Ellingsrud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Ellingsrud er en gård som ligger helt nordøst i Oslo. Gården har gitt navn til området Ellingsrud. Gården er kjent fra middelalderen og var da krongods tilhørende Hovedøya | {{thumb|Ellingsrud ved Gamle Strømsvei A-20027 Uc 0001 165.jpg|Flyfoto av Ellingsrud gård.}} | ||
'''[[Ellingsrud (gård i Oslo)|Ellingsrud]]''' er en gård som ligger helt nordøst i [[Oslo]]. Gården har gitt navn til området [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]]. Gården er kjent fra middelalderen og var da krongods tilhørende [[Hovedøya kloster]]. Navnet er en sammensetning av ordene «Elling» og «rud»; «Elling» er et mannsnavn og sannsynligvis den første som ryddet gården, mens «rud» er et gammelnorsk ord som betyr rydning. | |||
Ellingsrud ble kjøpt av Even Steen i 1785 og han | Ellingsrud ble kjøpt av [[Even Steen]] i 1785, og han anla tegl- og mølleverk i den nærliggende [[Ellingsrudelva]]. Restene av dette kan fremdeles ses på angitte turstier i marka. Gården opplevde en storhetstid i denne perioden. Det kulminerte i at [[Valet til Riksforsamlinga 1814#Akershus amt|valget av representanter fra Akershus amt]] til riksforsamlingen på [[Eidsvollsforsamlingen|Eidsvoll]] i 1814 fant sted her. | ||
Ellingsrud hadde mange husmannsplasser, blant annet: Nuggerud, Bjørnsdret, Bråten, Mariholtet, Nuggerudengen, Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss | Ellingsrud hadde mange husmannsplasser, blant annet: Nuggerud, Bjørnsdret, Bråten, [[Mariholtet (Oslo)|Mariholtet]], Nuggerudengen, Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss. | ||
På gårdstomten er det funnet en tilhugget flintdolk fra steinalderen. I tillegg er det en gravrøys fra bronsealderen på Ellingsrudåsen. Dette i tillegg til at Ellingsrudelva som eneste Osloelv renner nordover, hvilket var svært positivt i gammel norsk folketro, tilsier at det har vært bosetning og aktivitet i området i lang tid. | På gårdstomten er det funnet en tilhugget flintdolk fra steinalderen.<ref>{{kulturminne|128685-1}}</ref> I tillegg er det en gravrøys fra bronsealderen på Ellingsrudåsen.<ref>{{kulturminne|21562-1}}</ref> Dette i tillegg til at Ellingsrudelva, som eneste Osloelv, renner nordover, hvilket var svært positivt i gammel norsk folketro, tilsier at det har vært bosetning og aktivitet i området i lang tid. | ||
{{artikkelkoord|59.93171|N|10.92205|Ø}} | |||
==Referanser== | |||
<references /> | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Alna]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. jun. 2021 kl. 19:54
Ellingsrud er en gård som ligger helt nordøst i Oslo. Gården har gitt navn til området Ellingsrud. Gården er kjent fra middelalderen og var da krongods tilhørende Hovedøya kloster. Navnet er en sammensetning av ordene «Elling» og «rud»; «Elling» er et mannsnavn og sannsynligvis den første som ryddet gården, mens «rud» er et gammelnorsk ord som betyr rydning.
Ellingsrud ble kjøpt av Even Steen i 1785, og han anla tegl- og mølleverk i den nærliggende Ellingsrudelva. Restene av dette kan fremdeles ses på angitte turstier i marka. Gården opplevde en storhetstid i denne perioden. Det kulminerte i at valget av representanter fra Akershus amt til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fant sted her.
Ellingsrud hadde mange husmannsplasser, blant annet: Nuggerud, Bjørnsdret, Bråten, Mariholtet, Nuggerudengen, Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss.
På gårdstomten er det funnet en tilhugget flintdolk fra steinalderen.[1] I tillegg er det en gravrøys fra bronsealderen på Ellingsrudåsen.[2] Dette i tillegg til at Ellingsrudelva, som eneste Osloelv, renner nordover, hvilket var svært positivt i gammel norsk folketro, tilsier at det har vært bosetning og aktivitet i området i lang tid.
Koordinater: 59.93171° N 10.92205° Ø
Referanser
- ↑ Ellingsrud (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ↑ Ellingsrud (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no