fra 20. des. 2017 kl. 13:50
Eikeren | |
---|---|
Basisopplysninger | |
Bildetekst: | Foto: Rune A Karlsen (2008).
|
Alt. navn: | Eikern |
Areal: | 27,02 km² |
Høyde: | 19 moh. |
Vassdrag: | Vestfosselva/Drammensvassdraget |
Kommune: | Øvre Eiker, Hof |
Fylke: | Buskerud, Vestfold |
Koordinat: | 59°39′59″ N 9°54′44″ Ø |
Eikeren eller Eikern er en innsjø som delvis ligger i Øvre Eiker i Buskerud og delvis i Hof i Vestfold. Eikeren drenerer vann fra Hof og deler av Botne og Re samt deler av Øvre Eiker via Fiskumvannet og Vestfosselva ut i Drammenselva.
Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.
Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.
Det viktigste tilløpet kommer fra Bergsvannet, som renner inn i sørenden av Eikeren ved Eidsfoss. Andre tilløp er Hakavikvassdraget og Gunhildrudbekken på vestsiden, samt Tryterudelva og Hamreelva på østsiden.
Nils Johnsen skriver om innsjøen: «Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.»[1]
Galleri
- Eikeren sett fra Eidsfoss sommeren 2014.Foto: Stig Rune Pedersen
- Eikeren sett fra Hakavik kraftverk våren 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
- ↑ Johnsen (1914),s.9
Kilder
Eikeren inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |