Eirik Ivarsson: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik ble sendt til klosteret St. Victor i Paris for å studere. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning.

Året etter at han ble biskop var Eirik med på vigslingen av Þorlákr Þórhallsson til biskop av Skålholt, som lå i den norske kirkeprovinsen. Øystein Erlendsson utpekte da Eirik som sin etterfølger. Da Øystein døde i [[1188]] ble Eirik valgt av de andre biskopene og stormenn i Bergen, men siden han allerede var biskop et annet sted måtte han ha dispensasjon fra paven for å forlate sitt bispesete og ta over erkesetet. Sommeren 1188 dro han derfor til paven for å få denne dispensasjonen og motta [[pallium|palliet]]. Vigslingen fant sted en gang før [[28. januar]] [[1189]], og han kom tilbake til Norge sommeren 1189.