Elise Fliflet: Forskjell mellom sideversjoner
(litt mer) |
(litt korrektur) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun var datter av sorenskriver [[Nils Fliflet]] (1838–1907) og Alhed f. Agersborg (1845–1932). Etter de første barneårene i Hamar der faren var overrettssakfører, flytta familien til [[Hjartdal]] i 1897 og [[Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri]] som Nils overtok. I [[folketellinga 1910|1910]] var Elise Fliflet blitt huslærer i [[Biri]] for sogneprest [[Hans Wraamann Domaas]]. | Hun var datter av sorenskriver [[Nils Fliflet]] (1838–1907) og Alhed f. Agersborg (1845–1932). Etter de første barneårene i Hamar der faren var overrettssakfører, flytta familien til [[Hjartdal]] i 1897 og [[Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri]] som Nils overtok. I [[folketellinga 1910|1910]] var Elise Fliflet blitt huslærer i [[Biri]] for sogneprest [[Hans Wraamann Domaas]]. | ||
I 1914 tok hun artium. Hun var en av 22 | I 1914 tok hun [[Eksamen artium|artium]]. Hun var en av 22 som ble preseterister dette året—hele 13 av dem var kvinner. I 1916 tok hun lærerprøven ved den kristelige [[Oslo Lærerskole]]. Hun ble så ansatt for et år ved [[Larvik kommunale høiere almenskole]], så ved [[Slemdal middelskole]]. I 1918 ble hun ansatt ved [[Gjøvik høyere skole|Gjøvik kommunale høiere almenskole]]. Hun ble under krigen arrestert 26. oktober 1943 for befatning med [[illegal avis]] og satt i [[Grini fangeleir]] fra 6. mars 1944 til 26. april 1945. | ||
I 1939 erklærte hun: «Mitt livssyn er det kristne. I politisk henseende er jeg konservativ». Hun var således delaktig i noe som het Gjøviks kristelige gymnasiastaftener fra 1930, og styremedlem i tre år i [[Gjøvik Borgerparti]] og medlem av [[Gjøvik skolestyre]]. Etter krigen, da Gjøvik Borgerparti var oppløst til fordel for de enkelte borgerlige partiene, fortsatte Fliflet i Høyre. Hun ble valgt til 2. vara for mjøsbyene (Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer) på [[Stortinget]] for perioden 1945–1949. Hun møtte på tinget i totalt 13 dager. | I 1939 erklærte hun: «Mitt livssyn er det kristne. I politisk henseende er jeg konservativ». Hun var således delaktig i noe som het Gjøviks kristelige gymnasiastaftener fra 1930, og styremedlem i tre år i [[Gjøvik Borgerparti]] og medlem av [[Gjøvik skolestyre]]. Etter krigen, da Gjøvik Borgerparti var oppløst til fordel for de enkelte borgerlige partiene, fortsatte Fliflet i Høyre. Hun ble valgt til 2. vara for mjøsbyene (Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer) på [[Stortinget]] for perioden 1945–1949. Hun møtte på tinget i totalt 13 dager. | ||
Fliflet sto også for en Gjøvik-sang, som ble til i en konkurranse i 1938, og ble tonesatt av [[Sigurd Islandsmoen]]. Da hun ble inkludert i ''Gyldendals store konversasjonsleksikon'' på 1970-tallet ble hun nevnt først og fremst som skribenten bak «en rekke dikt». | Fliflet sto også for en Gjøvik-sang, som ble til i en konkurranse i 1938, og ble tonesatt av [[Sigurd Islandsmoen]]. Da hun ble inkludert i ''Gyldendals store konversasjonsleksikon'' på 1970-tallet, ble hun nevnt først og fremst som skribenten bak «en rekke dikt». | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1893]] | [[Kategori:Fødsler i 1893]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1991]] | [[Kategori:Dødsfall i 1991]] |
Sideversjonen fra 19. jan. 2015 kl. 08:03
Elise Gabrielle Fliflet (født 30. mars 1893 i Hamar, død 31. desember 1991) var lærer og politiker (H).
Hun var datter av sorenskriver Nils Fliflet (1838–1907) og Alhed f. Agersborg (1845–1932). Etter de første barneårene i Hamar der faren var overrettssakfører, flytta familien til Hjartdal i 1897 og Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri som Nils overtok. I 1910 var Elise Fliflet blitt huslærer i Biri for sogneprest Hans Wraamann Domaas.
I 1914 tok hun artium. Hun var en av 22 som ble preseterister dette året—hele 13 av dem var kvinner. I 1916 tok hun lærerprøven ved den kristelige Oslo Lærerskole. Hun ble så ansatt for et år ved Larvik kommunale høiere almenskole, så ved Slemdal middelskole. I 1918 ble hun ansatt ved Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun ble under krigen arrestert 26. oktober 1943 for befatning med illegal avis og satt i Grini fangeleir fra 6. mars 1944 til 26. april 1945.
I 1939 erklærte hun: «Mitt livssyn er det kristne. I politisk henseende er jeg konservativ». Hun var således delaktig i noe som het Gjøviks kristelige gymnasiastaftener fra 1930, og styremedlem i tre år i Gjøvik Borgerparti og medlem av Gjøvik skolestyre. Etter krigen, da Gjøvik Borgerparti var oppløst til fordel for de enkelte borgerlige partiene, fortsatte Fliflet i Høyre. Hun ble valgt til 2. vara for mjøsbyene (Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer) på Stortinget for perioden 1945–1949. Hun møtte på tinget i totalt 13 dager.
Fliflet sto også for en Gjøvik-sang, som ble til i en konkurranse i 1938, og ble tonesatt av Sigurd Islandsmoen. Da hun ble inkludert i Gyldendals store konversasjonsleksikon på 1970-tallet, ble hun nevnt først og fremst som skribenten bak «en rekke dikt».
Kilder og litteratur
- Elise Fliflet i folketelling 1900 for Hjartdal herred fra Digitalarkivet
- Elise Fliflet i folketelling 1910 for Biri herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet, s. xli, 84
- Norsk fangeleksikon: Grinifangene, s. 360
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 376
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, bind 2 (1972), pl. 2063
- Fliflet, Nils, overrettssakfører (Statsarkivet i Hamar)
- Elise Fliflet, Stortinget.no